Nye prosjekter på ILA, CMS og sår

På tross av betydelig forskningsinnsats og erfaringsbasert kunnskap, er det fortsatt kunnskapsmangler knyttet til infeksjonssykdom­mer i laksenæringen. Av disse, har CMS, ILA og sårsykdommer vært blant de mest tapsbringen­de de siste årene. Generelt er det behov for å omsette eksisterende kunnskap til praktiske tiltak som kan styrke biosikkerheten i næringen, gjennom utforming og implementering av bes­te-praksis strategier for overvåkning, kontroll og tiltak mot smittespredning og sykdomsutbrudd.

Høsten 2020 lyste derfor FHF ut midler for å fremskaffe ny og utnytte eksisterende kunnskap for utvikling av beste-praksis anbefalinger om biosikkerhetstiltak som kan forebygge og redu­sere smittespredning og utbrudd av CMS, ILA og sårsykdommer i norsk laksefiskproduksjon.

Fem nye prosjekter ble finansiert; to på CMS, to på ILA og ett på sårsykdommen tenacibaculose

Sår

Sårutvikling forårsaket av bakterieinfeksjoner i sjøen er en utfordring i norsk lakseoppdrett. De siste årene har Tenacibaculum finnmarkense vært et økende problem i Nord-Norge. Utbrudd av tenacibaculose resulterer i tap, ofte ved overføring av smolt til sjøvann. Det finnes ingen effektiv vaksine mot tenacibaculose hos laksefisk. Målet med dette prosjektet (901655) som skal ledes av Nofima er å undersøke om rekombinante antigenproteiner i kombinasjon med probiotika vil resultere i beskyttelse mot T. finnmarkense. ​Dette vil representere viktige tiltak som kan forbedre biosikkerheten knyttet til sårsykdom i laksenæringen.

CMS

I løpet av det siste tiåret har CMS blitt en av de viktigste årsakene til sykdom og dødelighet i norsk oppdrettsnæring. Selv om sykdommen utløses av et virus (PMCV), fører ikke infeksjon nødvendigvis til klinisk CMS. Derfor er kunnskap om hvordan og hvorfor PMCV utløser CMS hos noen individer, men ikke hos andre, viktig for å løse sykdomsproblemet og for å utvikle forebyggende verktøy. Prosjektet SALMOCARD (901672) vil jobbe etter hypotesen at individuell variasjon i stress- og immunresponsivitet kan forklare variasjonen i sårbarhet for CMS. Prosjektet ledes av NMBU.

Det andre prosjektet på CMS (901671) har ikke oppstart før i mai, men skal også ledes av NMBU. Prosjektet skal teste hypotesen om at PMCV ikke primært gir en infeksjon av laks, men at viruset infiserer en annen organisme (f eks encellede dyr og sopp) som igjen er relatert til laks. Dersom hypotesen er korrekt, betyr det at PMCV ikke alene er etiologisk årsak til CMS. Dette vil ha stor betydning for overvåkning av sykdommen og utarbeidelse av biosikkerhetstiltak for å begrense PMCV og derved utbrudd av CMS. 

ILA

Det er en rådende oppfatning at den ikke-virulente varianten av ILA virus, HPR0, kan gi opphav til den virulente varianten. Det er derfor viktig å ha kunnskap om smitteveiene også for denne. Et av ILA prosjektene (901673) skal undersøke om HPR0 smitter fra stamfisk til settefisk når ordinær protokoll for stryking av rogn følges. Det er Universitetet i Bergen som vil lede denne studien.

Det andre prosjektet, ILA-SAFE (901674), er et stort samarbeidsprosjekt mellom næring og forskning. Under ledelse av Veterinærinstituttet er målsettingen å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.​ Prosjektet skal blant annet kartlegge omfanget av HPR0 i settefiskanlegg, beregne effekt av sanering og studere sammenhengen mellom HPR0-påvisning i settefisk og forekomst av ILA i sjø. Man skal også identifisere risikofaktorer eller drivere for utvikling av sykdomsframkallende ILAV, blant annet nedsatt gjellehelse/gjellebetennelse.

-Biosikkerhet står høyt på agendaen i oppdrettsnæringen, og det er håp om at ny kunnskap gjennom disse fem prosjektene skal kunne forbedre smittesikring og forebygging mot sår, ILA og CMS. Dette vil styrke fiskevelferden og øke lønnsomheten i næringen, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF.