Avlusing av laks i stormerd

Prosjektet har samlet informasjon om praksis ved badeavlusing gjennom en spørreundersøkelse, telefonintervju, og ved befaring av anlegg under avlusing med bademiddel. Spørreundersøkelsen omfattet 15 lokaliteter, der noen oppdrettsselskap var representert med flere lokaliteter. Tallmaterialet er ikke tilstrekkelig til à analyseres statistisk. Studien gir likevel en beskrivelse av anvendt praksis i felt og utfordringer knyttet tit badeavlusing. Erfaringene fra befaring på tre lokaliteter er videre med på å utdype opplysningene som ble gitt i spørreundersøkelsen.

Resultatet fra spørreundersøkelsen viste at bruk av skjørt var den dominerende metoden for avskjerming ved badebehandling, uavhengig av merdstørrelse. Avlusing i brønnbåt var også vanlig og ble som regel gjennomført i forbindelse med andre oppdrag som sortering eller flytting av fisk. I følge undersøkelsen har merdenes utforming stor betydning for muligheten til å gjennomføre en god avskjerming av behandlingsvolumet.

Flere ulike kombinasjoner av opplining og lengder på skjørt ble registrert. I spørreundersøkelsen brukte kun tre av 14 lokaliteter en kombinasjon av opplining og lengde på skjørt som gjorde at skjørtet gikk to meter dypere enn nota, jfr. legemiddelverkets terapianbefaling (SLK, 2000:2). Det var også variasjon i hvordan anleggene benyttet foring som metode for å forsøke å holde fisken i overflata ved badebehandling.

I undersøkelsen har man ikke sett på lokalitetenes samlede lusestrategi i detalj. De forespurte lokalitetene oppgir at de benytter en kombinasjon av behandling med legemiddelfôr (emamectin) og badebehandling (pyretroider). Ingen av lokalitetene har brukt leppefisk på denne eller forrige generasjon. Valg av legemiddeldose fulgte produsentenes anbefalinger for behandling i lukkede enheter (ved bruk av presenning) og for halvåpne enheter (ved bruk av skjørt). Ved bruk av skjørt var det variasjon mellom anleggene i hvor stor grad antatt tap av legemiddel ble forsøkt kompensert ved økning eller oppdeling av legemiddeldosen.

Alle lokaliteter har angitt en øvre vektgrense på fisken for bruk av emamectin. I telefonintervjuer oppgav flere av driftslederne at de har valgt behandlinger med emamectin oftere, og på større fisk enn tidligere fordi de fant det vanskelig å få til gode nok badeavlusinger i store merdenheter vinterstid. Informasjon fra noen av disse lokalitetene ble ikke med videre i denne undersøkelsen, siden de sa langt ikke hadde tatt i bruk badebehandling med pyretroider. Deres begrunnelse for å velge bort badeavlusing er imidlertid relevant som resultat i studien.

Det var variasjon mellom lokalitetene i deres bruk av oksygentilsetning og mating av oksygen. Tilsetning av oksygen ble brukt på fem av 14 lokaliteter som badebehandlet mot lus i halvåpne system (med skjørt). Omtrent halvparten av lokalitetene målte oksygenverdiene under behandling.

Alle anlegg som benyttet badebehandling med pyretroider i denne undersøkelsen svarte at de var stort sett tilfredse med behandlingsresultatene. Anleggenes vurdering er basert på deres egne lusetellinger. Der man har hatt dårlige behandlingsresultater oppgis dette først og fremst å være knyttet til sterk vannstrøm på lokaliteten ved behandling.

Undersøkelsen gir klare signal om at det er behov for optimalisering av praksis ved badebehandling mot lus. Det er også behov for fornying og tilpasning av tekniske løsninger i anlegg slik at metoder for badeavlusing kan gjennomføres i samsvar med anbefalingene. Aktuelle områder som blir omtalt og vektlagt i denne rapporten er opplining, avskjerming, tilsetting og overvåking av oksygen og metoder for tilsetting av legemiddel.