Makkfluer i tørrfisk - En mulig løsning..?

Et nytt bekjempingsprosjekt ble gjennomført våren 2005. Der viste vi at man ved hjelp av enkle midler og lav kostnad kunne fange store mengder spyfluer. Hos de tre deltagende produsentene ble det totalt tatt ut 45805 spyfluer i løpet av våren og sommeren. Til bekjempningen ble det benyttet feller som fanger fluer ved hjelp av lim og et syntetisk lokkestoff. Fellene fanget spyfluer allerede i begynnelsen av mars, og fangstantallet økte utover våren. Man har tidligere trodd at tørrfiskspyfluen (Calliphora uralensis) var den viktigste fluen som gikk på tørrfisk, men våre undersøkelser viste tydelig at denne arten i hovedsak opptrer på sommeren. Bekjempningsforsøkene i 2005 konstaterte at det var rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) som dominerte i selve hengeperioden (figur 1). Det er derfor denne arten man må fokusere på når det gjelder bekjemping. Disse fluene våkner opp fra vinterdvalen tidlig på våren, og etter noen varme dager vil de pare seg og legge egg. Det er larvene deres som gjør skade på fisken. De nye fluene som dukker opp i løpet av våren, sommeren og høsten vil overvintre. Neste vår vil larvene deres igjen gjøre skade, og slik fortsetter det år etter år. Bekjempningsforsøket hadde tre deltagende produsenter med tilhørende kontrollområder. Når vi sammenlignet fluebestandene på våren og på høsten, ble det i to bekjempningsområder, relativt til kontrollområdene, observert en reduksjon fra vår til høst. Hos den tredje produsenten var det ingen forskjell mellom bekjempning og kontroll. Ved å begynne bekjempningen tidlig på året vil man møte fluene med en gang de våkner til liv etter overvintringen. Dette kan forhindre egglegging på fisken i den kritiske førstefasen av tørkeprosessen. Vi fanget så store mengder fluer at fangsten forhåpentligvis vil påvirke fluebestanden. Den største gevinsten vil man oppnå over tid, gjennom en kontinuerlig reduksjon av fluebestanden rundt produksjonsområdene. I dag får fluene operere fritt på hjellområdene. Man ser en unormalt høy tetthet av fluer nettopp der man ikke ønsker det. Bare det å komme seg ned til ?normalnivå? for spyfluer vil gi en stor gevinst for produsentene. Ved hjelp av aktiv bekjempning og forebyggende tiltak ønsker man å presse fluene ut av den menneskeskapte nisjen de har funnet hos tørrfiskprodusentene i Lofoten. Tørrfiskproduksjonen opprettholder i dag de store fluebestandene i området og skaper derfor problemer for seg selv. Sirkelen må brytes for å lykkes med å begrense skadene. Det er imidlertid svært mange faktorer som påvirker flueantallet i et område. Om våre tiltak har ønsket effekt, vil vi få vite etter hvert. Vi øyner nå en mulig løsning på et flere hundre år gammelt problem, og videre forskning vil trolig gi oss svar på om man kan lykkes med en utendørs fluebekjempning. Vi er nå i startfasen av et bekjempningsprosjekt. Det er helt klart et stort potensial for en forbedring av fangstmetodene våre slik at bekjempningen blir enda mer effektiv. I årene som kommer håper vi å kunne utvikle gode bekjempningsrutiner som ikke vil være kostbare å gjennomføre. For en middels stor produsent koster lim- og rusefeller i dag ikke mer en ca 5000 kroner. Dette er relativt lite hvis det sammenlignes med tapt inntekt på grunn av flueangrepene. Vi har fått en god start på prosjektet, og samarbeidet med produsentene i Lofoten fungerer meget godt. Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har nå også bevilget penger til et fireårig prosjekt slik at vi kan jobbe videre med problemstillingen. I samarbeid med produsenter i Lofoten og på Værøy vil det derfor bli gjennomført storskala bekjempingsforsøk, samtidig som det skal arbeides med forbedring av fangstmetodene og studier av fluenes biologi.