Gjellehelse er fortsatt en stor utfordring for laksenæringen, men anbefalinger fra prosjektet kan redusere problemet.
Resultatene i studien bekrefter at amøbegjellesykdom er viktig årsak til gjellesykdom hos norsk oppdrettslaks. Studien understreker også at Ca. B. cysticola og D. lepeophtherii (P. theridion) er svært vanlig forekommende på oppdrettslaks i Sør-Norge. Begge agens er vanlig forekommende i både frisk og syk fisk, og i denne studien ble det ikke funnet en sammenheng mellom gjellesykdom og mengden av disse organismene i gjellene. Laksepoxvirus (Salmon gill poxvirus) infiserte samtlige fiskegrupper på et eller annet tidspunkt i løpet av sjøfasen. Fiskegrupper som var negative i settefisk fasen ble infisert etter sjøsetting og viruset ble tilsynelatende borte og dukket opp igjen i løpet av sjøfasen i flere fiskegrupper. Dette viser at laks kan smittes av laksepox etter sjøsetting, og at en fiskegruppe muligens kan smittes av viruset flere ganger. Mengden laksepox i gjellevevet hadde en sammenheng med nekrose/apoptose av epitelceller, men ikke med omfanget av hyperplasi eller karskader i gjellene. Dessverre var det lav forekomst av gjellesykdom og gjelle-relatert dødelighet i prosjektperioden og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
Høy temperatur gir økt risiko for dødelighet
Prosjektet har undersøkt hvilke faktorer som påvirker laksens gjellehelse og gir økt risiko for dødelighet i både settefisk- og sjøfasen.
Etter utsett i sjø var økende antall døgngrader i settefiskfasen forbundet med høyere total dødelighet de første 90 dager etter utsett. Høyere vanntemperatur var forbundet med høyere total dødelighet både 90 og 180 dager etter utsett og i hele sjøfasen. I tillegg var gjellehelse (histologisk score) og avlusninger som involverte håndtering og/eller badebehandling forbundet med høyere total dødelighet.
Avlusing utfordrer gjellehelsen
Det ble gjort tre feltstudier for å undersøke om notvask og termisk og mekanisk avlusning kan ha akutte effekter på gjellehelsen hos oppdrettslaks. Her fant man en økning i antall fisk med subakutte karskader, hovedsakelig tromber, første dag etter notvask av nøter med moderat begroing. Eksponering for groemateriale ved notvask hadde liten og kortvarig effekt på gjellehelsen og denne effekten er trolig av liten klinisk betydning.
Det var en økning i omfanget av skader i gjellene etter både mekanisk og termisk avlusning, men det var størst økning i karskader 24 timer etter mekanisk avlusning. Avlusing (med unntak av medisinfôr) var også forbundet med en økning i total dødelighet. Etter termisk avlusning så man en økning i antall fisk med gjellepatogener og en økning i mengde Branchiomonas-arvestoff.
Resultatene viser at termisk og mekanisk avlusning har en negativ effekt på gjellehelsen og er forbundet med forhøyet dødelighet. Termisk avlusning kan føre til oppformering av Branchiomonas i gjellevevet, men prosjektet kan ikke fastslå i hvilken grad de observerte gjelleforandringene og den økte forekomsten av mikroorganismer påvirker den kliniske tilstanden til fisken. Avslutningsvis er det også verdt å nevne at prosjektet har evaluert validiteten til den håndholdte analyse-enheten iSTAT, les mer om det i sluttrapporten på våre nettsider.
Veien videre
«Prosjektet viser noe av utfordringene med slike komplekse og multifaktorielle helseutfordringer», sier fagsjef i FHF Sven Martin Jørgensen.
«Likevel er det interessant at økt temperatur igjen slår ut som risikofaktor for dødelighet, som nok en indikasjon på at vi bør få mer kunnskap om hva det betyr å redusere intensiteten i tidlige faser av laksens liv. Dette er også fokuset for flere pågående løp finansiert av FHF. Vi planlegger også et gjelleseminar på ettersommeren for å oppsummere hva vi vet, og hvor veien går videre knyttet til gjelleutfordringene", avslutter Jørgensen».
Du kan lese mer om resultatene i sluttrapporten her.