Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

313193-2

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 313193-2
Status: Avsluttet
Startdato: 31.01.2005
Sluttdato: 31.12.2005

Bioprodukter fra taskekrabbe som fôringrediens til torsk

I Norge ble det i 2005 fanget mer enn 5 000 tonn krabbe. Av dette blir det ca 50% biprodukter, som i dag i liten grad utnyttes. Mel basert på krabbeskall har gitt gode resultater som ingrediens i torskefôr. Pga. lavt proteininnhold vil ikke melet erstatte fiskemel, men det vil kunne øke andelen av marine ingredienser i fôret. Forsøk har vist at torskefôr som inneholder inntil 11,5% mel fra krabbeskall kan gi bedre vekstresultat og fôrutnyttelse.
 
Dette prosjektet er gjennomført for å kunne vurdere grunnlag for kommersiell utnyttelse av krabbeskall-mel i torskefôr. En har kartlagt mengde og kjemisk sammensetning av krabbeskall,
innhold av tungmetaller, aktuelt utstyr for tørking og beregnet økonomien ved melproduksjon. Videre har en beregnet verdien av melet ved innblanding av i torskefôr.
 
Det konkluderes med at nivåene av tungmetaller i krabbeskallmel ligger godt under grenseverdier i gjeldende regelverk i EU for fôringredienser. Videre viser beregninger at det vil være mulig å forsvare en produksjon av mel til en salgspris på 3,50 kr/kg, ved 150 produksjonsdøgn pr. år. Fôroptimaliseringsberegninger viser at denne prisen vil være akseptabel for fôrprodusenten.
 
Dersom mer kjøttfulle deler fra skall og klør inkluderes i melet, kan prisen til fôrprodusent øke til 5 kr/kg.
 
 
Prosjektleder var Jogeir Toppe, Fiskeriforskning, avd. Bergen.
Prosjektet inngikk i tiltakspakken for Krabbe 2005.
 
I biproduktene fra krabbe finnes det mange verdifulle komponenter som vil kunne bli ettertraktede ingredienser i fôr, næringsmidler og til bruk i landbruket.
 
Foredling av biprodukter vil kunne bli et supplement til eksisterende aktiviteter hos de som foredler krabbe, og vil også ev. kunne utnytte eksisterende arbeidskraft i perioder med liten fangst.
 
En annen viktig side ved økt utnyttelse av biproduktene vil være å redusere problemene med avfallshåndtering. Skall fra bur, klør og føtter, sammen med innvendige kitinstrukturer og rester av kjøtt, utgjør ca 50% av biproduktene, mens lever og rognmasse samt andre indre organer utgjør de resterende 50%. Ved å utnytte biproduktene vil en kunne omgjøre problemet med avfall til et verdifullt produkt som kan selges.
Å skaffe nødvendig informasjon som kan danne et grunnlag for å vurdere kommersiell bruk av biprodukter fra taskekrabbe (Cancer pagurus) som ingrediens i torskefôr.

For å kunne ta stilling til hvor ressursene bør brukes for å videreutvikle en industrialisering av biprodukter fra krabbe, inkluderes to hovedaktiviteter, en beregningsdel og en økonomidel:

Beregningsdel
-Beregne tilgjengelige volumer av krabbebiprodukt

-Kartlegge logistiske utfordringer — forslag til mulige løsninger

-Kartlegge innholdet av tungmetaller og vurdere disse med gjeldende regelverk

Økonomidel
-Beregne kommersiell verdi (hva fiskeforprodusenter kan være villige til å betale for produktet)

-Vurdere nødvendig utstyr til prosessen

-Beregne investeringsbehov

-Beregne løpende produksjonskostnader

-Identifisere og vurdere behov for videre dokumentasjon og foringsforsøk

keyboard_arrow_up