Ønsker bedre kunnskap om beste praksis for effektiv og dyrevelferdsmessig kontroll av lus

Lakselus er en vesentlig faktor for oppdrettsnæringen, den både regulerer videre vekst og er et problem for oppdrettet- og villfisk. Det brukes store ressurser på å forebygge og behandle mot lakselus, noe som ikke bare har økonomiske konsekvenser, men også at laksen lider under all håndteringen. Det er derfor både behov for bedre kunnskap om beste bruk av de metodene som finnes i dag, men også behov for test og dokumentasjon av mulige nye metoder. Derfor har FHF nå lyst ut forskningsmidler for å bidra til at bedriftene og næringen samlet kan utvikle dagens beste praksis for forebygging og kontroll av lakselus. Og ettersom skottelus også ser ut til å være et økende problem, er det ønskelig at også den inkluderes i forskningen.

Det pågår utviklingsløp for å utvikle semi- eller hellukkede merdløsninger, samt utvikling av anlegg hvor hele produksjonen foregår på land. Likevel vil næringen på kort- og sannsynligvis også lang sikt i vesentlig grad være basert på dagens teknologi med åpne merder. Næringen bruker i dag en rekke ulike metoder for å hindre lus i å finne frem til laksen. For eksempel brukes det luseskjørt og snorkelmerder, det testes ulike former for lusefeller, ferskvannslokk, undervannsfôring og mer. Brakklegging og sonering er også viktige tiltak i all sykdomskontroll, og vil ved riktig utforming og gjennomføring også kunne ha effekt som tiltak i en strategisk langsiktig lusekontroll. Med utlysningen som nå er lagt ut ønsker FHF også å bidra til at det kan gjennomføres grundige evalueringer av hva som kan være gunstig strategi i lusearbeidet, både lokalt og over større områder. Det er ønskelig å evaluere hva som er de beste metodene i ulike situasjoner, hvordan de tidsmessig bør benyttes i forhold til hver enkelt metode sine styrker og svakheter, og hva som ikke bør gjøres.  

Hvis likevel lusenivået når dit at avlusning er påkrevd, er det viktig å ha kunnskap om hvilken metode som er mest effektiv i ulike stadier av produksjonen/årstider. Det er et sterkt ønske at de metodene som brukes tar knekken på alle stadier av lus, både lakselus og skottelus, og at det foregår en oppsamling av lus som faller av. Det er også viktig at hvert anlegg bruker de metodene som finnes i dag på en slik måte at det i minst mulig grad bidrar til utvikling av resistent lus, og har minimal påvirkning på miljø. Næringen har uttalt at det i noen situasjoner er behov for nye akuttmetoder, som bare benyttes når det er strengt nødvendig fordi andre tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt, så det er ønske mer kunnskap også her.  

I tillegg til at metodene må være effektive er det viktig å huske på laksens ve og vel. Å sikre en god fiskevelferd med minst mulig håndtering av fisken er også et overordnet mål. Mange oppdrettere må i dag gjennomføre så mange behandlinger mot lakselus gjennom en produksjonssyklus at det høyst sannsynlig påvirker fiskevelferden til laksen negativt. Bedre kunnskap om og dokumentasjon av hvordan ulike avlusingsmetoder som bør benyttes for å sikre god fiskevelferd, er viktig. Dette vil kunne føre til en mer effektiv lusestrategi med redusert negativ innvirkning på fiskevelferd, og mindre risiko for rask resistensutvikling.

I den samme utlysningen rettes også fokus på kunnskapsgrunnlag og sammenstilling av dagens beste praksis for bruk av rensefisk (les «Hva er beste praksis for bruk av rensefisk?»). I en annen utlysning nettopp lagt ut fra FHF er målsettingen å studere og undersøke om det kan være mulig å utnytte genetiske mekanismer hos lakselusresistent stillehavslaks  til å utvikle hel eller delvis lakselusresistens hos atlantisk oppdrettslaks (les hele utlysningen).