Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900124
Analyse av krabbenæringen
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
2008 viste at den største utfordringen for krabbenæringen, er markedet. Det ligger ikke nødvendigvis begrensninger i det totale markedspotensialet.
Problemstillingene er i større grad følgende:
• Hvor rask kvantumsvekst kan markedet ta unna?
• Hvilke markeder har størst potensial?
• Hva skal til av markedstiltak for å få til en sunn vekst i de enkelte markeder?
• Hvilke markeder skal man satse på med hvilke produkter?
• Hva kan gjøres av fellestiltak og hvilke tiltak hviler på den enkelte bedriften?
• Hvor rask kvantumsvekst kan markedet ta unna?
• Hvilke markeder har størst potensial?
• Hva skal til av markedstiltak for å få til en sunn vekst i de enkelte markeder?
• Hvilke markeder skal man satse på med hvilke produkter?
• Hva kan gjøres av fellestiltak og hvilke tiltak hviler på den enkelte bedriften?
2009 forventes å bli et vanskelig år med et uoversiktlig bilde av tilbud og etterspørsel i Europa. Taskekrabbe er et relativt rimelig råstoff, og bør kunne ha et betydelig utviklingspotensial i det øvre matvaresjiktet. Dersom man lykkes med å gjennomføre en rekke tiltak, kan disse skape et grunnlag for videre vekst i næringen. Bestandsutviklingen og rekrutteringen av fiskere, utgjør ingen begrensninger for norsk krabbenæring på kort sikt. Mottak og foredling av norsk krabbe domineres av bedriften HitraMat AS som mottok om lag 65 % av totalkvantumet i 2007. I 2008 mottok bedriften 3000 tonn, det vil si om lag 55 % av kvantumet. De øvrige aktørene mottok kvantum under 300–400 tonn i 2007 og 2008. I 2007 var eksportandelen 50 % for norsk krabbenæring og eksportinntektene var 63 millioner kroner.
Tiltak markedsføring og salg
• Nettverksbygging:
– Utvikle nettverk mot markedet og mot våre største konkurrentland, deriblant etablering av et europeisk krabbeforum (“European Edible Crab Forum”).
• Nettverksbygging:
– Utvikle nettverk mot markedet og mot våre største konkurrentland, deriblant etablering av et europeisk krabbeforum (“European Edible Crab Forum”).
• Informasjonsinnsamling:
– Kontinuerlig (månedlig) samle og distribuere statistikk både fra produsentland og markeder for derigjennom kunne fange opp signaler om produksjon og marked på et tidligst mulig tidspunkt.
– Kontinuerlig (månedlig) samle og distribuere statistikk både fra produsentland og markeder for derigjennom kunne fange opp signaler om produksjon og marked på et tidligst mulig tidspunkt.
• Markedsundersøkelser:
– Mer omfattende og dypere markedsundersøkelser i de viktigste markeder; Frankrike, UK, Spania, Sverige, Norge. Her har Eksportutvalget for fisk (EFF) en viktig rolle.
– Mer omfattende og dypere markedsundersøkelser i de viktigste markeder; Frankrike, UK, Spania, Sverige, Norge. Her har Eksportutvalget for fisk (EFF) en viktig rolle.
• Markedsføring:
– Her foreslås i rapporten flere tiltak hvor EFF i sterkere grad må på banen. Dette krever imidlertid at Krabbeutvalget har god bestillerkompetanse for å kunne spesifisere sine behov overfor EFF.
– Her foreslås i rapporten flere tiltak hvor EFF i sterkere grad må på banen. Dette krever imidlertid at Krabbeutvalget har god bestillerkompetanse for å kunne spesifisere sine behov overfor EFF.
Tiltak øvrige områder
• Kvalitet og konservering – Produktutvikling:
– Dette er et område hvor næringen kan gjøre felles løft i kompetanse-, teknologi- og produktutvikling.
• Kvalitet og konservering – Produktutvikling:
– Dette er et område hvor næringen kan gjøre felles løft i kompetanse-, teknologi- og produktutvikling.
• Samarbeid og spesialisering – Foredling:
– Det bør etableres samarbeid mellom aktører innen krabbenæringen for felles satsing på eksportmarkedet. Samarbeidet bør ha sitt utspring i markedsføring, salg og produktutvikling.
• Stimulere til styrking av mottaksstasjonsstrukturen:
– Mottaksstrukturen er sårbar, og rapporten foreslår flere tiltak for å sikre denne i fremtiden.
• Styrking av ordningen med føringstilskudd:
– For fremtiden bør føringstilskuddet etableres som en ordning i et samspill mellom stat, fylke og de respektive salgslag, som en langsiktig og forutsigbar ordning.
• Finansieringsordninger - Fartøy, fangsthåndtering:
– Det bør etableres et program for utvikling av flåten, hvor det i et samspill mellom kommuner og fylker stilles midler til rådighet som gunstige lån og eller tilskudd til bygging av nye båter opp til en viss størrelse
• Stimulere til økt rekruttering til fiskeryrket:
– På kort sikt ser dette ikke ut til å være noe problem, men for å møte utfordringene på lengre sikt er det i rapporten beskrevet flere tiltak.
• Foredling av biprodukter:
– Krabbenæringen bør gå sammen om å finne industrielle løsninger for foredling av biprodukter. Dette bør ikke nødvendigvis være høypris produkter.
• Ressurskartlegging:
– På kort sikt kan det være behov for å rette noe av de midler som benyttes av Havforskningsinstituttet til ressurskartlegging av taskekrabbe spesifikt mot enkelte regioner.
• Ressurstilpasning:
– For å styrke norsk krabbenærings posisjon i markedet, vil kvalitet, merkevarebygging og produktutvikling være viktige virkemidler. For å oppnå dette, vil det kunne være viktig å styre fangsten med hensyn til størrelse, kjønn og kvalitet gjennom stenging av enkelte fangstfelt i perioder.
-
Nyhet: Taskekrabbens muligheter i tøft marked
FHF. Forskningsnytt fra FHF nr. 1/2009, s. 3. Mai 2009.
-
Nyhet: Treg krabbe skal vise mer klør i tøft marked
FHF. Nyhetssak. 13. februar 2009.
-
Presentasjon: Analyse av krabbenæringen.
Presentasjon fra Krabbekonferansen 7.-8. januar 2009
-
Sluttrapport: Analyse av krabbenæringen-rapport
INAQ Management AS. 30. desember 2008.
Krabbeutvalget har tatt initiativ til utarbeidelse av en samordnet, overordnet strategi for norsk krabbenæring. Dette for å kunne synliggjøre og legge til rette for utnyttelse av det potensialet som finnes i næringen. Denne analysen skal danne grunnlag for det videre strategiarbeidet.
Krabbeutvalget som ble oppnevnt i 1992 og er satt sammen av representanter fra næring og fiskeriforvaltning, har arbeidet systematisk med informasjon, krabbekonferansen og generering av tiltak for å utvikle krabbenæringen. Krabbeutvalget er i flere sammenhenger trukket frem som et mønster for et effektivt forum for en sektor innen fiskerinæringen.
Krabbeutvalget som ble oppnevnt i 1992 og er satt sammen av representanter fra næring og fiskeriforvaltning, har arbeidet systematisk med informasjon, krabbekonferansen og generering av tiltak for å utvikle krabbenæringen. Krabbeutvalget er i flere sammenhenger trukket frem som et mønster for et effektivt forum for en sektor innen fiskerinæringen.
Hovedmål
• Å skaffe best mulig oversikt over næringen, de muligheter og de utfordringen den står overfor. Dette som grunnlag for at næringens aktører best mulig kan utnytte disse mulighetene. Dette vil være viktig for at næringen skal kunne prioritere fellestiltak riktig.
• Å få de enkelte aktører til å se muligheter som ligger i næringen, gjøre målrettede satsinger og jobbe i samme retning.
• Å skaffe best mulig oversikt over næringen, de muligheter og de utfordringen den står overfor. Dette som grunnlag for at næringens aktører best mulig kan utnytte disse mulighetene. Dette vil være viktig for at næringen skal kunne prioritere fellestiltak riktig.
• Å få de enkelte aktører til å se muligheter som ligger i næringen, gjøre målrettede satsinger og jobbe i samme retning.
Analysen kartlegger status og foreslår tiltak i taskekrabbenæringen for å møte utfordringer i et ustabilt marked samt få økt verdiskapning for norsk krabbenæring.
Analysen skal gi en kort beskrivelse av næringen fra Rogaland til Troms, hvor man blant annet berører disse områdene:
• Struktur på hvert enkelt ledd i verdikjeden (fiskere, logistikk, industri etc). Lokalisering, antall, størrelsesfordeling, med spesiell vekt på logistikk.
• Struktur på hvert enkelt ledd i verdikjeden (fiskere, logistikk, industri etc). Lokalisering, antall, størrelsesfordeling, med spesiell vekt på logistikk.
• Ringvirkninger.
• Markedet, produkter, volum, prisutvikling.
• Konkurrentland (f.eks. Storbritannia og Irland), volum, utvikling, konkurransefortrinn, etc.
Analysen skal gjennomføres i følgende trinn:
1. Gjennomgang av statistikk og foreliggende relevant dokumentasjon.
2. Samtaler med enkelte næringsaktører i all hovedsak gjennom telefonsamtaler.
3. Utarbeidelse av en kort beskrivelse av næringen, potensialer og utfordringer, og med forslag til et hovedprosjekt.
4. Presentasjon av rapport på Krabbekonferansen.
Analysen skal både vurdere næringens utfordringer relatert til utvikling og konkurranse – samt kartlegge hvilke muligheter som finnes i et uoversiktlig marked.
• Markedet, produkter, volum, prisutvikling.
• Konkurrentland (f.eks. Storbritannia og Irland), volum, utvikling, konkurransefortrinn, etc.
Analysen skal gjennomføres i følgende trinn:
1. Gjennomgang av statistikk og foreliggende relevant dokumentasjon.
2. Samtaler med enkelte næringsaktører i all hovedsak gjennom telefonsamtaler.
3. Utarbeidelse av en kort beskrivelse av næringen, potensialer og utfordringer, og med forslag til et hovedprosjekt.
4. Presentasjon av rapport på Krabbekonferansen.
Analysen skal både vurdere næringens utfordringer relatert til utvikling og konkurranse – samt kartlegge hvilke muligheter som finnes i et uoversiktlig marked.
Prosjektorganisering
Prosjektet ble utført av INAQ Management AS på vegne av Krabbeutvalget, med støtte fra forskningsfondet FHF.
Analysearbeidet skal oppsummeres i en kort sluttrapport levert av INAQ. Resultatene skal dessuten presenteres på Krabbekonferansen i uke 2 i januar 2009.
-
Sluttrapport: Analyse av krabbenæringen-rapport
INAQ Management AS. 30. desember 2008.