Kan oppdrettslaksen endres slik at den ikke vandrer opp i elvene hvis den rømmer?

Forskerne som nå har avsluttet det FHF-finansierte prosjektet «Redusert ferskvannsoppgang hos oppdrettslaks» tok utgangspunkt i statistikkene som viser at det er en liten andel av rømt laks som faktisk vandrer opp i elvene. De ønsket å undersøke om det kan finnes genetiske holdepunkter som sannsynliggjør at det kan avles frem en laks som i liten eller ingen grad vil søke opp i elvene for å gyte dersom de rømmer. Prosjektet var et samarbeid mellom NTNU sitt Senter for biodiversitetsdynamikk, Senter for Integrert Genetikk (CIGENE) ved NMBU, og NINA sine lakseforskere i Trondheim. To tusen rømte oppdrettslaks, fanget i 98 forskjellige lakseelver fordelt utover norskekysten og identifisert som rømt oppdrettslaks ble sammenliknet med i alt nær 800 oppdrettslaks fra de fire største avlsselskapene i Norge: AquaGen, Mowi, SalmoBreed og Raumastammen (SalMar), og med omlag 1000 villaks fra 54 norske lakseelver. Sammenligningen ble gjort ved bruk av 48 000 mutasjoner fordelt over laksens kromosomer. Og forskerne fant genetiske forskjeller mellom rømt laks fanget i elv og avlspopulasjonene de kommer fra, som de mener kan kobles til biologiske mekanismer som med stor sannsynlighet underligger laksens evne til å overleve i sjøfasen og vende tilbake til ferskvann etter rømming. Om dette er genetisk betingete egenskaper som reelt kan avles på er fremdeles usikkert, men resultatene så langt er et utgangspunkt for videre diskusjoner om dette.