I databasen er det en gjennomgåelse av alle typer rettslige avgjørelser i både offentlig og privat rett. Disse er beskrevet i en kortfattet form og gruppert etter innhold. Bedre innsikt i rettspraksisen på dette området bør bidra til større påpasselighet fra aktørene i næringen angående eksempelvis avtalemessige forhold, slik at rettstvister kan unngås. På andre rettsområder innenfor oppdrett kan økt innsikt føre til en mer bevisst vurdering av eventuell bruk av rettslige tvisteløsninger. De rettstvister som behandles i rapporten gjelder en rekke ulike lover som regulerer forholdet mellom myndighetene og næringen og mellom ulike næringsutøvere. Mange av de aktuelle lovbestemmelsene er ikke spesifikke for oppdrettsvirksomhet, men gjelder generelt for næringsutøvere. Det er likevel nyttig å gi en samlet oversikt over de rettstvistene som har vært fremme for oppdrettsnæringen.
Den foreliggende undersøkelsen dekker i hovedsak perioden fra 1990 og frem til 31.7. 2005. Tidligere dommer er tatt med når de antas å være av betydelig prinsipiell interesse. Det er også tatt med dommer fra EU-domstolene, EFTA-domstolen, samt klagesaker til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Dette er saker hvor norske bedrifter var direkte involvert eller av prinsipiell og direkte betydning for norsk fiskerinæring. I de siste 15 årene synes det å ha skjedd visse endringer i hvilke type tvister som blir avgjort av domstolene sammenliknet med perioden frem til 1990. Sammenliknet med tidligere rettspraksis synes det de siste 15 årene i større grad å vært forsikringstvister, arealproblematikk og tvister vedrørende eierskap (bl.a. aksje-, selskaps- og panterettslige) samt flere ulike kontrakts- og kjøpsrettslige tvister. En gjennomgåelse av rettspraksis for oppdrettsnæringen gjennom årene kan tyde på at en i næringen neppe rettsliggjør tvister i så stor grad. Det er heller ikke noe som tyder på at oppdrettsnæringen egentlig er blitt mer tilbøyelig til å rettsliggjøre sine konflikter med årene. Med rettsliggjøring av en konflikt menes at det reises tvistespørsmål for domstolen.
Hovedinntrykket er at det er mindre grad av rettsliggjøring av problemer i oppdrettsnæringen, enn det en på forhånd ville trodd for en n? næring med sterk vekst de senere år. I hvilken grad manglende rettsliggjøring av tvister kan ha vært en ulempe for utviklingen av næringen eller for den enkeltes rettssikkerhet, er det vanskelig å si noe nærmere om. Det er selvsagt ikke noe mål i seg selv at en næring karakteriseres ved et høyt antall rettstvister. En antagelse kan være at avstanden mellom næringen, som hele tiden har hatt en slagkraftig organisasjon, og forvaltningen og lovgiver har kanskje ikke vært så stor.
Mer generelle tvistetemaer har derfor kunnet finne sin løsning eller blitt unngått ved nødvendig smidighet fra Stortinget, regjeringen og departementet ved endringer og tilpasninger av lovverket. Det er ikke mange rettsavgjørelser som kan sies å ha hatt stor betydning for selve rammevilkårene for næringen. Imidlertid må noen få dommer kunne sies å ha fått stor betydning for næringen.