Hjertesprekk, eller CMS (kardiomyopatisyndrom) er en alvorlig sykdom som rammer laks i økende omfang i sjøfasen. Tidligere var det stort sett stor, nesten slakteklar laks som ble rammet med utbrudd på et fåtall lokaliteter pr år. Nå rammer CMS både stor og liten laks i sjø, med over 100 utbrudd hvert år.
CMS er forårsaket av en infeksjon med piscint myokardittvirus (PMCV) og graden av skade i hjertemuskulaturen faller sammen med nivået av virus i hjertevevet. Tidspunkt for infeksjon (i produksjonssyklus) er ikke kjent, men det er påvist smitte i ferskvannsfasen (settefisk), og det forekommer smitte mellom anlegg i sjøfasen samt at enkelte anlegg framstår som risikoanlegg for opptreden av klinisk sykdom. Hva som gjør at en infeksjon “går over” til en klinisk sykdomstilstand er ikke kjent.
Det er av stor nytte å vite hvilke egenskaper ved viruset som gjør det sykdomsfremkallende for laks, så derfor var målsettingen i dette FHF prosjektet å få bedre kunnskap om de faktorene i viruset som forårsaker skade på hjertemuskulatur i laks. Dette er nyttig kunnskap både i diagnostisk sammenheng, ved for eksempel å studere om viruset forandrer seg i sykdomsforløpet og om eventuelle varianter av viruset som forårsaker sykdom er annerledes enn dem som ikke gjør det. I tillegg er det nyttig kunnskap å vite mer om viruset for å kunne utvikle en vaksine. Det er Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) som har gjennomført dette prosjektet, hvor de har samarbeidet med Veterinærinstituttet gjennom CMS smittespredingsprosjektet beskrevet nedenfor.
Det forekommer varianter av PMCV innen og mellom anlegg
I dette prosjektet ble det vist at det forekommer ulike varianter av PMCV, og at forskjellene øker med tiden i sykdomsforløpet. PMCV består i hovedsak av tre-fire proteiner. Et av proteinene i viruset som i tidligere studier har vist seg å ødelegge cellestrukturer, kalt for ORF3-proteinet, ble studert inngående i dette prosjektet. Det ble funnet at opptil 33 posisjoner i proteinet viste variasjon, sammenlignet med det opprinnelige PMCV viruset som ble sekvensert. Det ble også vist at når proteinet ble uttrykt i en cellekultur så ga de ulike variantene ulik biologisk effekt. Resultater fra dette kan nå gjøre det mulig å koble ulike varianter av viruset med kliniske symptomer og alvorlighetsgrad av sykdom i felt. Dette er så langt ikke gjort, men er en meget aktuell tilnærming for å forstå mulig forskjeller i klinisk manifestasjon av sykdommen.
Laksen klarer å regenerere hjertemuskel
Det har vært en oppfatning at de forandringer som oppstår i hjerte som følge av CMS som regel ikke heles, da arr-vev er funnet i infiserte områder. I dette prosjektet ble det funnet helt klare tegn til at muskelen i hjerte kan bygges helt opp igjen etter en infeksjon, selv om infeksjonen bæres gjennom hele produksjonstiden.
Samlet sett har dette prosjektet vist at det forekommer varianter av PMCV, og at ulike varianter av proteinet ORF3 har ulik grad av toksisk effekt på celler. Videre burde det studeres om disse forskjellene kan settes i sammenheng med ulike biologisk effekter viruset har i laks.
I dette prosjektet har det vært nært samarbeid med et annet FHF prosjekt gjennomført ved Veterinærinstituttet som viste at CMS-viruset er svært utbredt. I tillegg er tegn som tyder på at viruset kan smitte fra stamfisk til avkom, men omfang og betydning er ukjent.
Les nyhetssak; «Bare halvparten av infiserte anlegg utvikler CMS»
Les mer om prosjektet på FHFs hjemmeside «Kardiomyopatisyndrom (CMS): Påvisning av egenskaper hos piscint myokardittvirus som forklarer opptreden av klinisk sykdom i ulike faser av lakseproduksjonen»