Til innholdet

07.11.2017

Storstilt prosjekt kartlegger hvordan havbruk påvirker torskegyting

Prosjektet «Impacts of salmon farming on Atlantic cod spawning grounds» (ICOD) er i gang ved Smøla i Møre og Romsdal. Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet, og har som mål å kartlegge hvordan oppdrett av laks påvirker torskegytingen i den norske kystsonen.

Del artikkel

- Mye av diskusjonen om havbruksnæringens miljøpåvirkning bygger på usikker og ufullstendig dokumentasjon. Næringen har behov for gode og pålitelige metoder for å dokumentere den reelle miljøpåvirkningen, og bidrar blant annet gjennom dette prosjektet med fakta og dokumentasjon, sier fagsjef i FHF, Eirik Sigstadstø.
Foto: Havforskningsinstituttet.

ICOD er et omfattende prosjekt med flere underprosjekter og arbeidspakker. Blant annet vil rundt 500 gytende torsk bli samlet inn for tagging og DNA-analyse i de fem studieområdene frem til 2019. Undersøkelsene av torsken vil danne en tidsserie frem til 2020.

Her finner du ytterligere informasjon om prosjektet.

Bidrar til dokumentasjon og kunnskap
- Med en voksende akvakulturnæring, vil kystområdet kunne bli utsatt for større konkurranse mellom fiskeri, akvakultur og andre interesser. Da er det stadig viktigere å vite hvordan de ulike påvirker hverandre. Gjennom ICOD vil vi dokumentere om etablering av oppdrettsanlegg nær et kjent gytefelt for atlantisk torsk vil påvirke torskens vandringsmønster og gyting, sier prosjektleder Raymond Bannister.

Data vil være viktig input til alle involverte i kystsonen, inkludert havbruk, fiskeri og forvaltning. Med bakgrunn i kunnskapen om akvakultur sin påvirkning på torskegytingen, vil næringen bidra med dokumentasjon som legger et bedre grunnlag for råd til ansvarlige myndigheter om forvaltning av kystområdet.

Forskningen er multidisiplinær og har en kostnadsramme på rundt 25 millioner kroner.

- Vi kombinerer flere forskningsfelt. Vi registrerer vandringen til merket laks, samler inn torskeegg, måler fiskemengde, tar DNA-prøver og prøver av havbunn. Satt inn i oseanografisk modeller for havstrømmer og partikkelspredning, vil dette gi oss helt ny informasjon, sier Bannister.

Viktige milepæler i prosjektet:
Årlige milepæler vil være konsentrert om:
1. Egginnsamling (avsluttes innen slutten av april hvert år 
2. Yngelinnsamling (avsluttes innen slutten av oktober hvert år)
3. DNA-analyse (forrige års prøver er ferdig innen utgangen av neste år)
4. Statusrapport (slutten av hvert år)
5. Publikasjoner utgis i løpet av prosjektperioden
6. Sluttrapport (slutten av 2020) 

Prosjektet finansieres av HI, FHF, Marine Harvest og Smøla fiskarlag.

Se NRKs innslag fra Smøla her (ekstern lenke).

keyboard_arrow_up