Basert på næringsmiddelhygieneregelverket må kar som stables ha beskyttelse slik at fisken ikke forurenses. Dette gjelder både for ferskfisk, saltfisk og restråstoff. Dette påbudet har blitt løst i bedriftene ved bruk av plastark eller plasthetter mellom karene som stables.
Fiskeindustribedrifter ønsket en evaluering av hvor formålstjenlig denne praksisen er i ulike deler av produksjonen siden påbudet krever ekstra arbeid og skaper mye plastavfall. Derfor ble det startet opp et FHF finansiert prosjekt som akkurat nå er avsluttet. Det ble undersøkt om bakteriemengden, og ikke minst forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier, hadde gått ned etter innførselen av plastbeskyttelse. I prosjektet inngikk det også å innhente informasjon fra andre land om deres praksis samt å regne på hva det koster den enkelte bedrift.
Resultatene viser at forekomsten av potensielt patogene bakterier er liten ved de fem anleggene som var med i undersøkelsen. Det ble heller ikke funnet systematiske forskjeller på varer før og etter at bedriftene innførte plastbeskyttelse ved stabling av kar. Se figur:
Både på Island og Færøyene, som er land det er naturlig å sammenligne seg med, blir det ikke krevd beskyttelse ved stabling av kar som inneholder fiskeprodukter.
Datagrunnlaget i undersøkelsen er begrenset og gir derfor bare indikasjoner på forskjellen mellom produkter lagret i kar med og uten plastbeskyttelse. For bedriftene vil avskaffelse av en slik praksis bety mindre jobb, lavere kostnader og mindre forbruk av plast. Resultatene er lovende, men det er opp til videre vurderinger og dialog mellom næringen og myndigheter for om dette skal forfølges ytterligere.