Del artikkel
Trygg-Mat-dagen 2009 ble gjennomført 19. august av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) på vegne av FHF. Arrangementet ble holdt på Britannia Hotel i Trondheim, og hadde 79 deltagere. Linken er dessverre fjernetSlakting og dyrevelferd: Elektrisitet eller slag?Linken er dessverre fjernet Til nå har det vært vanlig å bruke CO2-bad til å bedøve fisk som skal slaktes, men det trer snart i kraft et forbud mot denne metoden. Cecilie M. Mejdell fra Veterinærinstituttet startet dagen med å gå gjennom de to alternative metodene: elektrisk strøm eller slag mot hodet. Utstyret for elektrisk strømbedøving har i senere tid økt spenningen fra 20-30 V opp mot 110 V (i praksis målt til 58-105 V). De nye systemene gir ifølge Mejdell effektiv bedøving, og er også godt egnet hvis størrelse og type slaktefisk varierer. På minussiden vil elektrisk stimulering av fiskemuskler alltid føre til at dødsstivheten inntreffer raskere (dvs. redusert prerigorperiode). Risikoen for slakteskade øker også, selv om Mejdell - med forbehold for en viss usikkerhet - karakteriserte faren for filetskader som liten. Slagmaskiner forutsetter at fisken er frisk og uthvilt, da fiskens ferd frem mot slaginnretningen baserer seg på normal fiskeadferd. I så fall kan maskinen både bedøve og bløgge fisken automatisk. Dagens maskiner trenger imidlertid operatører som kan ta seg av fisk som eventuelt ikke blir vellykket bedøvet. Systemet fører ikke til skader på fileten, og gir lang prerigorperiode. Slagmaskinen krever imidlertid mer teknisk kyndighet og vedlikehold, og er ikke like god til å bedøve annen type fisk som følger med inn i systemet. Mejdell konkluderte med at både elektrisitet og slag kan oppfylle forskriftskravene til forsvarlig bedøvingsmetode. Forbedringer av utstyret pågår løpende - som på landdyrsiden. Hvilken metode man velger, avhenger av hvilken slaktefisk man har samt slakteriets øvrige prioriteringer. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Slakting og dyrevelferd - metoder for beste avliving", Cecilie M. MejdellLinken er dessverre fjernet » nyheten Linken er dessverre fjernetNytt informasjonshefte om moderne slaktingLinken er dessverre fjernet samt selve Linken er dessverre fjernetheftetLinken er dessverre fjernet » nyheten Linken er dessverre fjernetGodt i gang med å kartleggje slakteutstyrLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelse for evalueringen av slaktesystemerLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetAvliving på båtLinken er dessverre fjernet Den 49,5 meter lange slaktebåten MS Tauranga har valgt slagmaskin. Båten er en ombygget brønnbåt som tidligere kunne frakte 65 tonn laks. Ombygging og omlegging til å transportere slaktet fisk i stedet for levende fisk, har økt kapasiteten til 280 tonn. Som et resultat bruker båten 70 % mindre diesel for samme mengde fisk. Kvaliteten på sluttproduktet er ifølge Stephen Harris fra Marine Harvest meget god. Største kvalitetsutfordring er 0-0,5 % spalting, noe som det for tiden jobbes med å redusere. Det er viktig for selskapet å ha god fiskevelferd og begrenset trengsel under pumping. Det tas derfor ikke inn mer enn 250 fisk i minuttet, noe som tilsvarer 50 tonn i timen. 96-99 % av fisken bedøves og slaktes automatisk. Resten håndteres av en bemanning på fem personer. Målet er å redusere antallet til tre personer innen 2011. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Onsite Harvesting in Marine Harvest Region South with MV Tauranga", Stephen HarrisLinken er dessverre fjernet » prosjektet Linken er dessverre fjernetAvliving av oppdrettslaks på båt - fase 1Linken er dessverre fjernet » prosjektet Linken er dessverre fjernetAvliving av oppdrettslaks på båt - fase 2Linken er dessverre fjernet » rapporten Linken er dessverre fjernetSlakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettsmerdLinken er dessverre fjernet » artikkelen "Levende laks i brønnbåt - en saga blott?" hos Linken er dessverre fjernetNofimaLinken er dessverre fjernet og Linken er dessverre fjernetforskning.noLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetFiskevelferd ved trenging og pumpingLinken er dessverre fjernet Kjell Midling fra Nofima understrekte at trenging, pumping og flytting kan være minst like viktig for fiskens velferd som god bedøving. Trenging er noen hundre år gammel teknologi, men vi har liten oversikt over hva dette medfører for fiskens del. Videre flytter vi fisken ved hjelp av pumping, noe som ifølge et nylig gjennomført forprosjekt kan medføre fare for stress, skader og sår. Det kan ved flere punkter i prosessen oppstå hektisk svømmeaktivitet på grunn av stress, noe som kan gi surere blod og muskler, og mer melkesyre (laktat). Et nytt forskningsprosjekt skal derfor finne sammenhengen mellom pumpeparametere (løftehøyde, pumpelengde, hastighet etc.) og fysiologisk respons hos fisken. Prosjektet skal også undersøke sammenhenger mellom rigorstatus på sløyd råstoff, pumping og kvalitet. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Trenging, pumping, flytting", Kjell MidlingLinken er dessverre fjernet » forprosjektet Linken er dessverre fjernetPumping av levende og sløyd fiskLinken er dessverre fjernet » rapporten Linken er dessverre fjernetPumping av torsk og laks - faktorer som påvirker velferd og kvalitetLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetPolsk ønske om strengere kvalitetsregimeLinken er dessverre fjernet I motsetning til flere andre på Trygg-Mat-dagen, uttrykte Ståle Høyem i den polske røykelaksprodusenten Suempol skepsis til de nye slaktemetodene. Høyem mener at overgangen fra CO2 til elektrisitet og slag har ført til flere fisk med blodflekker eller slagmerker. Under spissformuleringen "røykelakskvalitet - et avleggs begrep?", fortalte Høyem dessuten om flere tilfeller av bakterier (så som listeria) i råstoff fra Norge. Suempol utfører mikrobiologiske tester på samtlige partier de får i hus, og vasker hver eneste fisk i syre. Dette påfører den polske fabrikken store kostnader. De kunne i tillegg melde om økende teksturproblemer det siste året. Høyem mente dessuten at ikke all fisk som pakkes som superior kvalitet, oppfyller alle kvalitetskrav. Med bakgrunn i dette ønsket han et strengere kvalitetsregime i Norge. På spørsmål fra salen la han til at det er vanskelig å sammenligne kvaliteten med andre land, da hele 95 % av forsyningene deres kommer fra Norge. Fisk fra Chile har vært nedfryst, Færøyene har lengre transporttider, Island har mindre volum og mer ujevne forsyninger, etc. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Røkelakskvalitet - et avleggs begrep?", Ståle HøyemLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetTradisjonelle metoder og økologiske råvarer?Linken er dessverre fjernet Å kombinere gamle produksjonsmetoder med økologiske råvarer, er ikke bare enkelt. Arne Sverre Modahl i KSL Matmerk kunne fortelle om de utfordringer Sunnmøre Røykeri har hatt i den sammenheng. De har forsøkt å lansere en ny type økologisk røykelaks basert på tradisjonelle produksjonsmetoder, men måtte trekke tilbake produktet etter reklamasjoner. Årsaken ser ut til å ha vært at laksen hadde hatt pankreassykdom (PD), og at dette ikke fungerte godt sammen med den produksjonsprosessen som produsenten benyttet. For å unngå slike problemer i fremtiden, er det satt i gang et prosjekt som blant annet skal utarbeide spesifikke råvarekrav - for både konvensjonell og økologisk råvare - i forbindelse med tradisjonelle produksjonsmetoder. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Prosjekt Sunnmøre Røykeri AS - Kvalitet på råvare og ferdigvare", Arne Sverre ModahlLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetMattilsynet om slakteriforskriftenLinken er dessverre fjernet Friede Andersen kunne fortelle at Mattilsynet er innstilt på å finne praktiske, gode løsninger knyttet til innføringen av nye slaktekrav. Mattilsynets fokus vil være å sikre god velferd og samtidig legge til rette for verdiskapning, ut fra den kunnskap, de erfaringer og de systemer som faktisk er tilgjengelig i dag. Andersen fortalte at Mattilsynet ikke godkjenner metoder, men ser til at de metoder som brukes, oppfyller kravene på best mulig måte. Mattilsynet kommer verken til å kreve dokumentasjon fra det enkelte anlegg eller godkjenne det enkelte utstyr. Etter Mattilsynets syn oppfyller både strøm- og slagsystemer dagens forskriftskrav. Samtidig kan leveringstiden bli en flaksehals hvis slakteriforskriften trer i kraft fra 1.1.2010 (noe det er opp til Fiskeri- og kystdepartementet å avgjøre). I så fall forventer ikke Mattilsynet at alle skal ha lagt om driften til denne datoen. Tanken er i stedet at aktører som ikke har lagt om til årsskiftet, må ha søkt om dispensasjon og lagt frem dokumentert begrunnelse med planer for omlegging. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Slakteriforskriften - Mattilsynets krav til slaktesystemer", Friede AndersenLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetny slakteriforskrift for akvakulturdyrLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetGlobalgap-standardenLinken er dessverre fjernet Det finnes mange produktstandarder, i tillegg til systemstandarder for bedriftenes styringssystemer (der ISO-standardene er best kjent). Kari-Anne Lenvik fra Essentia stilte spørsmålet om Globalgap kan bli en nyttig standard for oppdrettsnæringen. Globalgap er spesialtilpasset primærproduksjon og oppdrett, med utgangspunkt i viktige krav fra kundene. Standarden skal bekrefte overfor konsumentene at mattrygghet, ytre miljø, dyrehelse og HMS for de ansatte blir godt ivaretatt. Standarden har basis i ISO 14001. Den krever sertifisering i hele verdikjeden for laks, og har 255 kravpunkter utformet som tre sjekklister. Bedriftene som skal sertifiseres må gå gjennom alle disse punktene for hvert anlegg. Lenvik var imidlertid kritisk til enkelte sider ved standarden, så som at den kun har ett punkt som omfatter rømming. Hun konkluderte med at standarden gir et bidrag til forbedring for bedrifter som mangler kvalitetsstyringssystemer. Bedrifter som allerede er ISO-sertifisert, vil ifølge Lenvik ikke ha behov for Globalgap. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Globalgap standarden - kan den bli til nytte for oppdrettsnæringen?", Kari-Anne LenvikLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetGlobalgaps nettsiderLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetNår kommer Hygienepakken?Linken er dessverre fjernet Geir Valset fra Mattilsynet kunne fortelle om status for Hygienepakken, som er en del av en ny matreform og et nytt regelverk i EU. Pakken består av en rekke dokumenter, og vil innføre en rekke endringer for den norske sjømatnæringen. Hygienepakken trådte i kraft i EU 1. januar 2006, men er ikke trådt i kraft i Norge ennå. Det pågår et revisjonsarbeid for pakken, og både medlemslandene og Norge har sendt inn en rekke forslag til endringer. I en rapport som Kommisjonen leverte til råd og parlament i sommer, ble det imidlertid konkludert med at det ikke er behov for en større revisjon. Men det kan fordel gjennomføres en del justeringer. Det har vært et ønske om å avvente ikrafttredelse av pakken i Norge inntil Island har ferdigbehandlet den. På grunn av Islands EU-søknad, er det nå uklart hvordan den islandske fremdriften blir. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Status for revisjon og implementering av hygienepakken ...", Geir ValsetLinken er dessverre fjernet Linken er dessverre fjernetHvor fersk skal den ferske fisken være?Linken er dessverre fjernet Hva menes med fersk fisk? Ifølge Margrethe Esaiassen i Nofima legger forbrukerne vidt forskjellige ting i begrepet. Noen mener at fisken kan være fryst så lenge den ikke er bearbeidet (saltet eller lignende). Andre synes den kan være bearbeidet så lenge den ligger i kjøledisken og ikke i frysedisken. Atter andre mener at fisken må være ubearbeidet og kun kjølt for å kunne kalles fersk. Hvis vi benytter den siste definisjonen (ubearbeidet og kun kjølt), var imidlertid kravene fra forbrukerne strenge. I en spørreundersøkelse sa 85 % at de ikke vil kjøpe torsk senere enn 1-4 dager etter fangst. For laks var det tilsvarende tallet 80 %. Videre undersøkelser viste imidlertid at 60-80 % av forbrukerne likevel ville ha kjøpt fisken frem til 10 dager, basert på kun lukt og smak. 50-60 % ville også ha kjøpt eldre fisk. Faktisk var forbrukerne mest fornøyd med fisk som var 5-7 dager gammel. Også når forbrukerne ble bedt om vurdere rå fiskefileter, var det en topp etter en knapp uke. Ellers var det liten forskjell på om fisken var to dager eller to uker gammel. Når forbrukerne fikk vite fangstdatoen, falt imidlertid kjøpsviljen merkbart jo eldre fisken var - stikk i strid med vurderingene som var basert på syn, lukt og smak. Ut fra dette var Esaiassen klar i sin dom: Norske forbrukere har urealistiske forventninger til ferskhetsgraden på fisk i butikk, og merking av fisk med fangstdato påvirker forbrukernes vurderinger i meget stor grad. Kunden er derfor i dag ikke moden til å ta i mot fangstdatoinformasjonen. Ensidig fokus på hvor lang tid det er gått siden fangst, uten at det tas hensyn til lagringstemperatur, blir ifølge Esaiassen mer villedende enn veiledende. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernet"Forbrukere og fersk fisk", Margrethe EsaiassenLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetforhånsdsomtale og kommentar om resultateneLinken er dessverre fjernet » prosjektbeskrivelse for Linken er dessverre fjernetForbrukeroppfatninger av kvaliteten på fersk fiskLinken er dessverre fjernet Se også » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelse og -oppsummering for Trygg-Mat-dagen 2009Linken er dessverre fjernet