Landsstyret i Fiskarlaget har også hatt en bevisst strategi for å få i gang det viktige arbeidet som gjøres innenfor forskning og utvikling.
En egen referansegruppe på flåtesiden, ledet av Knut Werner Hansen, skal angi hovedprioriteringer overfor fondet. I tillegg er to forum opprettet; Teknologiforum ledet av Pål Roaldsnes, skipper på Stornes og Villfiskforum ledet av Einar Frismo, skipper på Bjørnsvik.
Gjennom etablering av Teknologi- og Villfiskforum er det kommet på plass en organisasjonsstruktur for å trekke flåtesiden aktivt med i fondets aktiviteter. Forumene spiller en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av prosjekter, og som arena for formidling av resultater.
Denne organisasjonsmodellen gjør det også mulig å trekke på næringsutøvernes erfaringsbaserte kunnskap i arbeidet med næringsutvikling. Næringen har gjennom fondet tatt ansvar for å bygge opp kunnskap på miljøområdet. Det er blant annet gjennomført viktige undersøkelser av forholdet mellom spillvann fra oljevirksomheten og reproduksjon av torsk i Nordsjøen. Denne type kunnskap er like relevant for oljevirksomheten i Barentshavet. Det er satt i gang flere tiltak for å fremme mer bærekraftig fiske.
Utvikling av en ny generasjon torsketrål har vakt internasjonal oppmerksomhet, hvor det tradisjonelle rockhoppergearet er erstattet med gummiplater. Innledende forsøk har vist at denne type trålkonstruksjon er mer skånsom mot havbunnen, og i tillegg gir gevinster i form av mindre drivstofforbruk enn den tradisjonelle torsketrålen. Et eget prosjekt ser på muligheten for å utvikle reketrålen basert på de nye tekniske løsninger for torsketrål, kombinert med en ny design av selve trålposen i reketrålfiske.
Fra næringens side ser man nye muligheter i levende fangst og mellomlagring. Dette blir fulgt opp gjennom et større program i fondet. Det er allerede satt i gang flere prosjekter for å utvikle teknologi som legger til rette for å kunne drive mellomlagring mer effektivt, blant annet utprøving av feltmerd som fartøyene kan frakte med ombord. Målet er å etablere 3-4 større pilotforsøk for mellomlagring, og dermed kunne oppskalere levende fangst som en reell alternativ driftsform for flåten. Det er også gjennomført en rekke prosjekter for å fremme kvalitet gjennom bedre redskapshåndtering og rutiner for behandling av fisk ombord. I tillegg pågår en egen satsing på lite utnyttede kystnære ressurser, blant annet kongesnegle, for å skape et bredere driftsgrunnlag for kystflåten. Innenfor energiøkonomisering knytter det seg særlig interesse til etablering av et energinettverk.
Formålet er å gå gjennom energiforbruket i representative flåtegrupper, sammenligne nøkkeltall og driftsrutiner, for å kunne dokumentere det samlede energiforbruket bedre. Tilsvarende studier på industrisiden viser et betydelig innsparingspotensiale. For eksempel kan reduksjon av fart, bare med få knop, ha store konsekvenser for drivstofforbruket. Et sentralt punkt i fondets virksomhet er å fremme en bedre kobling mellom de ulike ledd i næringen. Markedsbasert høsting er et prosjekt som ser på muligheten for å bedre tilpasning mellom markedenes behov og fangstmønsteret. Arbeidet med mellomlagring vil bli samordnet med industriens ambisjon om å øke salget av ferskfisk.
Det vil i 2006 bli foretatt en analyse for å få vurdert villfisk som en eksklusiv kategori og produkt i markedet, og som det knytter det seg interessante perspektiver til. Skal Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond kunne drive forskning og utvikling på næringens premisser, er vi svært avhengig av aktiv deltakelse på bred basis i næringen.
Det vi ser er at gode resultater ofte kommer som en følge av en nær dialog mellom fisker, leverandørindustri og forskningsmiljø. Fondet er avhengig av et aktivt engasjement fra næringen for å kunne planlegge og gjennomføre gode og praktiske prosjekter. Det er derfor av stor betydning at næringen benytter den mulighet som byr seg gjennom FHF til å delta i utviklingsprosesser.
Arbeidet med næringsutvikling er satt på dagsorden i Fiskarlaget. Det er viktig å sørge for at forskning og utvikling gis nødvendig oppmerksomhet også i organisasjonens virksomhet framover. Artikkelen er også gjengitt i Fiskaren 7. oktober 2005.