Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig virussykdom forårsaket av infeksiøs lakseanemi virus (ILAV). Antall tilfeller av ILA var i fjor det høyeste siden 1992, noe som betyr at det er en sykdom vi må ta på aller høyeste alvor. I den sammenhengen er det viktig å få kunnskap om smitteveier. Uten å skjønne hvorfor og fra hvor viruset dukker opp er det vanskelig å forebygge sykdommen. Resultater fra et nylig avsluttet prosjekt fra Veterinærinstituttet gir oss noen svar.
Ser ikke ut til å smitte vertikalt
Gjennom å analysere genetiske variasjoner av virus mellom stamfisk, settefisk og fisk i sjø så ser det ikke ut til å være noen vertikal smitte av virus. Resultatene fra dette studiet viser imidlertid at det kan danne seg husstammer av virus i settefiskanlegg, noe som er velkjent også med andre virus, og må håndteres deretter. De mistanker vi fra før hadde om at regnbueørret kan fungere som smittekilde for ILAV ble styrket gjennom dette prosjektet, og det anbefales at denne kunnskapen tas med i utforming av biosikkerhetsanbefalinger for forebygging av ILA.
Svabring gir et godt bilde
Ved mistanke om ILA tas det i dag nyreprøver som analyseres ved hjelp av PCR, samt at det gjøres histopatologiske undersøkelser. Resultatene fra dette prosjektet viste imidlertid at det kan være vanskelig å påvise ILA selv i merder med ILA-diagnose ved bruk av RT-qPCR. Derimot viste resultatene at svabring av overflater (ryggfinner og gjelle) egner seg til å påvise tilstedeværelse av ILA på populasjonsnivå, spesielt i fisk uten kliniske symptomer. Dersom fisken ikke har kliniske symptomer på ILA så er dette den foretrukne metoden, ettersom en påvisning av virus i indre organer forutsetter systemisk infeksjon. Dersom målsettingen er å få et overblikk over tilstedeværelse av virus så vil svabring være en god og ressurseffektiv metode. Ved å vite at virus er til stede før det har brutt ut klinisk sykdom vil gjøre oppdretterne i stand til å kunne gjøre grep i en tidlig fase. En slik kartlegging vil også på sikt kunne gi kunnskap om utbredelsen av virus og hva som i neste omgang gjør at fisken eventuelt utvikler sykdom.
Svabring også av slaktefisk
Enkelte markeder har innført strenge krav til dokumentasjon av at fisken er fri for ILAV. I dette prosjektet ble det vist av svabring av overflater hos slaktefisk kan brukes som et verktøy for å påvise virus på fiskegruppenivå.
Raskere håndtering ved ILA smitte?
For å kunne ivareta gode biosikkerhetsrutiner er det essensielt å kunne skille eksponerte og infiserte populasjoner fra ikke-eksponerte og uinfiserte populasjoner. God og effektiv overvåking er et kjerneprinsipp i denne sammenhengen. Dette forutsetter imidlertid at man har kunnskap om hvordan smittestoffet man er interessert i fordeler seg i infiserte populasjoner og hvilket prøvetakingsregime som med høyest sikkerhet gir et korrekt bilde av populasjonens eksponeringsstatus og infeksjonsstatus.
Kunnskapen opparbeidet i dette prosjektet kan i så måte bidra positivt til at det kan lages effektive biosikkerhetstiltak for å forebygge ILA.
Les hele sluttrapporten her og populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett 9/21.
FHF har flere pågående prosjekter på ILA – blant annet et som studerer smitteveiene til den ikke sykdomsfremkallende varianten av viruset (HPR0) (901673), og et som skal se på overgangen fra HPR0 til sykdomsfremkallende variant (901674).