Medisiner om bord på fiskefartøy ? innhenting av brukererfaringer

I fase 1 av prosjektet, som ble avsluttet høsten 2005, har en vektlagt brukerundersøkelser samt fordypning i ?Forskrift om skipsmedisin? og fortolkning av denne. Arbeidet har vist at ?Forskriften om skipsmedisin? håndheves og tolkes ulikt og at dette medfører stort sprik i mengde og type medisiner som kjøpes. Linken er dessverre fjernetKravene om medisinerLinken er dessverre fjernet ?Forskriften om skipsmedisin?, § 9 Skipsmedisinbeholdning, sier (fjerde ledd): ?Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurderingen skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde?. Forskriften sier i detalj (ref. vedlegg 1 i forskriften) hvilke legemiddelgrupper som skal inngå i skipsmedisinenheten for de ulike fartøygruppene. Forskriften sier derimot ikke noe om navn på medisin eller om medisinene skal være i form av salve, tabletter eller for injeksjon osv. Den sier heller ikke noe om mengde. Dette er forhold som bør avgjøres av farmasøyt eller lege i samarbeid med den enkelte skipper / reder. Forskriften inneholder også en eksempelliste med navngitte medisiner i ulike former, som oppfyller kravene i forskriften. Eksempellisten sier ikke at akkurat disse medisinene er påbudt, men skal fungere som et eksempel / veiledning. Ved innhenting av eksisterende medisinlister fra fiskebåter, apoteker og konsulenter, viser det seg at denne eksempellisten i stor grad brukes som veileder for medisiner i fiskerinæringen. Det er i denne sammenheng viktig å huske at eksempellisten er utarbeidet for norsk skipsfart, og at en egen tilpasning mot fiskeri er nødvendig. Dette understreker betydningen av at skipper / reder har en aktiv rolle overfor gjeldende farmasøyt / lege som utarbeider medisinlisten for det enkelte fiskefartøy. Et godt eksempel på dette er kravet om legemidler mot kvalme. I eksempellisten er det ramset opp tre ulike former: stikkpille, tabletter og injeksjon. Dette er et legemiddel fiskere generelt sett ser lite behov for, og å få det om bord i tre ulike former, og noen ganger i store mengder, oppfattes derfor ofte som helt unødvendig. En eske med sjøsyketabletter vil for de fleste fiskefartøy være mer enn nok. De som trenger mer enn dette vet det av erfaring. Intervjuer og medisinlister viser generelt at ulike apoteker og konsulenter kan komme med svært forskjellige anbefalinger, og at mengder medisiner om bord på fartøy med tilsynelatende like behov (fartsområde, turlengde, antall mannskap osv.) kan variere svært mye. Linken er dessverre fjernetKasting av ubrukt medisinLinken er dessverre fjernet Ulike virkestoffer i medisiner har ulik varighet. Dette medfører at enkelte medisiner har en varighet på knapt et år, mens andre kan vare i 5 år. Jo bedre mengden medisiner om bord stemmer over ens med faktisk behov, jo mindre vil omfanget av kassering av ubrukt medisin være. Et fartøy med godkjent egenkontrollsystem for medisiner vil kunne ha en mer fleksibel løsning gjennom at skipper foretar løpende utskifting etter hvert som medisiner blir utdatert. Linken er dessverre fjernetDårlig samsvar mellom medisinske fartøygrupper og fartsområdeneLinken er dessverre fjernet ?Forskriften for skipsmedisin? er basert på et EU direktiv som skal gjelde for all skipsfart. Det betyr at alle former for skipstrafikk innen EU har det samme regelverk å forholde seg til; fiskefartøy, supplyfartøy, cruiseskip osv. Direktivet deler inn all skipstrafikk inn i fartøygrupper (A, B og C) på bakgrunn av hvor langt de går ut fra grunnlinjen målt i nautiske mil (n. m.), og stiller krav til hvilke legemiddelgrupper de ulike fartøygruppene skal ha om bord. Sjøfartsdirektoratet grupperer fiskefartøy i ulike fartsområder med hensyn på krav til sikkerhetsutrustning om bord med mer og utsteder fartssertifikat på bakgrunn av dette. Det er dårlig samsvaret mellom lengde begrensningene i de medisinske fartøygruppene og de norske fartssertifikatene i fiskeflåten. Dette visualiseres i figur 1 (se vedlegg ). Manglende samsvar er ikke direkte til hinder for tilpasninger. En kystsjark som ønsker å tilhøre fartøygruppe C, og som har fartssertifikat Bankfiske I, løser dette ved å holde seg innenfor 20 n. m. av grunnlinjen. Hvordan dette i praksis skal dokumenteres og etterprøves er usikkert. Denne muligheten for tilpasning gis i §9. (fjerde ledd) hvor det avslutter med: ? . . . . og faktisk fartsområde?. Dersom kystsjarken tilhører fartøygruppe C og i tillegg er under 15 m gjelder følgende, jf. § 9 (tredje avsnitt): Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Det vil her være opp til skipper å bestemme hva som er nødvendig førstehjelpsutstyr. Linken er dessverre fjernetHva er riktig skipsmedisin?Linken er dessverre fjernet Mange fiskere føler det er behov for en kritisk gjennomgang av de legemiddelgrupper som ?Forskriften for skipsmedisin? setter krav til. Eksisterende motforestillinger er: ?Enkelte medisiner er helt unødvendige om bord?, ?Medisiner som finnes om bord kan være farlige dersom de brukes feil? og ?Enkelte medisiner krever at skipper har mye mer medisinsk kompetanse enn hva det er krav om i dag?. Dette fokuset vil være viktig for en eventuell videreføring av prosjektet. Det vil da være nødvendig å sette sammen en gruppe av erfarne skipperer innenfor ulike fartøygrupper og lengdegrupper, erfarne medisinere innen akuttmedisin og personer fra Sosial- og helsedirektoratet. Eventuell videreføring av prosjekt besluttes av Norges Fiskarlag i samarbeid med FHF. Linken er dessverre fjernetFiskernes holdningerLinken er dessverre fjernet Generelt kan det sies at dagens fiskere / båteiere har et delt syn på ?Forskriften om skipsmedisin? og hvordan denne håndheves. De som opplever å få anbefalt en godt tilpasset mengde av sitt apotek / konsulent er fornøyde, mens de som får anbefalt store mengder er misfornøyde. Linken er dessverre fjernetInformasjon om prosjektetLinken er dessverre fjernet Arbeid og resultater fra prosjektet er dokumentert gjennom to rapporten, en åpen og en lukket. Den åpne rapporten kan lastes gratis ned fra SINTEF Fiskeri og havbruks web sider www.sintef.no/fisk. Prosjektleder Halvard Aasjord kan nåes på 91 72 33 65 eller halvard.aasjord@sintef.no ?Forskriften for skipsmedisin? kan leses i sin helhet ved å gå inn på www.lovdata.no/for og søke på ordet ?skipsmedisin? i søkefelt.