Forskningsfondet ble formelt etablert fra 1. januar 2001. Formålet er å støtte næringsrettet forskning og utvikling til nytte for hele eller deler av næringen. For 2001 støttet ordningen et begrenset utvalg av FoU-aktiviteter. Det er først fra 2002 at Fondet er fullt ut operativt. Handlingsplanen for 2002 er ordningens første og må regnes som historisk, uttaler sekretariatsleder Terje Flatøy.
Gjennom fondet har næringen fått et virkemiddel for å drive forskning og utvikling på egne premisser og ut fra næringens behov og interesser. Forskning og utvikling som finansieres over fondet skal ha direkte nytteverdi for næringen. Det har vært en tett dialog med næringen i utformingen av handlingsplanen. Resultatformidling er et sentralt element i ordningens strategi, og tilsvarende vektlagt i handlingsplanen. Norges forskningsråd og SND er sentrale samarbeidspartnere i planlegging og gjennomføring av tiltak. Handlingsplanen spenner over et bredt spekter av FoU-aktiviteter. Fokus på rent havmiljø og mattrygghet viser at næringen ønsker å ta et ansvar for denne viktige dimensjonen i næringspolitikken.
Det er videre lagt opp til å få vurdert om dagens regelverk er godt nok tilpasset den videre utvikling av næringen generelt og hensynet til markedsorientering spesielt. Planen omfatter også å få klarlagt hvilke etiske problemstillinger næringen må forholde seg til framover. FoU-innsats er videre reservert for å ivareta næringsperspektiv i kystsoneforvaltningen, både mhp. dokumentasjon, bruk/vern og reguleringsprinsipper. Flatøy vil særlig framheve helse, miljø og sikkerhet som et høyt prioritert innsatsområde innenfor fiske og fangst, men temaområdet vil også dekke havbruksnæringen. Andre sentrale innsatsområder på flåtesiden er energiøkonomisering , redskaps- og fartøyutvikling. Forholdet mellom redskap og kvalitet skal belyses, kvalitetshåndtering primært om bord i fartøyene, samt bedre seleksjon knyttet til kyst- og kongekrabbefisket.
Det er også avsatt midler til større utnyttelse av både dyphavs- og kyst-nære ressurser, blant annet taskekrabbe. Innenfor industri/foredling ligger hovedprioriteringen dels på utvikling av mer rasjonell og effektivt behandlingsutstyr, dels på produktutvikling, dels på kvalitetsforbedring. Det skal legges særlig vekt på å styrke koblingen mellom markedet og norsk fiskeindustri, blant annet gjennom etablering av stipendiatstillinger. Viktige temaområder innenfor havbruk er rømming, lakselus, genetikk, fiskehelse, ferskvannsressurser og nye fôrressurser. Det er naturlig at fondet bidrar med å framskaffe mer kunnskap her.
Forskning knyttet til nye fôrressurser og bedre vannkvalitet er gitt tyngde. For lakselus vil det være behov for kunnskap om samspillet mellom lus på villfisk og lus på oppdrettsfisk, lusas populasjonsdynamikk, spredning og overlevelse. Fondet vil også ha særlig oppmerksomhet knyttet til å videreføre og styrke det pågående arbeidet med fiske-sykdomsforskning, spesielt ILA og IPN.
Tilsvarende rettes også en innsats inn mot skjelett- og organdeformiteter, så lenge dette er et problem i næringen. Flatøy understreker at de FoU-aktivitetene som finansieres over fondet skal i tillegg til å være næringsrettet være tiltaksorienterte med sikte på praktiske resulater som næringen raskt kan ta i bruk. Evaluering skal inngå som en sentral del av fondets virksomhet. Dette er viktig både for å lære og kunne gjøre en bedre jobb, og for å stå til ansvar for at næringen får igjen for penger de betaler inn til fondet.