Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Kartlegging av faktorer som påvirker tekstur i laks
Det ble påvist tydelige biokjemiske spor i muskel til fisk hvor fôret var tilsatt arginin. Tilsvarende spor ble ikke påvist hos laks fra boost-gruppen hvor fôret var tilsatt glutamat. Likevel er det usikkert om kun én eller begge av disse aminosyrene førte til den økte fastheten hos fisk fra boost-gruppen. Leveren hos laks i Boost-gruppen var mindre (lavere HSI), hvilket styrker hypotesen om at tilsetning av spesifikke næringsstoffer kan rette opp i en ernæringsmessig/metabolsk ubalanse i fisken som kan være knyttet til utvikling av bløt tekstur. Resultatene understreker at teksturen er komplisert å forstå i sin helhet. Videre arbeid med å sikre god tekstur i norsk oppdrettslaks må ha en helhetlig tilnærming hvor en ser på hele fisken og ikke bare kvalitet i filét. Spesielt er det viktig å overvåke sentrale organer og utvalgte blodparametere ettersom teksturen synes å være nært koblet til laksens metabolske tilstand og helsestatus.
Følgende sammenhenger ble påvist i prosjektet:
• Fastere tekstur
• Mindre lever
• Ikke oppregulering av muskelnedbrytende enzymer (catepsiner) i motsetning til laks gitt kontrollfôr
• Industritest; Tendens til lavere grad av gaping i haleregionen
• Mikrostruktur 0
• Makrostruktur 0
• Mineraler 0
• Bindevev 0
Bløt tekstur var sammenfallende med
• Større lever
• Endret fettomsetning
• Økt mengde av visse frie aminosyrer i muskel
• Endret proteinuttrykk
• For lavt nivå av visse komponenter i fôret
Fast tekstur i laksefilet kan oppnår ved:
• Styrt fôrsammensetning
• Bedre forståelse av laksens energiomsetning
• Bedre forståelse av sammenhengen av leverindeks
• Tilpasse produksjonen (fôr/fôring/sulting mm) til årstid/temperatur?
• Redusere aktiviteten av muskelnedbrytende enzymer
-
Faktaark: Fôr og temperatur påvirker filétens fasthet
Nofima i samarbeid med FHF og FHL. Faktaark. August 2009.
-
Presentasjon: Bindevev, frie aminosyrer og mineralenes betydning for tekstur
NIFES. Foredrag på Hell. 17.06.2009. Av Marit Espe.
-
Presentasjon: Dynamisk produksjon av laks: Rett fôr til rett tid
Nofima. Foredragpå Filétforum laks. 18.06.2009. Av Kjell-Arne Rørvik.
-
Presentasjon: Fastere filet - Aktivitet 2: MRI, protease og protein analyser
SINTEF Fiskeri og havbruk. Foredrag på Hell, mai 2009. Av Iciar Martinez (SINTEF og NTNU), Rasa Slizyté (SINTEF), Pål Anders Wang (NTNU),Stine W. Dahle (SINTEF), Michiaki Yamashita (National Research Institute of Fisheries Science, Yokohama, Japan), Ragnar Olsen (NTNU), Emil Veliuylin (SINTEF) og Ulf Erikson (SINTEF).
-
Presentasjon: Hovedresultater fra prosjektet
Nofima. Foredrag på Gardermoen. 5.05.2009. Av Turid Mørkøre.
-
Presentasjon: Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks
Marine Harvest. Foredrag på Hell. Juni 2009. Av Ragnar Nordtvedt et al.
-
Presentasjon: Tekstur i laks: En oversikt over forskningsaktiviteter
Foredrag på Samling Filétforum på Hell. 17.–18. juni 2009. Av Turid Mørkøre.
-
Presentasjon: Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet
SINTEF Fiskeri og havbruk. Foredrag januar 2009 på Hell. Av Ulf Erikson (SINTEF), Kurt O. Oppedal (SINTEF) og Gudmund Bye (Marine Harvest).
-
Rapport: Bred kartlegging av faktorer som påvirker teksturegenskaper i oppdrettslaks ved multivariat tilnærming
Nofima. Rapport 41-2009. 22.12.2009. Av Turid Mørkøre, Marit Espe, Eva Veiseth-Kent, Bendik Fyhn Terjesen, Ulf Erikson, Erling Olaf Koppang og Kjell-Arne Rørvik.
-
Rapport: Fastere laksefilet
SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Rapport SFH80 A095037. 3.06.2009. Av Ulf Erikson (SINTEF), Iciar Martinez (SINTEF), Emil Veliyulin (SINTEF) og Gudmund Bye (Marine Harvest).
For å være i stand til å begrense problemet med bløt tekstur, er det avgjørende å skaffe kunnskap om biokjemiske og morfologiske faktorer som påvirker teksturen. Kunnskap om bakenforliggende årsaker til teksturvariasjoner, vil i større grad gi oppdretterne mulighet til å målrette produksjonsbetingelsene slik at filetkvaliteten tilfredsstiller krav i ulike markeder for oppdrettslaks.
Tekstur er en sammensatt egenskap og kunnskap om bakenforliggende årsaker til variasjon i tekstur er mangelfull og fragmentert. Derfor vil en multivariat tilnærming for å avdekke årsaksforhold være hensiktsmessig. En screeningsstudie der en samtidig undersøker teksturegenskaper og morfologiske/strukturelle, biokjemiske, fysiokjemiske og helserelaterte faktorer vil gi en kunnskapsplattform som kan danne grunnlag for målrettet fokus på de egenskaper som peker seg ut som mest betydningsfull for fasthet i filéten.
Å utføre en bred kartlegging for å identifisere faktorer som har betydning for teksturen i oppdrettslaks.
Kvalitet på laksefilet er viktig for oppfattelsen av laks som er god produkt og viktig for foredlingsindustrien. Gjennom å kartlegge hvilke faktorer som påvirker tekstur i laksefilet, ønsker vi å finne metoder for å sikre en stabil og god kvalitet. Prosjektet gjennomføres som en kartlegging av biokjemiske og morfologiske faktorer som påvirker tekstur i laksefilet.
Hovedmålet er å identifisere faktorer som har betydning for tekstur i oppdrettslaks. Dernest på grunnlag av analysene å finne hvilke tiltak som kan settes inn for å gi oppdretterne bedre mulighet til å styre kvaliteten på sluttproduktet.
Faktisk gjennomføring
Forsøkene ble gjennomført etter følgende plan:
1. Laks i et pågående fôringsforsøk i Nofima Marins sjøanlegg på Averøya ble tatt ut regelmessig til teksturundersøkelse gjennom en periode på fire måneder, og det ble også sikret prøvemateriale for videre undersøkelser. Det omfattende fôringsforsøket (18 merder) hadde fokus på tilvekst og helse (hjerte og tarmhelse) og var finansiert av Norges forskningsråd med flere forskningspartnere og industri involvert.
2. I fôringsforsøket ble det benyttet et kommersielt tørrfôr som ble coatet med ulike bioaktive komponenter. Av de seks ulike fôrene som ble benyttet, ble det satt søkelys på ett fôr som var coatet med aminosyrene arginin og glutamat. Aminosyrene som ble tilsatt fôret har tidligere vist seg bl.a. å ha følgende effekter hos dyr generelt (lite informasjon om fisk):
• Arginin (Arg): Stimulerer vekst og muskeloppbygging, og virker inn på hormon-nivå og syntese av vekstfaktorer
• Glutamat (Glu)/glutamin(Gln): brukes bl.a. til energi og utvikling av tarmceller, neurotransittor, fremmer immunitet, og Glu er substrat for Gln som har viktige funksjoner for å regulere plasma ammoniakk. Fremme sirkulasjon, omsetning av fett, osmoregulering mm. Tapes ved ulike typer stress, fremmer proteinsyntese (myosin)/hemmer nedbrytning.
Hele forsøksmaterialet ble benyttet for å finne generelle sammenhenger mellom produksjonsdata og teksturegenskaper (multivariat dataprosessering).
3. I det siste uttaket i september ble utvalgte fisk undersøkt i dybden ved biokjemiske, molekylære og morfologiske metoder.
Dette har vært et samarbeidsprosjekt hvor Marine Harvest, Nordlaks Produkter, Hallvard Lerøy, Lerøy Midnor sammen med flere andre har deltatt aktivt i gjennomføringen ved at de har stilt fisk til rådighet og deltatt i gjennomføring av forsøk. Forskningsarbeidet har vært ledet av Turid Mørkøre ved Nofima Marin og Ulf Erikson ved SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med Nofima Mat, NIFES og Norges Veterinærhøgskole. I prosjektet “Optimalt fôr som gir fastere laksefilet” (FHF-prosjekt 900338) videreføres forsøk for å dokumentere virkningen av å endre fôrsammensetning til laksen.
I januar 2009 ble det arrangert et arbeidsseminar (workshop) om tekstur i laks på Rica Hell Hotell hvor det ble presentert resultater og diskutert videre oppfølging.
19. mai 2009 ble det gjennomført et felles fagmøte for alle involverte parter i prosjektet.
Resultater fra prosjektet ble presentart på samling 17.–18. juni 2009 for Faggruppe laks og ørret.
Faktaark: “Fôr og temperatur påvirker filetens fasthet” ble produsert og presentert på messen AquaNor i Trondheim i august 2009.
Det ble laget en folder i samarbeid med prosjekt FHF-900109 som veileder for bedømmelse av tekstur i laks.