Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt til land og tatt hånd om på en god måte. Restråstoff bidrar allerede til en betydelig verdiskaping i næringen, men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er absolutt til stede. Særlig innenfor hvitfisknæringen er potensialet stort, noe som er synliggjort i flere rapporter, prosjekter og stortingsmeldinger.
FHF har iverksatt årlige analyser siden 2012. Analysen skal gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette.
Økt utnyttelse av marint restråstoff
Tilgjengelig restråstoff fra fiskeriene styres i stor grad av kvotene, hvor sektorene hvitfisk og pelagisk så en nedgang fra 2018 til 2019. Produksjonene i havbrukssektoren fortsatte økningen for fjerde året på rad, som bidro til å opprettholde mengde tilgjengelig restråstoff, totalt.
Figur 1: Utvikling i tilgjengelig restråstoff fordelt på sektor fra 2012 til 2019
(Kilde: Fiskeridirektoratet, SSB, Norges Sjømatråd, Salgslagene, Kontali Analyse og SINTEF)
Samlet utnyttelsesgrad av marint restråstoff steg fra 83 % til 84 % fra 2018 til 2019. Bakgrunnen for dette var at hvitfisksektoren økte sin utnyttelsesgrad fra 60 % til 61 % og at havbrukssektoren hadde en sterk økning i andel tilgjengelig restråstoff. I årets beregninger ble det også gjennomført en justering av andel fritt blod fra laks og ørret, fra 2,6 % til 2,0 %, som bidrar til å øke utnyttelsesgraden. Dette etter innspill fra relevante aktører i havbruksnæringen, hvor et vektet snitt mellom tørrutblødning ved gravitasjon og utblødning i vann er argumentasjonen.
Figur 2: Utnyttelsesgrad av restråstoff fordelt på sektor i 2019
(Kilde: Kontali Analyse og SINTEF)
Økende volum til humant konsum
I 2019 ble ca. 44 % av det samlede restråstoffet benyttet inn til ensilasje som første ledd i prosesseringen av sluttproduktene fiskefôr, husdyrfôr og biogass/energi. Det produseres også store volumer til fiskefôr via en voksende industri basert på prosessering av ferskt restråstoff for ekstraksjon av lakseolje og proteinhydrolysat.
Samtidig som ca. 70 % av volum restråstoff går til ulike typer fôr, er det et stigende volum som benyttes til produkter for humant konsum. De siste tre årene har volum til humant konsum steget med 20 %, og er nå tett opp til 60 000 tonn produktvekt. Dette skyldes et økende fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, som har drevet frem mer intensivt FoU-arbeid for utvikling av høyverdiprodukter fra alle sjømatsektorene, også skalldyr.
Figur 3: Hovedmarkedsområder, produktvekt i tonn, i 2019
(Kilde: Bedrifter, SINTEF)
Fortsatt volum å utnytte
Omtrent 155 000 tonn restråstoff, hovedsakelig fra hvitfisksektoren (75 %) ble ikke utnyttet i 2019. Dette skyldes særlig sløying eller prosessering ombord de havgående fartøyene hvor restråstoff ikke bringes til land. De største andelene av ikke-utnyttet restråstoff i 2019 var hoder, slo og lever fra hvitfisksektoren, og fritt blod fra havbruksnæringen.
Figur 4: Ikke-utnyttet restråstoff fordelt på fraksjon og sektor i 2019
(Kilde: Kontali Analyse og SINTEF)
Visningsverktøy
I år er det opprettet et visningsverktøy i prosjektet, hvor formålet er å gjøre det enklere å hente ut data for brukerne som har fulgt kartleggingsarbeidet over tid, og nye brukere av sluttrapporten.
I fortsettelsen av prosjektperioden vil verktøyet utvides med flere temaer, engelsk tekst og mulighet for å laste ned data til lokale arbeidsverktøy. Følg linken under for å se nærmere på verktøyet.
http://www.marintrestrastoff.no/
Last ned Faktaark: Analyse marint restråstoff 2019: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring og Rapport: Analyse marint restråstoff 2019 – Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff i fra norsk fiskeri‐ og havbruksnæring