Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900102
Nye metoder for linehaling i autolinefisket med fokus på effektivitet, kvalitet og sikkerhet
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Målsettingen var å sammenlikne de tre eksisterende haleteknologiene som per dags dato er i bruk i den havgående autolineflåten: Dragebrønn (moonpool), Automatisk linehaler (ALH) og konvensjonell høtting. Dette ble gjennomført ved at det ble leid inn ett fartøy med hver av de tre teknologiene som fisket side om side på Nordkappbanken i slutten av 2008. Ombord på hvert av fartøyene befant det seg to forskere som gjorde registreringer underveis etter et standardisert oppsett. Her ble det registrert hvor mye fisk som gikk tapt og hvor mye som ble berget. Det ble gjort vurderinger av arbeidsmiljøet og det ble gjort dokumentasjon av fangstbehandling. I tillegg ble det tatt ut et utvalg torsk som ble merket og sendt videre til kvalitetsforsøk i Ålesund, jf prosjektet “Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv: fra fangst til ferdig produkt i norsk klippfiskindustri” (FHF-900113).
De viktigste resultatene var:
• Teknologien med dragebrønn kom best ut med hensyn til tap av fangst. Her ble det registrert tap på torsk og hyse på henholdsvis 0,40 og 0,82 %, mot 1,35 % og 1,55 % for ALH og 2,49 % og 3,03 % ved tradisjonell haling. Resultatene er basert på antall fisk.
• Testpartiet fra konvensjonell haling gikk tapt pga. et teknisk uhell slik at man ikke fikk kjørt dette gjennom produksjon. Partiene fra fartøy med dragebrønn og ALH viste ingen skader som kunne relateres tilbake til haleprosessen. Det ble heller ikke funnet hoggskader i noen av disse.
• For de to nye teknologiene ble ikke fisken handtert for den kom i bloggebingen, dette utgjør sparte løft for mannskapet på mellom ett og to tonn per dag per person.
• Etter ilen er tatt kan bade dragebrønn og ALH operere halingen uten at mannskapet er eksponert for vær og vind. Forskjellen er at det for ALH er valgfritt hvorvidt en haler med åpen eller lukket drageluke. Når det hales med dragebrønn vil alle arbeidsoperasjoner uansett forega innelukket.
• Halehastighet for begge de nye teknologiene la rundt 50 krok/min. For tradisjonell høtting var snittet 43 krok/min.
Det ble avslutningsvis avholdt et møte i Ålesund der næringen ble invitert til en presentasjon av resultatene samt å komme med tilbakemeldinger på jobben som var gjort. Totalt var det 45 deltakere, noe som tyder på stor interesse rundt temaet.
Det var spesielt to tilbakemeldinger som må tas i betraktning:
• Det var enighet om at tapstallene som ble lagt frem var mindre enn de ville vært i det virkelige fisket. Dette kan skyldes at mannskapet under forsøkene var skjerpet sa lenge de ble observert, samt at værforholdene under forsøkene var unormalt gode for årstiden.
• Det kom også fra flere hold signaler om at halehastighet var viet for lite oppmerksomhet. Det ble fra prosjektet vurdert å være personavhengig i stor grad, mens fiskerne slo fast at det snittet som ble oppgitt i rapporten var reelt, og vil ha stor betydning for den totale lønnsomheten i fiskeriet.
Målsettingen var å sammenlikne de tre eksisterende haleteknologiene som per dags dato er i bruk i den havgående autolineflåten: Dragebrønn (moonpool), Automatisk linehaler (ALH) og konvensjonell høtting. Dette ble gjennomført ved at det ble leid inn ett fartøy med hver av de tre teknologiene som fisket side om side på Nordkappbanken i slutten av 2008. Ombord på hvert av fartøyene befant det seg to forskere som gjorde registreringer underveis etter et standardisert oppsett. Her ble det registrert hvor mye fisk som gikk tapt og hvor mye som ble berget. Det ble gjort vurderinger av arbeidsmiljøet og det ble gjort dokumentasjon av fangstbehandling. I tillegg ble det tatt ut et utvalg torsk som ble merket og sendt videre til kvalitetsforsøk i Ålesund, jf prosjektet “Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv: fra fangst til ferdig produkt i norsk klippfiskindustri” (FHF-900113).
De viktigste resultatene var:
• Teknologien med dragebrønn kom best ut med hensyn til tap av fangst. Her ble det registrert tap på torsk og hyse på henholdsvis 0,40 og 0,82 %, mot 1,35 % og 1,55 % for ALH og 2,49 % og 3,03 % ved tradisjonell haling. Resultatene er basert på antall fisk.
• Testpartiet fra konvensjonell haling gikk tapt pga. et teknisk uhell slik at man ikke fikk kjørt dette gjennom produksjon. Partiene fra fartøy med dragebrønn og ALH viste ingen skader som kunne relateres tilbake til haleprosessen. Det ble heller ikke funnet hoggskader i noen av disse.
• For de to nye teknologiene ble ikke fisken handtert for den kom i bloggebingen, dette utgjør sparte løft for mannskapet på mellom ett og to tonn per dag per person.
• Etter ilen er tatt kan bade dragebrønn og ALH operere halingen uten at mannskapet er eksponert for vær og vind. Forskjellen er at det for ALH er valgfritt hvorvidt en haler med åpen eller lukket drageluke. Når det hales med dragebrønn vil alle arbeidsoperasjoner uansett forega innelukket.
• Halehastighet for begge de nye teknologiene la rundt 50 krok/min. For tradisjonell høtting var snittet 43 krok/min.
Det ble avslutningsvis avholdt et møte i Ålesund der næringen ble invitert til en presentasjon av resultatene samt å komme med tilbakemeldinger på jobben som var gjort. Totalt var det 45 deltakere, noe som tyder på stor interesse rundt temaet.
Det var spesielt to tilbakemeldinger som må tas i betraktning:
• Det var enighet om at tapstallene som ble lagt frem var mindre enn de ville vært i det virkelige fisket. Dette kan skyldes at mannskapet under forsøkene var skjerpet sa lenge de ble observert, samt at værforholdene under forsøkene var unormalt gode for årstiden.
• Det kom også fra flere hold signaler om at halehastighet var viet for lite oppmerksomhet. Det ble fra prosjektet vurdert å være personavhengig i stor grad, mens fiskerne slo fast at det snittet som ble oppgitt i rapporten var reelt, og vil ha stor betydning for den totale lønnsomheten i fiskeriet.
-
Film (Uten lyd): Nye halemetoder i autolinefisket
Januar 2010.
-
Populærformidling: Sammenlikning av tre ulike halemetoder i autolinefisket: Betydning for effektivitet, HMS og kvalitet på fisk
Universitetet i Tromsø (UiT)/ Norges fiskerihøgskole (NFH). Februar 2010. Av Lasse Rindahl og Roger B. Larsen.
-
Sluttrapport: Sammenligning av tre halemetoder i autolinefisket: Betydning for effektivitet, HMS og kvalitet på fisk
Universitetet i Tromsø (UiT)/ Norges fiskerihøgskole (NFH). Januar 2010. Av Lasse Rindahl og Roger B. Larsen.
Den norske havgående autolineflåten (konvensjonell gruppe over 28 m) består i dag av ca. 35 fartøy og fisker i all hovedsak etter torsk, hyse, lange og brosme. Utøvelsen av dette fiskeriet kan i all hovedsak deles opp i to operasjoner: setting og haling av line. I denne flåtegruppen er setteoperasjonen mekanisert og skjer automatisk; Krokene på lina egnes automatisk mens lina går ut av fartøyet. Haleoperasjonen er imidlertid av mer manuell karakter på de fleste fartøy. Det vanlige er at lina hales inn i fartøyet over en rekkerull i en luke i skutesiden på fabrikkdekket som ligger 2–3 meter over vannflaten. Ved siden av rullen står det hele tiden et besetningsmedlem som sikrer og løfter inn fisken som kommer opp ved å bruke en høtt (klepp) som slås fortrinnsvis i fiskens hode. Hastigheten en haler lina med varierer, men på de mest effektive fartøyene opp i 50 meter/ min. Avstanden på krokene er rundt 1,3 meter, så dersom det er mye fisk på lina er det en svært krevende og belastende for mannskapet å løfte inn all fisken. Dette fører ofte til feilslag med høtten, noe som skader kvaliteten på fisken dersom en treffer i filéten, i tillegg til at det forekommer en del tap av fisk når det blir for hektisk.
For å unngå disse problemene har en forsøkt å automatisere prosessen. Per i dag er det to systemer som er fremtredende:
• Moonpool-teknologien (dragebrønn). Denne er implementert på M/S “Geir”. Denne går ut på at lina hales gjennom en brønn i senter av skroget (midt under kjølen). Denne teknologien sørger for minst mulig bevegelse der lina kommer inn, samt at tapt fisk som flyter blir liggende å flyte i brønnen slik at mannskapet lett kan fange den inn.
• Automatisk linehaler (ALH). Denne er montert på M/S “Loran”) Her er det montert en regulerbar luke på 1x1 meter i vannflaten som lina hales gjennom. Lina går så gjennom en sjakt med et transportbånd som samler opp fisk som løsner. Fisk som ikke løsner i sjakten blir slitt løs (avkroket) fra lina i halerommet vet at lina går mellom to ruller som står så tett at kun lina kommer mellom.
For å unngå disse problemene har en forsøkt å automatisere prosessen. Per i dag er det to systemer som er fremtredende:
• Moonpool-teknologien (dragebrønn). Denne er implementert på M/S “Geir”. Denne går ut på at lina hales gjennom en brønn i senter av skroget (midt under kjølen). Denne teknologien sørger for minst mulig bevegelse der lina kommer inn, samt at tapt fisk som flyter blir liggende å flyte i brønnen slik at mannskapet lett kan fange den inn.
• Automatisk linehaler (ALH). Denne er montert på M/S “Loran”) Her er det montert en regulerbar luke på 1x1 meter i vannflaten som lina hales gjennom. Lina går så gjennom en sjakt med et transportbånd som samler opp fisk som løsner. Fisk som ikke løsner i sjakten blir slitt løs (avkroket) fra lina i halerommet vet at lina går mellom to ruller som står så tett at kun lina kommer mellom.
Å gjøre dokumentasjon av de ulike tekniske løsningene dagens autolineflåte har tilgjengelig på en slik måte at effekten av de ulike løsningene kan kommuniseres tilbake til næringen. Det blr videre forutsatt at datamaterialet fra toktet skulle være av en slik kvalietet at de kunne legges til grunn for en eller flere publikasjoner i et internasjonalt tidsskrift.
Delmål
1. Å gjøre en objektiv sammenligning av de tre eksisterende halesystemene som per i dag eksisterer i autolineflåten. Her la en spesielt vekt på teknologienes evne til å fange opp fisk ved ulike halehastighetene.
2. Å dokumentere de ulike arbeidsoperasjonene på et autolinefartøy med hensyn til HMS. Også her la en vekt på hvordan de ulike haleteknologiene påvirket arbeidet, men en ønsket også å kartlegge de andre operasjonene som skjedde om bord, for eksempel fabrikk og splitte/ setting.
3. Å følge fangst tatt under ulike forhold gjennom hele produksjonsprosessen fra hav til konsum. Dette for å få en bedre forståelse av hvordan de enkelte leddene i produksjonskjeden påvirker kvaliteten på sluttproduktet.
Delmål
1. Å gjøre en objektiv sammenligning av de tre eksisterende halesystemene som per i dag eksisterer i autolineflåten. Her la en spesielt vekt på teknologienes evne til å fange opp fisk ved ulike halehastighetene.
2. Å dokumentere de ulike arbeidsoperasjonene på et autolinefartøy med hensyn til HMS. Også her la en vekt på hvordan de ulike haleteknologiene påvirket arbeidet, men en ønsket også å kartlegge de andre operasjonene som skjedde om bord, for eksempel fabrikk og splitte/ setting.
3. Å følge fangst tatt under ulike forhold gjennom hele produksjonsprosessen fra hav til konsum. Dette for å få en bedre forståelse av hvordan de enkelte leddene i produksjonskjeden påvirker kvaliteten på sluttproduktet.
Hensikt er å gjøre autolineflåten mer fangsteffektiv, øke kvaliteten på råstoffet, dokumentere beste praksis i forhold til HMS etter halemetode. Økt verdiskapning fra fiskerinæringa gjennom leveranse av et råstoff med høyere kvalitet står også sentralt. I tillegg vil prosjektet gi grunnlag for videre FoU-arbeid i autolineflåten.
Norges fiskerihøgskole (NFH) har siden høsten 2006 arbeidet med utvikling og effektivisering av haleoperasjonen om bord på autolinefartøy, i hovedsak konsentrert om det nye halesystemet som er montert i M/S “Loran”. I disse undersøkelsene kommer det frem at halemetode påvirker effektiviteten ved at andelen fisk som går tapt mellom vannflaten og båten reduseres ved å bruke automatisk avkroking i stedet for høtting.
For å etterprøve og eventuelt styrke disse resultatene ønsket man i dette prosjektet å designe et tokt der flere fartøy (to, helst tre) fisket parallelt i samme område med samme redskap og agn, men forskjellige halemetoder. Her ønsker man først og fremst å sammenlikne det systemet en har jobbet med tidligere på M/S “Loran” med en konvensjonell linebåt av samme type, og dersom en lyktes å skaffe ressurser til å inkludere et fartøy med moonpool-teknologi ville dette helt klart løfte prosjektet betraktelig. For å få mest mulig forskning ut av de kostnadene som ble lagt inn i dette toktet ønsket man også å gjøre en parallell studie av hele fangsthåndteringsprosessen på de ulike fartøyene som deltok, og ideelt sett følge deler av fangsten gjennom produksjonen på land for å spore sammenhenger mellom hvordan ulike ledd i fangsthåndteringen utføres og verdi på sluttproduktet.
For å etterprøve og eventuelt styrke disse resultatene ønsket man i dette prosjektet å designe et tokt der flere fartøy (to, helst tre) fisket parallelt i samme område med samme redskap og agn, men forskjellige halemetoder. Her ønsker man først og fremst å sammenlikne det systemet en har jobbet med tidligere på M/S “Loran” med en konvensjonell linebåt av samme type, og dersom en lyktes å skaffe ressurser til å inkludere et fartøy med moonpool-teknologi ville dette helt klart løfte prosjektet betraktelig. For å få mest mulig forskning ut av de kostnadene som ble lagt inn i dette toktet ønsket man også å gjøre en parallell studie av hele fangsthåndteringsprosessen på de ulike fartøyene som deltok, og ideelt sett følge deler av fangsten gjennom produksjonen på land for å spore sammenhenger mellom hvordan ulike ledd i fangsthåndteringen utføres og verdi på sluttproduktet.
Foruten sluttrapporten som presenterer resultatene på undersøkelsene om effektivitet og HMS, vil det lages en kort film som viser resultatene fra toktet.
Det vil videre gjennomføres en samling i Ålesund hvor en sammen med samarbeidspartnere presenterer resultatene og får tilbakemelding fra fiskerne.
For å sammenfatte formidlingsstrategien for dette prosjektet:
• En prosjektrapport til Tekonologiforum bestående av to delrapporter:
1. Forsøk med sammenlikning av ulike haleteknologier i den norske havgående autolineflåten (NFH).
2. HMS i den norske autolineflåten. Identifisering av kritiske områder i fiske og produksjon på tre forskjellige fartøy (NFH og SINTEF).
• En prosjektrapport i regi av Bacalaoforum og Møreforskning, se prosjektet “Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv: fra fangst til ferdig produkt i norsk klippfiskindustri” (FHF-900113).
• En film der man vil illustrere de resultatene man har funnet kombinert med videoopptak gjort under toktet.
• En samling hvor en har invitert flåteleddet og andre interessenter og presentert resultatene med påfølgende tilbakemeldinger. Det er utarbeidet et referat fra dette arbeidsmøtet (workshop).
• På sikt publisere resultatene i ett eller flere internasjonale tidsskrifter, samt bidrag på vitenskapelige symposier.
-
Sluttrapport: Sammenligning av tre halemetoder i autolinefisket: Betydning for effektivitet, HMS og kvalitet på fisk
Universitetet i Tromsø (UiT)/ Norges fiskerihøgskole (NFH). Januar 2010. Av Lasse Rindahl og Roger B. Larsen.