Bakgrunn
I norsk fiskeriforvaltning er kvoteregulering av fiskeriene sentralt, der all fisk som fiskes skal fraktes til land og veies. Fisken kommer til land enten rund eller sløyd (kun sløyd eller sløyd og hodekappet). Bakgrunnen for påbudet er for å legge til rette for rett kvoteavregning og for å ha kontroll med hva som fangstes (landingsforskriften). Havfiskeflåten leverer store kvanta sløyd fisk, og her brukes faktor 1,5 for å regne tilbake til rund vekt for kvotebelastning. Rund fisk veies manuelt ved mottak. Men det vil som oftest være et avvik mellom offisiell og reell omregningsfaktor, og forholdet mellom rund og sløyd fisk vil variere gjennom sesongen. Valg av omregningsfaktor har derfor stor betydning. Fra kjøpersiden er det i de travle vintermånedene januar-april mindre lønnsomt å kjøpe torsken rund, med mindre man får anledning til å korrigere innveid rundkvantum i samsvar med det som erfares å være det reelle forholdet mellom rund og sløyd torsk. Videre er det slik at jo mer den reelle omregningsfaktoren overstiger 1,5 så vil kystflåten tape omsettbar kvote og verdier dersom det er slik at fisk som landes rund også må kvoteavregnes rund. Det har derfor lenge vært et ønske om å kunne benytte seg av en dynamisk omregningsfaktor, som veier rund fisk på vei inn og igjen etter at den er sløyd. Dersom man skal få til dette bør inveiings- og sløyesystemene automatisiseres da manuell veiing og sløying vil oppleves som for ressurskrevende. For fiskerne er effektivt mottak viktig. Minst like viktig er det at rettssikkerheten blir ivaretatt, og at det er konsistens mellom kvoteavregningen og sluttseddel. Derfor etablerte FHF dette prosjektet som er en oppfølging av en pilotstudie gjort i 2015/16.
Pilotstudie fase I
I det fullskala pilotprosjekt som ble gjennomført hos bedriftene Hovden Fiskeindustri AS (Bø i Vesterålen) og Tobø Fisk AS (Måsøy kommune), “(FHF-901172) var formålet å undersøke om nye sløye- og innveiingssystemer kunne benyttes for å registrere og dokumentere ressursuttak, vurdert i sammenheng med dagens anvendelse av omregningsfaktor. Sluttrapporten fra Nofima konkluderer med at de nye mottakslinjene gir en vesentlig forbedring av landingsprosessen med hensyn til kvalitet på fisken, effektivitet ved landing og produksjon og forbedrede arbeidsforhold for både fisker og industrien. Utfordringen med de nye linjene er imidlertid at de ikke tilfredsstiller landingsforskriftene. Fangstene blandes, og seddel utarbeides med hensyn til justert biologisk kondisjon. Dette medfører at det er avvik mellom mengde fisk som landes rund og mengde fisk som skrives på sluttseddel. Det ble derfor anbefalt at prosjektet skulle videreføres i en fase II (dette prosjektet) med systemleverandører involvert for oppsett av datasystem på linjene på forsøksbrukene for nøyaktig kartlegging av datasystemenes egnethet for bruk av dynamisk biologisk faktor.
Fase II
I dette prosjektet var to problemstillinger sentrale: a) korrekt faktor mellom rund og sløyd vekt og b) hvordan kvoteavregningen skulle gjennomføres. Et ikke-manipulerbart system kan løse den første problemstillingen. Det fjerner tvil om kvantum på sluttseddelen er korrekt og tar bort muligheten å bruke omregningsfaktor som forhandlingskort mellom partene på bekostning av ressursen.
De nye automatiske systemene for mottak av fisk er i prosjektet testet av Justervesenet og vurdert som akseptable dersom kriteriene satt oppfylles.
Det andre spørsmålet må imidlertid løses av forvaltningen. All den tid det ikke er internasjonale krav om endring av omregningsfaktoren, taler mye for at faktoren bør holdes på 1,5 for torsk, lik for alle fartøy og konsekvent beregnes ut fra sløyd vekt. En økning av omregningsfaktoren til 1,65 eller større, eller bruk av rund vekt for kvoteavregning, vil medføre betydelig tap for kystflåten som leverer i vintersesongen i Nord-Norge. Dette vil forplante seg videre i verdikjeden.
I sluttrapporten er det anbefalt at det tillates helårig bruk av godkjente automatiske systemer ved mottak av fisk, og at automatiske system tillates på lik linje med tradisjonelt mottak av fisk. Videre er det anbefalt praksis ved bruk av automatiske system.
Dokumentasjon frembragt i pilotprosjektet har dermed bidratt til at bedriftene kan anvende et mer effektivt system for mottak av fisk, noe som vil bedre konkurranseevne og lønnsomhet og samtidig ivareta hensynet til fortsatt god ressurskontroll. Resultatene fra prosjektet har følgelig hatt stor konkret nytte for enkeltbedrifter og for næringen som helhet.
Les mer om prosjektet og resultatene her (FHF-901387)