Stadig flere oppdrettere bruker rensefisk som en biologisk måte å kontrollere lus på. For inntil nylig så har vi derimot visst lite om rensefisken, og hvordan den har det sammen med laksen i merden. For mye av rensefisken dør gjennom produksjonssyklusen, men hvorfor og hvilke behov har fisken? Hvilke analyser kan fortelle oss om fiskevelferden er bra? Er det noe vi kan se etter på merdkanten?
FHFs prioriteringer for rensefisk er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kontrollert produksjon, god overlevelse og vellykket bruk av rensefisk. I et nylig avsluttet prosjekt, RENSVEL, koordinert av Nofima har forskerne gått grundig til verks i å finne hva vi skal se etter og analysere på for å se om fiskevelferden til rensefisk er god. Prosjektet er initiert av FHF etter dialog med næringen og identifisering av tap og velferd hos rensefisk som en stor utfordring.
– Dette prosjektet er et riktig steg i riktig retning for å få til en bedre fiskehelse og velferd for denne fisken, sier prosjektleder Åsa Espmark i Nofima. Hypotesen er at god velferd vil sikre både overlevelse, trivsel og effektiv lusebeiting hos rensefisken.
RENSVEL har fremskaffet en rekke indikatorer som kan fortelle oss om rensefisken har det bra eller ikke. Noen av disse krever lab analyser, mens andre igjen går på visuelle tegn oppdretterne eller fiskehelsetjenesten selv kan se etter på merdkanten, eller grenseverdier for miljøfaktorer, alt dette oppsummert som operative velferdsindikatorer (OVIs). Indikatorene er laget separat for rognkjeks og berggylt da dette er to arter med ulike behov og som har ulik respons på stress.
Det er laget faktaark som oppsummerer disse funnene (som vedlegg til sluttrapporten) som kan lastes ned «Velferd hos rensefisk – operative velferdsindikatorer (OVI)»
Lab analyser kan si mye om fiskevelferden til rensefisk
Både berggylt og rognkjeks reagerer på akutt stress. Det er flere parametere å måle på, men plasmakortisol er en egnet parameter for begge arter (selv om berggylt har høyere verdier enn rognkjeksen). Rensefisk håndterer akutt stress bra, men fiskevelferden påvirkes negativt av langvarig kronisk stressbelastning, uavhengig av art.
Både berggylt og rognkjeks påvirkes med redusert vekst og økt finneslitasje ved kronisk stress. Stor fisk av begge arter syntes å være mer mottagelig og påvirket av kronisk stress enn mindre fisk. Indikatorer for kronisk stress hos begge arter er basalnivå av plasmakortisol, osmolalitet, klor (stor fisk), magnesium, mens laktat er kun egnet hos berggylt og ikke hos rognkjeks. Glukose anbefales ikke brukt som indikator.
Vi vet nå mye om hvordan vi kan se etter fiskevelferd på kar- eller merdkanten.
Flere har observert berggylt som klumper seg sammen, tidvis så tett at noen er utenfor vannet. Denne atferden er uønsket da den skader fisken og med stor sannsynlighet både er en årsak av og forårsaker mer stress. Denne type klumping har forskerne sett kan begrenses ved hjelp av riktig lys og vannstrøm. Lys i blått spekter har vist seg å være best egnet for både rognkjeks og berggylt. Riktig oksygennivå gjør i tillegg fisken mindre stresset.
Tettheter på 15, 30 og 60 kg/m3 påvirket ikke overlevelsen, vekst eller velferd hos rognkjeks. Kortisolnivåene var lavere ved lav tetthet og halebiting mer utbredt ved lav tetthet og forholdvis små fisk (20g).
Leppefisken foretrekker skjul av kinatare, mens rognkjeksen foretrekker hardplastskjul.
Det som også kom frem gjennom prosjektet er at berggylt ikke får i seg nok mat. Hva som er riktig ernæring for fisken jobbes det på flere hold nå med å finne ut. FHF har blant annet et prosjekt, som ledes av Nofima som ser på nettopp dette (FHF 901331). Her vil det begynne å komme resultater i nærmeste fremtid.
Potensiale til å utvikle god oppdrettspraksis
-Denne kunnskapen kan bidra til å utvikle god oppdrettspraksis for rensefisk ved aktivt å jobbe med å bekjempe og redusere stressbelastningen i produksjonen, sier fagsjef Eirik Sigstadstø i FHF.
-Videre bruk av rensefisk er avhengig av at det fortsatt jobbes med å bedre helse og velferd. En av suksessfaktorene i arbeidet med rensefisk har vært rask formidling av resultater fra forskning og åpen og god erfaringsutveksling. Næringen har effektivt og raskt tatt i bruk ny kunnskap, sier Sigstadstø.
Nofima starter i disse dager opp et nytt FHF prosjekt som en forlengelse av dette nylig avsluttede prosjektet. Prosjektet har fått navn OPTIRENS og har som mål å øke overlevelse og velferd hos rensefisk i laksemerder gjennom å tilvenne rensefisken til faktorer som kjennetegner merdmiljøet. Det er også et mål å klarlegge om fôr og temperatur påvirker velferd og robusthet hos rensefisken.