Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen fase 2: Videreutvikling av brukervennlig kartverktøy

Ad målsetting 1
Gjennom samarbeid med OLEX AS er detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri), bunnreflektivitet (backscatter) og tematiske havbunnskart sombunnsedimenter – kornstørrelse, ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder, og bratt og flat fjordbunn gjort tilgjengelige for alle som bruker OLEX-systemet.

Data kan fritt lastes ned fra www.olex.no. Dekningsområdet for detaljerte dybdedata, bunnreflektivitet og bunnsedimenter – kornstørrelse er nesten 7000 km2, og strekker seg fra kontinentalsokkelen utenfor Andøya til Astafjord-området. Dekningsområdet for de andre tematiske kartene er Astafjord-området.

Kartsystemet til OLEX er tilpasset både for å kunne vise rasterkart (for eksempel dybdedata, bunnreflektivitet) og flatekart (for eksempel bunnsedimenter – kornstørrelse). Grafisk representasjon er videreutviklet og tilpasset for å gi brukerne en så god visuell formidling som mulig. Tilbakemeldinger fra brukere som Børge Arvesen i Kleiva Fiskefarm AS har ved avslutning av prosjektet vært svært positive. For øvrig er alle kartplotteprodusentene som har kontor i Norge blitt forespurt om å delta i prosjektet, men bare OLEX har respondert positivt.

Ad målsetting 2
Det er gjennom prosjektarbeidet identifisert en rekke hindre og flaskehalser for optimal utnyttelse av sjøbunnsdata.

Teknisk sett har det vist seg å være svært vanskelig å konvertere tematiske havbunnskart til formatet S57 som i utgangspunktet ble oppfattet som det beste formatet, fordi dette støttes av internasjonale hydrografiske standarder. Derimot har det vært mulig å tilrettelegge for import til OLEX både ved bruk av filer på SOSI-standard (norsk kartstandard) og Shape-format (ESRI-filformat med bred internasjonal utbredelse).

Formelle hindre er også blitt identifisert. Alle dybdedataene som er brukt i prosjektet er graderte, fordi områdene ligger innenfor Norges territorialfarvann (innenfor 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene). Prosessen for å få nedgradert dataene var tidkrevende, og strakte seg i flere runder over 9 måneder. Dette kan bli en enda større hindring dersom det skal søkes om å få nedgradert større områder.

Det var også en tidkrevende prosess å få på plass en avtale mellom Kartverket Sjødivisjonen (KVSD) og OLEX for disposisjonsrett og markedsrett til dybdedataene i testområdet. Her var det forhandlinger gjennom flere runder som resulterte i at prosjektet dekket kostnadene for disposisjonsrett og markedsrett med en engangssum. Dette gav OLEX rett til å fremstille produkter basert på dataene, og distribuere disse sammen med firmaets øvrige produkter. NGUs data er offentlig tilgjengelig, uten kostnad for brukerne, og det var her lett å få til en avtale.

Behovet for lettere tilgang til detaljerte havbunnsdata fra MAREANO er diskutert i MAREANOs programgruppe (PG), og det er rettet en henvendelse til den interdepartementale styringsgruppen (SG), hvor PG ber om at SG gir sin godkjenning til at det arbeides videre innenfor MAREANO med å tilrettelegge data slik at de kan hentes ut og benyttes i elektroniske kartsystemer.

Ad målsetting 3
Demonstrasjon av kost/nytte-effekt er gjort i en noe begrenset grad, fordi dataene bare nylig er blitt gjort tilgjengelig gjennom OLEX. Dataene er imidlertid allerede brukt av oppdrettsnæringen i Astafjord-området til lokalitetsrapporter for lokalitetene Bjørnstein, Brattberg, Gregusvik, Kastebergan og Ånderkleiva i Ibestad. Styreformann i Kleiva Fiskefarm AS, Børge Arvesen, konkluderer at næringsutøverne i kommunene Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, Ibestad og Kvæfjord nå har de tilgjengelige dataene for å dekke de nye kravene som stilles i “Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften)” og til Norsk Standard-9415:2009 (“Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift”).

Alternativet for næringsutøverne ville ha vært å kjøpe oppmåling med multistråle-ekkolodd til en kostnad i størrelsesorden 20.000 kr. pr. lokalitet. Når man vet at Astafjord-prosjektet omfatter 57 lokaliteter, gir dette en potensiell innsparing på i overkant av 1 million kroner.

Dataene er også tatt i bruk av på reketråleren “Engenesværing” (Finn Markus Arvesen), med godt resultat. I forløperen til dette prosjektet ble bruk av dybde, backscatter og sedimentkart testet ut i en tidlig versjon av OLEX på Tromsøflaket. Testen ble utført av Pål Roaldsnes, om bord på M/S Langenes, i forbindelse med tråling etter torsk, hyse og sei. Varigheten av testen var kort – bare 3 dager – men ga allikevel en del nyttige erfaringer. I følge Roaldsnes er informasjon om bunnhardhet veldig viktig for hvor man tråler og redskapen som brukes.

Dybde- og hardhetsinformasjonen gjør det også enklere å teste ut og finne nye fiskefelt. På Tromsøflaket er bunnen sterkt furet av isfjellpløyespor, som vanligvis er 2–5 meter dype, og mellom 20 og 100 meter brede. Hovedkonklusjonen er at det er en klar nytteverdi både under utøvelse av fiske og for planlegging av fiske, og at man ser frem til at større områder blir kartlagt slik at mest mulig av fiskefeltene omfattes av dette.