Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900048
Evaluation of existing barriers for safeguarding against escapees from salmon hatcheries and identify the ones suited for further development
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene viser at det er stor variasjon på utformingen av anleggene. Det er viktig å merke seg at blant de anleggene man undersøkte varierte antall avløpsrør fra ett til seks med dimensjoner fra 315 til 900 mm.
Resultatene viser at det er stor variasjon på utformingen av anleggene. Det er viktig å merke seg at blant de anleggene man undersøkte varierte antall avløpsrør fra ett til seks med dimensjoner fra 315 til 900 mm.
Resultatene av spørreundersøkelsen viste videre at av de anleggene som hadde installert sekundær sikring, hadde samtlige benyttet mekanisk sikring, og stort sett egenproduserte løsninger. Ingen av disse anleggene hadde systemer for oppsamling av store mengder fisk fra den mekaniske sekundærsperren.
Så vidt prosjektgruppen er kjent med eksisterer det per i dag to “ferdige” systemer for sekundærsikring. Disse forhandles av henholdsvis Artec Aqua og Unik Filtersystem, men var i 2009 ikke tatt i bruk i de anleggene som deltok i undersøkelsen. Begge disse systemene inkluderer oppsamling av fisk i kar, og inkluderer også alarm om det kommer fisk i avløpssystemet. Ingen av de systemene som var i bruk på anleggene hvor det ble foretatt intervjue hadde slike alarmsystemer. Man har per i dag ikke oversikt over hvor mange av anleggene som har gjennomført områdesikring, men ser dette som et svært viktig supplement til sikring av avløpene fra settefiskanleggene.
Slik situasjonen er i dag er det derfor en rekke ulike løsninger, og man ser det som sentralt i det videre arbeidet at det utvikles klare retningslinjer om hva som kreves når det gjelder mekanisk sikring/områdesikring, og at en også får mulighet til å teste effekten av de ulike tiltakene.
Basert på gjennomgangen er det klart at bruk av elektrisk strøm vil kunne være et tiltak for å hindre at levende fisk slipper ut fra et smoltanlegg. Prosjektgruppen mener at bruk av strøm kan vurderes videre på tre måter:
• som en siste (trippel?) sikring dersom alt annet skulle feile for å være sikker på å unngå at rømt oppdrettsfisk kommer levende ut i sjø eller vassdrag
• som en velferdsmessig sikkerhet dvs. at en unngår at fisk lider ved at de trenges sammen i en sekundærkumme før de tas hånd om av personell på anlegget.
• som et ekstra sikringstiltak for anlegg som er tenkt lokalisert i områder med spesielt vern
Videre ser prosjektgruppen det som svært viktig at det gjøres uavhengige tester av dagens mekaniske alternativer til rømmingssikring. Dette gjelder både det som er på markedet i dag, og det som måtte komme i fremtiden. Slik testing bør omfatte både sikkerhet/effektivitet og dokumentasjon av fiskevelferdsmessige forhold, også i de tilfellene der fisk fra et helt kar kommer i avløpet samtidig. Slike tester vil også danne grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å gå videre med bruk av elektrisk strøm som et supplement til de eksisterende ordningene.
Så vidt prosjektgruppen er kjent med eksisterer det per i dag to “ferdige” systemer for sekundærsikring. Disse forhandles av henholdsvis Artec Aqua og Unik Filtersystem, men var i 2009 ikke tatt i bruk i de anleggene som deltok i undersøkelsen. Begge disse systemene inkluderer oppsamling av fisk i kar, og inkluderer også alarm om det kommer fisk i avløpssystemet. Ingen av de systemene som var i bruk på anleggene hvor det ble foretatt intervjue hadde slike alarmsystemer. Man har per i dag ikke oversikt over hvor mange av anleggene som har gjennomført områdesikring, men ser dette som et svært viktig supplement til sikring av avløpene fra settefiskanleggene.
Slik situasjonen er i dag er det derfor en rekke ulike løsninger, og man ser det som sentralt i det videre arbeidet at det utvikles klare retningslinjer om hva som kreves når det gjelder mekanisk sikring/områdesikring, og at en også får mulighet til å teste effekten av de ulike tiltakene.
Basert på gjennomgangen er det klart at bruk av elektrisk strøm vil kunne være et tiltak for å hindre at levende fisk slipper ut fra et smoltanlegg. Prosjektgruppen mener at bruk av strøm kan vurderes videre på tre måter:
• som en siste (trippel?) sikring dersom alt annet skulle feile for å være sikker på å unngå at rømt oppdrettsfisk kommer levende ut i sjø eller vassdrag
• som en velferdsmessig sikkerhet dvs. at en unngår at fisk lider ved at de trenges sammen i en sekundærkumme før de tas hånd om av personell på anlegget.
• som et ekstra sikringstiltak for anlegg som er tenkt lokalisert i områder med spesielt vern
Videre ser prosjektgruppen det som svært viktig at det gjøres uavhengige tester av dagens mekaniske alternativer til rømmingssikring. Dette gjelder både det som er på markedet i dag, og det som måtte komme i fremtiden. Slik testing bør omfatte både sikkerhet/effektivitet og dokumentasjon av fiskevelferdsmessige forhold, også i de tilfellene der fisk fra et helt kar kommer i avløpet samtidig. Slike tester vil også danne grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å gå videre med bruk av elektrisk strøm som et supplement til de eksisterende ordningene.
-
Sluttrapport: Rømmingssikring av settefiskanlegg for laksefisk: En studie av dagens teknologi og nye alternativer for å hindre rømming
NIVA. Rapport 5857-2009. 16. februar 2010. Av Anders Jón Fjellheim (NIVA Fisk og akvakultur), Jo ARve Alfredsen (Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU), Trond Rosten (NIVA Fisk og akvakultur), Henning André Urke (NIVA Fisk og akvakultur) og Åse Åtland (NIVA Fisk og akvakultur).
I 2008 ble det innført krav om at alle landbaserte akvakulturanlegg skulle ha sekundær sikring av avløp, og i den anledning ble det stilt spørsmål både fra næring og forvaltning i forhold til praktisk implementering og ikke minst kostnader knyttet til dette.
Å foreta en gjennomgang av dagens systemer for rømmingssikring av settefiskanlegg for laksefisk, identifisere flaskehalser og gi en vurdering av hvilke metoder som egner seg best for videreutvikling.
En kartlegging av rømmingssikring av smoltanlegg samt påvisning av kritiske flaskehalser vil være nyttig for å vurdere hvilke metoder og sekundære sikringstiltak som er aktuelle å iverksette.
Faktisk gjennomføring
Prosjektgruppen har valgt en tilnærming med nær kontakt med næringen i gjennomføringen av prosjektet. Dette er gjort gjennom anleggsbesøk og spørreundersøkelser for å identifisere dagens situasjon, samt en gjennomgang av litteratur og tilgjengelig kunnskap om bruk av elektrisk strøm som alternativ til mekanisk rømmingssikring.
Prosjektorganisering
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med finansiering fra FHF i tillegg til egenfinansiering hos NIVA. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen nettside hos Forskningsrådet (prosjektnr. 184679) med supplerende informasjon og publikasjoner.
Prosjektgruppen har valgt en tilnærming med nær kontakt med næringen i gjennomføringen av prosjektet. Dette er gjort gjennom anleggsbesøk og spørreundersøkelser for å identifisere dagens situasjon, samt en gjennomgang av litteratur og tilgjengelig kunnskap om bruk av elektrisk strøm som alternativ til mekanisk rømmingssikring.
Prosjektorganisering
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med finansiering fra FHF i tillegg til egenfinansiering hos NIVA. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen nettside hos Forskningsrådet (prosjektnr. 184679) med supplerende informasjon og publikasjoner.
Faglig sluttrapport vil formidles på NIVA og FHF sine nettsider.
-
Sluttrapport: Rømmingssikring av settefiskanlegg for laksefisk: En studie av dagens teknologi og nye alternativer for å hindre rømming
NIVA. Rapport 5857-2009. 16. februar 2010. Av Anders Jón Fjellheim (NIVA Fisk og akvakultur), Jo ARve Alfredsen (Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU), Trond Rosten (NIVA Fisk og akvakultur), Henning André Urke (NIVA Fisk og akvakultur) og Åse Åtland (NIVA Fisk og akvakultur).