Til innholdet

22.10.2013

Automatisk kontroll av fiskefilet

Fiskeriforskning har nylig avsluttet et forskningsprosjekt som på sikt kan gi ny instrumentering for automatisk påvisning av kveis i hvitfiskfilet. Ved bruk av en optisk metode som skiller mellom variasjoner i form og farge, er det nå mulig å oppdage kveis i filet inntil 6 mm inn i fileten. Dette er på samme nivå som ved manuell inspeksjon. Teknologien utvikles nå videre med hensyn til hastighet og nøyaktighet. Prosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Norges forskningsråd.

Del artikkel
De seinere års konkurranse fra lavkostland har vært en pådriver for å utvikle løsninger for automatisering i filetindustrien. Etter hvert finnes det maskiner for automatisk utføring av de fleste operasjoner knyttet til produksjon av fiskefilet; sløyemaskiner, fileteringsmaskiner, skinnemaskiner og porsjonskuttere er med på å effektivisere og redusere kostnader. Det er også utviklet maskiner for automatisk fjerning av tykkfiskbein med etterfølgende kvalitetskontroll. En operasjon som har vist seg vanskelig å automatisere, er påvisning og fjerning av kveis. Det er flere grunner til at kveisen vanskelig lar seg påvise med en instrumentell metode. For det første er kveisen relativt liten, med utstrekning på ca. 5 mm når den ligger kveilet opp i muskelen. For det andre er det stor variasjon i fargen på parasitten fra mørk brun via rødlig til lyst hvitaktig. Kveis finnes som oftest i buklappen på fisken, men kan også finnes i spordstykker og tykkfisk. Dette betyr at deteksjon må være like grundig i alle deler av fileten; det er ikke slik at kun enkelte områder av fileten må kontrolleres. Ved manuell inspeksjon vil kveis dypt inne i tykkfisken være vanskeligere å finne enn kveis lokalisert i overflata av muskelen. Trenede filetskjærere kan finne kveis som ligger inntil 5 til 6 mm ned i fileten, men er parasitten lokalisert dypere, er det ikke mulig å finne den med visuell inspeksjon. Fram til nå har det vist seg vanskelig å erstatte manuell inspeksjon med hensyn til effektivitet og treffsikkerhet. Øyets evne til å sortere ut informasjon om form og farge og kombinasjon av dette har vist seg uovertruffent sammenlignet med ulike metoder som har vært testet for påvisning av kveis. Det er derfor verd å merke seg at metoden som i dag utvikles for kveisdeteksjon er basert på måling av form- og fargeforskjeller i fileten ? ikke ulikt måten det menneskelige øyet registrerer kveis i filet. Linken er dessverre fjernetMetodenLinken er dessverre fjernet Fileten belyses med hvitt lys, og en optisk sensor registrerer lyset som går gjennom fileten. Informasjon om fargeforskjeller og lokalisering av disse legges inn i et dataprogram for analyse, og resultatet er et bilde av fileten hvor kvalitetsdefekter som kveis er angitt. Det er også mulig å registrere blodflekker og skinnrester på samme måten, noe som også er ønskelig med hensyn til reinskjæring av fileten. I prosjektet som nå er avsluttet ble det gjort målinger på torskefilet på transportbånd med hastighet på ca. 4 cm/sek. For at metoden skal kunne brukes i industriell sammenheng må hastigheten økes til det tidobbelte, og dette skal det arbeides med videre framover. Det er her snakk om registrering og bearbeiding av store mengder data på meget kort tid, og dette er ei utfordring både for detektorenheten og for analysekapasiteten på systemet. Med hensyn til presisjon og nøyaktighet stilles det krav på linje med det vi ser i medisinsk avbildende analyseutstyr, men krav til hastighet og kapasitet vil være langt større i utstyr laget for industriell produksjon. Linken er dessverre fjernetNye muligheterLinken er dessverre fjernet Etter hvert som omsetning av ferskfisk øker, må vi også regne med økt behov for kontroll av fisken; det er ikke ønskelig at kunder skal finne porsjonspakker der kveisen dukker opp som en del av produktet. Ei maskinløsning for påvisning av kveis vil gi nye muligheter for bearbeiding av filet. Eksempelvis vil en kunne sortere ut filet uten kveis hvor det ikke vil være behov for manuell trimming. I tilfeller hvor det er få kveis i fileten, kan det være aktuelt å tilpasse kuttemønsteret slik at en får filetporsjoner som er kveisfrie. Analyseresultatet som viser hvor det er kveis i fileten kan også presenteres på et display for trimmeoperatøren med informasjon om hvor det skal reinskjæres. Per i dag finnes det ikke utstyr for maskinell fjerning av kveis, men dersom dette blir utviklet kan informasjonen fra deteksjonssystemet brukes til å angi hvor kveisen er lokalisert i fileten. En industriell metode for kveisdeteksjon vil bety redusert bearbeidingskostnad og gi mulighet for mer rasjonell produksjon. Informasjonen fra deteksjonssystemet kan også benyttes som bakgrunn for prisdifferensiering av filetprodukter. Ettersom metoden også kan brukes til å identifisere andre kvalitetsparametre som blodflekker, skinnrester og misfarging vil det være aktuelt å benytte instrumenteringen til sortering for ulike kvalitetsklasser og anvendelsesområder. Linken er dessverre fjernetSamarbeid mellom industri og forskningsmiljøLinken er dessverre fjernet Baader GmbH som gjennom snart 90 år har levert automatiseringsløsninger for fiskeindustrien har vist interesse for forskningsarbeidet som er gjort. Baader understreker at automatisert kveisdeteksjon er ei av de viktigste problemstillingene å få løst for filetindustrien. Dette er et felt som vil ha fokus i tida framover. Baader har bidratt med utstyr i prosjektet og vil også være med å finansiere videre forskning på området. Prosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Norges forskningsråd, og har vært utført i samarbeid med forskningsmiljøet på Matforsk. Bruk og videre utvikling av teknologien videreføres nå i et nytt treårig prosjekt med fokus på kvalitetskontroll i filetproduksjon. Det nye prosjektet vil bli finansiert av Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Baader GmbH. Linken er dessverre fjernetKort om kveisLinken er dessverre fjernet Kveis er den folkelige betegnelsen på parasitter ? rundorm ? som kan finnes i muskelen og innvollene på hvitfisk. Dette er et vanlig fenomen i hvitfisk, men for den gjennomsnittlige forbruker vil kveis være et uvanlig syn. Parasitten bruker fisken som mellomvert, og varmblodige dyr som hval og sel inngår også i parasittens kretsløp. Dette er årsaken til at kystområder med mye sel også kan ha fiskebestander hvor kveis representerer et stort problem. I fisk som er temperaturbehandlet; kokt, stekt eller har vært frosset ved -20 grader i ei uke, regnes ikke kveisen å være et helseproblem. Ikke desto mindre er det en uønsket opplevelse for de fleste av oss å finne en kveis i middagen, og dette unngås da også i de fleste tilfeller ved at fileten har vært gjennom kvalitetskontroll og reinskjæring.
keyboard_arrow_up