Til innholdet

17.10.2016

Villfisk

Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet – nye resultater fra tokt forsøk

Den største utfordringen innen fiske etter reke med trål er knyttet til regelverket for bifangst. Høy yngelinnblanding av torsk, hyse, blåkveite og uer i fangstene fører til at viktige fiskefelt stenges. Dagens rist-teknologi alene er dermed ikke tilstrekkelig for å selektert ut uønsket bifangst. På bakgrunn av dette ble det satt i gang et FHF prosjekt for å løse yngelinnblandingsproblematikken, og to rapporter med resultater fra tokt- forsøk er nå tilgjengelig. FHF i samarbeid med Fiskeridirektoratet har initiert prosjektet og SINTEF har vært prosjektleder.

Del artikkel

Uer-yngel har lav svømmekapasitet og er vanskelig å bli sortert ut av reketrålen, dermed en spesiell utfordring for aktører. Det er også tidvis innslag av polartorsk som bifangst under fiske med reketrål. Utviklingen av rekefisket i Barentshavet har fokus i FHF sin handlingsplan og er godt forankret i både hos forskningsinstitusjonene og Fiskeridirektoratet sine strategiske mål.

Resultater fra tokt F/F Helmer
Forsøket som ble gjennomført med reketrål om bord F/F Helmer Hanssen testet 7 forskjellige seleksjonssystemer over 64 hal. Disse ble grupper i tre ulike studier; 1) endringer foran rist 2) endringer bak rista og 3) potensiell gevinst av å sette inn en tilleggsrist. Resultatene viste at installering av en tilleggs innretning i etterkant av rista kan ha positiv effekt i ønsket retning. Bruk av langt ledepanel viste derimot ikke noe fordel i forhold til å bruke et kort ledepanel. Det anbefales å arbeide videre med effektiviteten av tilleggsrista, bruk av semi-pelagiske dører som reduserer innsamling av fisk foran trålaen, forskjellig spilleavstand, vinkel og konstruksjonsmateriell i hovedrista og semi-sirkel plate spredning giret.

Resultater fra tokt Johan Ruud
Toktet med Johan Ruud testet to ulike rister og med ulik spileavstand. Resultatene indikasjoner på at rista med 22 mm sorterer ut mer reker enn rista med 19 mm, det vil si at reketapet med førstnevnte var større. Dette kan skyldes forskjeller i ristdesign og ristvinkel under fiske. Tallmaterialet og resultatene var imidlertid ikke signifikante, og derfor kan man ikke konkludere noe når det gjelder reketap.
I forhold til bifangst konsentrerte forsøket seg om torsk, hyse og uer. Resultatene indikerte at rista med 22 mm fanget større mengder av alle tre artene enn rista med 19 mm. Forskjellen i fiskeevnen mellom ristene økte med størrelsen på fisken. Resultatene for bifangstartene ikke signifikante, bortsett fra for noen få lengdeklasser for hyse. Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner fra forsøkene, siden både spileavstand, ristdesign og ristvinkel kan påvirke resultatet. Det anbefales å jobbe videre med kartlegging på effekten av slike endringer i fangstsammensetningen.


Toktene anses som vellykket fordi planleggingen av toktene og forholdene på fiskefeltet gjorde at det ble testet flere forskjellige seleksjonsinnretninger. Resultatene fra toktene vil derfor ha stor verdi når vi nå skal i gang med en flerårig satsning med mål om å optimalisere fisket med reketrål, sier Rita N Maråk fagsjef i FHF.

 

For å lese rapportene fra de to ulike toktene se her:
Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet

 

keyboard_arrow_up