Det er viktig å vite om fisken i settefiskanlegget har smoltifisert tilfredsstillende slik at den tåler sjøutsettet. Næring og myndigheter retter i økende grad søkelyset mot fiskens velferd i norsk lakseoppdrett. Velferd i sjøfasen avhenger blant annet av smoltkvaliteten. Det foreligger i tillegg et ønske fra lakseprodusenter om bedre kontroll med smoltifiseringsprosessen i settefiskanlegg for bedre å kunne styre sin egen smoltproduksjon, samt for å sikre forutsigbar forsyning av robust smolt til sjøanleggene. Dagens metoder for vurdering av smoltstatus innebærer uttak av en begrenset mengde fisk for analyse, gjerne i kombinasjon med vurdering av fiskens ytre tegn. Svarer kommer etter noen dager, og vil kun si noe om smoltstatus for de fiskene som ble analysert og ikke for hele populasjonen.
Med dette bakteppet ønsket SINTEF Ocean gjennom dette FHF finansierte prosjektet HYPERSMOLT å teste om nye optiske målemetoder kunne vurdere smoltstatus hos laks like nøyaktig som dagens analysemetoder.
En hyperspektral avbilder ble i prosjektet benyttet til å samle inn data ved to gjennomstrømmings og et resirkuleringsanlegg. Resultatene ble sammenlignet med tradisjonelle tester for smoltstatus. Metoden har resultert i korrekt klassifisering i 85-100 % av tilfellene, alle anlegg under ett ga korrekt klassifisering i 91% av tilfellene.
- Prosjektleder i SINTEF Ocean Eirik Svendsen sier at resultatene fra HYPERSMOLT vil kunne gi mulighet for kontinuerlig overvåkning av smoltifiseringsgrad, noe som vil gi muligheter for bedre produksjonskontroll og –styring. Til syvende og sist forventer vi at dette vil føre til at fisken blir mer robust og tåle sjøutsettet bedre.
Basert på metodikken har 7 forslag til videre implementasjon og bruk av den nye kunnskapen blitt utarbeidet.
Les sluttrapport og mer om prosjektet her
Mer om resultatene vil også bli beskrevet i neste nummer av Norsk Fiskeoppdrett 6/7, 2020 (side 36-39).