Forskningsresultater som fremkom utover 1990-tallet pekte på lakslus som en potensielt alvorlig populasjonregulerende faktor for norske laksebestander. Tiltak ble satt i verk, for eksempel i form av en veterinærforskrift i 1997 som regulerte hvor mange lus som var lovlig pr individ i oppdrettsanlegg.
I dette prosjektet er det gjennomført en sammenlignende studie av interaksjoner mellom lakslus, oppdretts- og villaks i to norske fjordsystemer; Altafjorden og Sognefjorden. I Alta er prosjektets konklusjon at lakselus med stor sannsynlighet aldri har vært et problem for utvandrende villaks, mens i Sogn er situasjonen gått fra alvorlig i årene før 2002 til meget gode i 2002-2004.
For sjøørret synes situasjonen mer uklar. I Altafjorden er det ikke observert bedring i luspåslag hos sjøørret mens det i Sogn synes å være en generell bedring parallelt med oppdrettsnæringens innsats for å senke lusproduksjonspotensialet i sine anlegg. Hydrografisk-biologisk modellering viser at forholdene i Sogn nå har vært tilfredsstillende over en treårs periode med både gunstige og ugunstige forhold for luspåslag. Det konkluderes med at vill- og oppdrettslaks kan sameksistere i norske fjorder gitt at totalutslippet av luslarver tilpasses de lokale hydrografiske forhold og de ville laksefisk-populasjonenes karakteristikker.
For å sikre en langsiktig bærekraftig lakselussituasjon vil en i mange fjordområder trenge vesentlig bedre kunnskaper om disse forhold enn det som er tilgjengelig i dag, spesielt der det er aktuelt å øke oppdrettsproduksjonen.
Vil du lese rapporten fra ovenstående prosjekt, finnes den på høyre til siden under menyen vedlegg.