Ecobait har som mål å utvikle et miljøvennlig lineagn for torsk som fisker minst like godt som dagens agn. Selskapet ble opprettet som et initiativ fra linenæringen selv, hvor næringen har hatt ett hovedmål de siste årene, nemlig å utvikle kunstig agn. FHF, med fagsjef Rita Naustvik Maråk, har vært både initiativtaker og pådriver sammen med linemiljøet i Måløy hele veien da næringen er så tydelig på denne målsetningen. Dagens metode går ut på å bruke akkar, sild og annen fisk og skalldyr for å få fisken til å bite på kroken. Dette er mat som kunne vært brukt som menneskemat og næringen har et ønske om å redusere bruken av denne type agn. Agnet er også veldig dyrt, helt oppi 30 kr/kg for akkar, og det sier seg selv da at dette er en av de aller største utgiftspostene linenæringen har.
Bildet: Ole Petter Humborstad, daglig leder i Ecobait AS. Foto: FHF
Hvorfor satse på et miljøvennlig lineagn?
Få leverer så god kvalitet som lineflåten, noe innkjøpere vil skrive under på! En og en fisk kommer inn over rekka, hvilket gir fiskeren mulighet til å slakte hver fisk på en kontrollert og velferdsmessig god måte. Kvaliteten er etterspurt, noe som vises i pris til fisker, spesielt i havflåten.
Måløy marine ressurssenter
Ecobait har foreløpig etablert seg som en ren FoU organisasjon, og har tett samarbeid med universitetet på Ås (NMBU) hvor de har tilgang til lokaler, kompetanse og studenter. Foreløpig har de en phd student, to masterstudenter og en bachelorstudent. I høst kommer det en phd student til!
Ecobait er en del av Måløy marine ressurssenter. I området rundt Måløy er det høyt aktivitetsnivå relatert til marin sektor, men det er svært lite lokal FoU aktivitet. Dette betyr at ny kunnskap må skaffes utenfra, noe Måløy marine ressurssenter ønsket å gjøre noe med. Ressurssenteret er et initiativ fra aktører i marin næring og har knyttet til seg lokalt næringsliv, Måløy videregående skole samt det som er av marin FoU virksomhet i regionen og NMBU. Måløy marine ressurssenter skal ha fokus på næringsrelevant forskning og prosjektet ledes av Måløy Vekst. Roger Bergset fra Segel AS er innleid prosjektleder. Målsetningen er å kunne bygge opp en solid marin FoU aktivitet i og rundt Måløy, med 35 arbeidsplasser på kort sikt og 100 på lang sikt. – Det å koble næringsliv med akademia vil også være med på sikre god rekruttering til sjømatnæringen i regionen og være med på å sikre videre vekst, sier Bergset. Dette betyr at Ecobait er en del av en større satsing på marin FoU generelt og vil kunne ha støttespillere i ryggen underveis.
Ordførerne i Vågsøy og Flora kommune, Kristin Maurstad og Ola Teigen var begge tilstede med en stor delegasjon da ressurssentret og Ecobait ble presentert i Ecobaits lokaler 12. juni. Dette vitner om stor interesse fra lokale politikere og styresmakter.
Ordfører i Flora kommune Ola Teigen sammen med Kristin Maurstad, ordfører i Vågsøy kommune. Foto: Fjordenes tidene
Selv fiskeriministeren har vist interesse for satsingen. – Dette er et eksempel på ei kopling vi har snakka om i mange år, nemlig den mellom næringsliv og kunnskapsmiljø på kysten. Det er helt fantastisk når slike bedrifter er med å skape nye arbeidsplasser, uttalte Per Sandberg til NRK Sogn og Fjordane i februar i år.
Har lovende resultater på nytt agn til torsk
- I første omgang satser Ecobait på å utvikle agn til torsk da dette erfaringsmessig er den mest krevende arten å lage agn til, så kan vi utvide til andre arter senere sier Ole Petter Humborstad, daglig leder ved Ecobait. - Hvert år blir det brukt opp mot 10.-11.000 tonn agn her i landet og på Island tilsvarende. Det blir mye agn hvert år, sier han.
Det er mange ting som skal på plass for å gjøre gode forsøk på kunstig agn, ifølge phd student Dejan Knezevic. Vi har gjort mye arbeid bare i å finne det ideelle forsøksoppsettet, og har bygget oss opp en solid kunnskapsbase på adferd og agn. Vi har nå 9 tanker med torsk nedi kjelleren hos Ecobait, hvor vi gjør våre forsøk.
Ordfører i Vågsøy, Kristin Maurstad studerer fisketankene hos Ecobait. Foto: FHF
-Nå har vi funnet stoffer (som vi kaller attraktanter) som fungerer veldig godt i våre forsøk, både med tanke på lukt og smak. Attraktantene er testet på kysttorsk og, skrei og det viser seg at disse til dels har ulike preferanser. Vi har systematisert og analysert alle resultatene med attraktantene og utviklet et såkalt attraktometer for videre forskning. -Med egenutviklet attraktometer og utstrakt samarbeid med NMBU er vi nå rigget for en rimeligog effektiv videre forskning på lukt og smak, uttaler Humborstad.
Torsk som viser tydelig interesse for Ecobaits attraktant. Foto: Ecobait
Attraktanten blir så blandet inn i en matrix og går gjennom en agnmaskin. – Rekkefølgen i innblandingen inn i matrixen har vist seg å ha mye å si for det endelige resultatet, sier Dejan. Her gjenstår ennå noe jobb for å finne en matrix som holder på attranktanten for å få den helt ideell.
Agnmaskinen. Foto: Ecobait
-Vi har nå utviklet agn av ønsket diameter som egner tilfredsstillende på autolineflåten, som i stor grad fortsatt henger på krok etter 10 timer i Barentshavet og som har høy bruddstyrke på krok etter lang tid i sjø.
-Vi har jobbet mye med å finne et sluttprodukt hvor attraktanten ikke lekker ut med en gang, men at den vil være virksom som agn i timevis. Dette er relevant for linenæringen som kan ha lina ute i mange timer før den hales opp. Vi har kommet veldig langt med utviklingsarbeidet og vi har nå mulighet for å lage agn med ulik lekkasjerate etter næringens behov, for eksempel 7, 10 timer eller mer.
- I disse dager har vi agn som fisker både torsk, hyse og steinbit på autoline ute i Barentshavet med tidels gode resultater, sier Humborstad.
Les mer om prosjektet på FHFs hjemmeside.
Vil bygge industri
-Det vi må jobbe mye med fremover, ifølge Ole Petter, er å oppskalere produksjonen. Vi må kunne gjenskape resultatene gang etter gang. Så her må det bygges industri og vi må ha kontroll på hele kjeden. Vi skal nå bygge en FoU fabrikk med produksjonslinjer i Måløy. Skal vi lykkes så må vi produsere mange tusen tonn agn i året. Vi har en teknologi som gjør oss i stand til å påvirke våre definerte variabler for måloppnåelse videre og som er svært godt egnet for industrialisering, avslutter Humborstad.