Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
240042
Tiltaksprosjekt for å sikre produksjon av giftfrie blåskjell i norske fjorder
-
Faktaark fra SINTEF
Håp om skjelleventyr for sogn
-
Sluttrapport nr. 2
Bruk av luftbobling og neddykket ferskvannsutslipp som metode for produksjon av giftfrie blåskjell.
-
Sluttrapport nr.1
Utredning over mulige strategier og tiltak for produksjon av giftfrie blåskjell i norske fjorder
Kystsoneforvaltning: Prosjekt ved SINTEF Fiskeri og havbruk
I prosjektet ble to metoder for å påvirke algeforholdene i avgrenset lokaliteter utprøvd. Den første metoden var neddykket luftbobling for å dra med dypvann opp til den produktive sonen (Arnafjorden). Den andre metoden var å modifisere et neddykket ferskvannsutslipp, slik at dypvann skulle dras opp til lyssonen (Gaupne). Hensikten med begge metodene var å stimulere veksten av ikke-giftige alger (forventet kiselalger) samtidig som veksten av giftige dinoflagellater skulle bli hemmet.
I begge forsøkene ble hydrologiske forhold, næringssalter, algesammensetning og giftinnhold i blåskjell registrert. Beregninger fra forsøksdataene viser at oppstrømningen av sjøvann er nesten dobbelt så stor med dykket ferskvannsutslipp som med luftbobling, henholdsvis 117 m3/s og 65 m3/s.
Næringsalter fra dypvannet ble transportert opp til den produktive sonen. I forsøket med neddykket boblerør (Arnafjorden) ble det funnet en klar økning i biomassen av ikke-giftige planteplankton ved tiltaksområdet. Dette skyldes i all hovedsak oppblomstring av kiselalger og ikke-giftige dinoflagellater. Forsøket med modifisering av det neddykkede ferskvannsutløpet i Gaupne ga høy biomasse av den ikke-giftige dinoflagellaten Ceratium sp. I begge forsøkene ble veksten av Dinophysis sp. ikke stimulert. Den relative biomassen av Dinophysis sp. i forhold til den totale planteplankton biomassen ble redusert i løpet av forsøksperioden i begge forsøkene.
Innholdet av DSP i blåskjell er vist å ha sammenheng med antall celler av de giftige Dinophysis artene. I Arnafjorden (bobleforsøket) ble innholdet av DSP i blåskjellene redusert i henhold til normal halveringstid de første to ukene. Deretter ble reduksjonen av giftinnhold noe lavere. I forsøket i Gaupne- Lusterfjorden (neddykket ferskvannsutslipp) ble det registrert giftfrie blåskjell både inne i Lusterfjorden og lenger ut i fjoreden. Imidlertid ble det funnet økt giftinnhold ved selve Gaupnefjorden.
Kontakt person: Kjell Inge Reitan, SINTEF Fiskeri og havbruk
I prosjektet ble to metoder for å påvirke algeforholdene i avgrenset lokaliteter utprøvd. Den første metoden var neddykket luftbobling for å dra med dypvann opp til den produktive sonen (Arnafjorden). Den andre metoden var å modifisere et neddykket ferskvannsutslipp, slik at dypvann skulle dras opp til lyssonen (Gaupne). Hensikten med begge metodene var å stimulere veksten av ikke-giftige alger (forventet kiselalger) samtidig som veksten av giftige dinoflagellater skulle bli hemmet.
I begge forsøkene ble hydrologiske forhold, næringssalter, algesammensetning og giftinnhold i blåskjell registrert. Beregninger fra forsøksdataene viser at oppstrømningen av sjøvann er nesten dobbelt så stor med dykket ferskvannsutslipp som med luftbobling, henholdsvis 117 m3/s og 65 m3/s.
Næringsalter fra dypvannet ble transportert opp til den produktive sonen. I forsøket med neddykket boblerør (Arnafjorden) ble det funnet en klar økning i biomassen av ikke-giftige planteplankton ved tiltaksområdet. Dette skyldes i all hovedsak oppblomstring av kiselalger og ikke-giftige dinoflagellater. Forsøket med modifisering av det neddykkede ferskvannsutløpet i Gaupne ga høy biomasse av den ikke-giftige dinoflagellaten Ceratium sp. I begge forsøkene ble veksten av Dinophysis sp. ikke stimulert. Den relative biomassen av Dinophysis sp. i forhold til den totale planteplankton biomassen ble redusert i løpet av forsøksperioden i begge forsøkene.
Innholdet av DSP i blåskjell er vist å ha sammenheng med antall celler av de giftige Dinophysis artene. I Arnafjorden (bobleforsøket) ble innholdet av DSP i blåskjellene redusert i henhold til normal halveringstid de første to ukene. Deretter ble reduksjonen av giftinnhold noe lavere. I forsøket i Gaupne- Lusterfjorden (neddykket ferskvannsutslipp) ble det registrert giftfrie blåskjell både inne i Lusterfjorden og lenger ut i fjoreden. Imidlertid ble det funnet økt giftinnhold ved selve Gaupnefjorden.
Kontakt person: Kjell Inge Reitan, SINTEF Fiskeri og havbruk