Formålet med prosjektet har vært å kartlegge det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget relatert til miljøpåvirkning av havbruk, samt miljøpåvirkning fra andre næringer med aktiviteter i samme områder som havbruk.
Prosjektleder Anita Evenset i Akvaplan-niva uttaler følgende om prosjektet: "Prosjektteamet har laget en rapport som kan fungere som et oppslagsverk for både næringsaktører og miljøforvaltningen, slik at de enkelt kan skaffe seg oversikt over kunnskapsstatus knyttet til hvordan akvakultur påvirker omkringliggende miljø, samt hvordan andre kystnære aktiviteter påvirker akvakultur".
Et forbedret FoU-basert kunnskapsgrunnlag om miljøpåvirkning fra akvakultur og sameksisterende næringer kan bidra til bedre forvaltning, som igjen vil bidra til økt forutsigbarhet og mer miljømessig bærekraftige næringer.
Gjennomgangen av tilgjengelig FoU-basert kunnskap viste at:
- Det er ulik grad av tilgjengelig FoU-basert kunnskap for ulike typer påvirkning. Resultatet av dette er at det er noen miljøpåvirkninger som ikke er tilstrekkelig dekket i gjeldende miljøregelverk.
- Det finnes en god del FoU-basert kunnskap om effekter av noen spesifikke påvirkninger, som organisk belastning på bløtbunn og avlusningsmidler.
- Det eksisterer lite FoU-basert kunnskap om effekter av organisk belastning på hardbunn/blandingssubstrat og om enkelte antibegroingsmidler.
- Det er lite tilgjengelig FoU-basert kunnskap om samlede effekter av ulike næringer. Dette begrenser potensialet for en økosystembasert forvaltning.
- Kunnskap/data som samles inn av oppdrettsbedriftene kan utnyttes bedre.
Forvaltningens tilgang på og anvendelse av FoU-basert kunnskap:
- Prosjektet har vist at kunnskapsgrunnlaget som anvendes i forvaltningen er omfattende. Det pekes allikevel på manglende kunnskap for mange områder og temaer, og det kommer til å være situasjonen også i framtiden. Forvaltningen må derfor ha gode metoder for å håndtere usikkerhet.
- Prosjektet har identifisert flere typer påvirkning som i større grad bør inkluderes i forvaltningen: partikulært organisk avfall på hardbunn, rømt rensefisk, antibegroingsmidler (kobber), lus (mye dekket, men fortsatt ikke godt nok) og avlusningsmidler.
- Det meste av kjent og tilgjengelig kunnskap tas i bruk av forvaltningen, men spesielt for avlusingsmidler og kobber finnes det eksisterende kunnskap som kan utnyttes bedre.
Forvaltning:
- Miljøforvaltning av akvakultur kan av noen ses på som en teknisk øvelse, men forvaltning er å veie ulike interesser mot hverandre, noe som innebærer at det er en verdibasert og sosial prosess. Det er derfor grenser for hvor mye miljøforvaltningen av akvakultur bør standardiseres og gjøres til en teknisk øvelse. Det bør være rom for skjønn og lokale tilpasninger.
- For å være troverdig må forvaltningen formidle usikkerheten og synliggjøre de vurderinger som gjennomføres. At det i en del tilfeller er vanskelig å forstå hvilke vurderinger som faktisk er gjort svekker ikke bare troverdigheten til beslutningene, men reduserer også mulighetene for kvalitetssikring, læring og mer harmonisert praksis på tvers av forvaltningsorganer og geografiske områder.
- Noen typer vurderinger sliter forvaltningen mer med enn andre, og de som utfører saksbehandling ønsker seg mer støtte og retningslinjer. Det gjelder særlig når vekst i akvakultur veies opp mot miljørisiko/miljøeffekter, og når «samlede virkninger» skal vurderes.
- Gjennomgangen vår finner flere områder hvor det fortsatt er rom for forbedringer i samspillet mellom forvaltningsregimer og forvaltningsorganer knyttet til miljøforvaltning av akvakultur. Det gjelder sektorforvaltningen av akvakultur og den kommunale kystsoneplanlegging, særlig knyttet til miljøkvalitetskrav, og det gjelder i noe grad kystsoneforvaltningen og vannforvaltningen.
- Egen regulering av nye oppdrettskonsepter, med mindre dokumenterte miljøpåvirkninger enn de tradisjonelle (innaskjærs notbaserte), kan legge til rette for mer vekst uten en økning i det totale miljømessige fotavtrykket.
- Mer treffsikker regulering kan gi rom for vekst uten at miljøpåvirkningen nødvendigvis blir større.
Økosystembasert forvaltning:
- GIS basert kumulativ konsekvensvurdering er et verktøy som kan anvendes for å kvantifisere den relative påvirkningen på det marine miljø fra flere typer menneskelig aktivitet i romlig skala.
- Ved hjelp av en casestudie undersøkte vi muligheten for å anvende dette verktøyet i en norsk sammenheng. Studien viste at det var utfordrende å finne gode grunnlagsdata og at rådata, som er nødvendige for å kunne gjennomføre grundige vurderinger, ofte ikke eksisterer eller er utilgjengelige. Dette begrenser muligheten til å gjennomføre denne typen kumulative konsekvensutredninger for områder langs norskekysten.
Fagsjef i FHF, Kjell Maroni mener at «Prosjektet har gjennomgått og analysert en enorm mengde forskningsartikler m.m. som er relevant for miljøpåvirkning fra og på akvakultur. Rapporten er en systematisk og grundig sammenstilling som næringen og forvaltningen vil ha nytte av i mange sammenhenger, og kan bidra til at faktisk eksisterende kunnskap tas aktivt i bruk, og at ny kunnskap kan fremskaffes der det er klare og viktige mangler».
Prosjektet er gjennomført av Akvaplan-niva, sammen med NIVA og Nofima. Du kan lese mer om resultatene fra prosjektet her.