Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de få vareproduserende næringer som har opprettholdt og tidvis økt sitt prosentvise bidrag til bruttonasjonalprodukt (BNP) og også sin eksportandel gjennom 1980- og 1990-tallet. I 1999 bidro fiskeri og havbruksnæringen med 1,4 prosent av all verdiskapning og sysselsetning i Norge og åtte prosent av Norges totale eksport.
Kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen sysselsatte i 1999 knapt 30.000 årsverk, hadde en bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP) på 16 milliarder kroner og en omsetning på 56 milliarder kroner. I tillegg skapte ringvirkninger fra fiskeri- og havbruksnæringen mer enn 22.000 årsverk, et bidrag til BNP på 12 milliarder kroner og en omsetning på 29 milliarder kroner i det øvrige næringslivet. Sagt på en annen måte skapte hvert årsverk i fiskeri- og havbruksnæringen 0,75 årsverk i andre næringer. Hver krone i bidrag til BNP fra næringen førte til et bidrag på 0,74 kroner fra andre næringer.
I den foreliggende studien defineres ringvirkninger som de økonomiske virkningene hos ulike underleverandører av at næringen kjøper varer av disse. Studien skiller mellom direkte leveransevirkninger hos underleverandører og indirekte virkninger i næringslivet forøvrig. Ringvirkningsanalysen har sett på kjerneaktivitetene i fiskeri- og havbruksnæringen og definerer verdikjedene fiskeri/oppdrett ? foredling ? grossister/handel.
Verdikjedene for laks og ørret, marinfisk, skjell, skalldyr, pelagisk og hvitfisk er sammenliknet. Selv om store, etablerte verdikjeder som laks og ørret innenfor oppdrett og hvitfisk innenfor fangst naturlig nok bidrar mest til de totale ringvirkningene, viser analysen at en nystartet aktivitet som oppdrett av marin fisk skaper relativt store ringvirkninger hos leverandører av varer og tjenester.
I studien blir også verdikjeden splittet opp i de enkelte ledd. Dersom det tas hensyn til virkninger i egen verdikjede, både via fangst og oppdrett, gir foredlingsleddet størst ringvirkning når det gjelder verdiskapning og årsverk. Isolert sett gir oppdrettsleddet størst ringvirkninger både relativt og målt i kroner.
Vi understreker at studien viser verdiskapning og ringvirkninger gitt dagens rammebetingelser. Studien diskuterer ikke alternativ anvendelse av ressurser eller betydningen av endringer i kapasitet og effektivitet i forhold til brutto nasjonalprodukt. Forutsetninger for analysen er beskrevet i sluttrapporten
Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge en ringvirkningsanalyse.
Rapporter kan lastes ned fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfonds hjemmeside www.fiskerifond.no.