Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Markedsbasert høsting av fiskeressurser 2008
1. Markedsbasert høsting av hyse og sei
Arbeidet med dette delprosjektet har vist at linefiske er vel egnet til å øke fangsten av hyse. Utvikling av strategier for fiske på ikke kvotebelagte arter vil kunne øke lønnsomheten uten å kjøpe dyre torskekvoter. Kvaliteten av linefisk, spesielt på hyse, gjør at den tilfredsstiller markedets preferanser bedre. Når det gjelder sei så er det enkelte år godt fløytlinefiske i Vestfjordområdet. Prosjektgruppen vurderer å studere dette nærmere. Det ble også arbeidet med kombinasjonen av autoline (på små fartøy) og garnfangst av sei i en kortere periode på vinteren. Arbeidet med linefiske har også ledet til samarbeid med Universitetet i Tromsø/Norges fiskerihøgskole, Matis (Nofimas islandske søsterorganisasjon, Havstofan (havforskningsinstituttet på Færøyene).
2. Evaluering av bifangstordning i kystflåten
I den sammenhengen bifangstordningen i 2008 ble gjennomført er det klart at den ikke var så attraktiv at den medførte et vesentlig endret landingsmønster. I tillegg treffer den klart best i Finnmark, noe som har nær sammenheng med tilgjengeligheten av torsk i perioden ordningen ble gjennomført. Her var også ordningen populær blant foredlingsbedrifter og fiskere. Samtidig fjernet den også barrierer for fiskere i de øvrige fylkene som ønsker å fiske andre arter enn torsk på høsten/tidlig vinter. De seneste års sterke konsentrasjon av torskefiske har vist at incentivene blant fiskere for å spare torskekvote til høsten, har vært svake.
Sett i forhold til distriktskvotene skapte bifangstordningen langt mindre støy, trolig som følge av at ordningen likestiller fiskerne i større grad, og at torskekvotene gis som en premie for å fangste alternative arter. En del problemer oppsto imidlertid i forbindelse med fastsettelse av tillatt torskeandel. Spesielt i Øst-Finnmark var tilgjengeligheten av torsk god, og ønsket om høyere andel ble sterkt uttrykt av fiskerne.
Et viktig argument mot bifangst er at det gir fiskerne incentiv til lovbrudd for å maksimere mengden torsk som landes. Dette kan eksempelvis skje gjennom utkast, omskriving av fangst ved seddelføring, samt at lite verdifull bifangst ikke leveres, men nyttes på flere turer. Intervjuer med fiskere tilsier at dette har funnet sted, men det er vanskelig å anslå omfanget. Analyser av landingsstatistikk viser at enkelte fartøy over tid har ligget svært tett mot bifangstgrensen, mens andre har hatt svært varierende andel torsk. Dette tyder på at tilpasninger har foregått.
3. Aktuelle problemstillinger fra Fiskeridirektørens reguleringsmøte
Etter sesongen viste resultater fra vinterens loddetokt at gytebestanden bare var en tredjedel av det som var forventet og under beskatningsregelens minimumsnivå. Samtidig ønsker forskerne å finne ut hvordan lodda inngår i dietten til andre arter enn torsk. Fra fiskerhold ble det ropt varsko om at loddetettheten var lavere enn antatt, at kjøperne samarbeidet, mens sildesalgslaget med for strenge fangstreguleringer – unnlot å utnytte loddas konsum-potensial. Alle forhold som understreker behovet for aktpågivenhet fra så vel forvaltning, forskerhold og næringsaktører i behandlingen av loddefisket. Videre er det blitt fremholdt at kystnotgruppen hadde vansker med å få lønnsomhet i fisket på grunn av mye leting og stor andel av lodda som gikk til oppmaling. Fra bunnfisksektoren ble det også hevdet at leverinnholdet i torsken var så lavt at loddebestanden umulig kan ha vært så stor som det fra forskerhold ble påpekt.
Internasjonalt finnes det mange ulike miljømerker for sjømat. Det er identifisert tre ulike miljømerker for villfanget fisk, som benyttes i norsk fiskerinæring. De tre miljømerkene Marine Stewardship Council (MSC), KRAV og Friend of the Sea (FOS) kan sertifisere ulike typer matvarer og har forskjellig utbredelse i verden. I tillegg har disse merkene ulike krav til sertifiseringsprosessene. Miljøsertifiserte fiskerier blir spesifisert, blant annet med tanke på fiskeart, type redskap og fangstområde. MSC er den merkeordningen som har gitt tillatelse til flest fangstområder i norske fiskerier av de tre undersøkte miljømerkene. Per juni 2009 er 48 fiskerier sertifisert etter MSC, hvorav sju er norske. To av de norske sertifiserte fiskeriene er veldig begrenset, både når det gjelder bruk av redskap og fangstområde. Fisket i de andre MSC-godkjente norske fiskeriene har flere muligheter når det gjelder valg av redskap og fangstområde. Fiske etter NVG-sild skiller seg ut, der fisket kan foregå på et betydelig fangstområde.
Blant de 11 godkjente fiskeriene i KRAVs ordning finner man åtte norske. De fleste KRAV-sertifiserte norske fiskeriene dekker et relativt stort fangstområde med unntak av to: Nordøstarktisk torsk og hyse, begge begrenset til Domstein Longline Partners. Mange av de KRAV-sertifiserte fiskeriene må fiskes utenfor 12 nautiske mil. For KRAV-sertifiserte fiskerier er det, med et unntak for reker, ikke tillatt å fiske innenfor fjordlinjene.
Hvert av de undersøkte miljømerkene har ulike begrensninger og vilkår som norske fiskere må følge for å kunne delta i et miljøsertifisert fiskeri. I prosjektet ble det vurdert om og hvordan det norske fangstmønsteret er tilpasset miljøsertifisering. Foreløpig konklusjon er at kravet om tillatt fangstområde i et miljøsertifisert fiskeri kan påvirke det norske fangstmønsteret betydelig. Mange av de undersøkte miljøsertifiserte fiskeriene krever at fisket foregår utenfor 12 nautiske mil. Årsaken er vern om kysttorskebestanden. Kysttorskebestanden er ikke bærekraftig og ICES (Det internasjonale råd for havforskning) anbefaler nullfiske. Et fiske som kun utenfor 12 nautiske mil vil samtidig ekskludere den minste fiskeflåten fra å delta.
-
Notat: Delprosjekter 2009 - Markedsbasert høsting av fiskeressurser
Nofima. Arbeidsnotat. 5. september 2009. Av Bent Dreyer.
-
Notat: Markedsbasert høsting av fiskeressurser. Statusrapport for 2008
Nofima. Arbeidsnotat. 16.02.2010. Av John R. Isaksen, Øystein Hermansen, Edgar Henriksen, Kine Mari Karlsen og Bent Dreyer.
Nyere forskning i regi av FHF viser at årsakene til et problematisk landingsmønster av fisk er sammensatt. Blant annet påvirkes driftsmønsteret av flåtens rammevilkår samt økonomiske og biologiske forhold.
Hensikten med dette prosjektet er derfor å utvikle systematisk kunnskap om hvordan ulike faktorer påvirker fangstatferd. Slik kunnskap er nødvendig for at næringen samlet sett skal kunne betjene sine verdifulle markeder på en bedre måte.
For å evaluere effekten av ulike stimuleringstiltak for et ønsket driftsmønster rettes oppmerksomheten spesielt mot fordeler og ulemper ved slike tiltak.
For perioden 2008/2009 ønsker en å gjennomføre fire delprosjekter innenfor de økonomiske rammene for hovedprosjektet. Delprosjektene er forankret i de innholdsmessige rammene som er gitt i FHFs handlingsplan.
• Å utvikle kunnskap om hvordan en bifangstordning påvirker kystflåtens landingsmønster. (Delprosjekt 2: Evaluering av bifangstordningen i kystflåten).
• Å utvikle kunnskap om hvordan det norske fangstmønsteret er tilpasset krav knyttet til miljømerking av sjømat. (Delprosjekt 3: Miljømerking og fangstreguleringer).
• Å utvikle kunnskap for å løse aktuelle reguleringsproblemer reist under Reguleringsmøtet, og som berører den overordnede målsettingen med prosjektet “Markedsbasert høsting av fiskeressurser”. (Delprosjekt 4: Aktuelle problemstillinger fra Reguleringsmøtet).
For å evaluere effekten av ulike stimuleringstiltak for et ønsket driftsmønster innen fiskeflåten rettes oppmerksomheten spesielt mot fordeler og ulemper ved slike tiltak.
De fire delprosjektene som skal gjennomføres er:
1. Markedsbasert høsting av sei og hyse
Dårlig samsvar mellom råstoff som landes og preferanser blant kundene indikerer at høstningsstrategien som velges for sei og hyse er feil i forhold til sentrale markedskrav.
Næringen står derfor over store utfordringer for å justere valg av høstingsstrategier for å øke markedsverdien av disse artene. At bestandene er i vekst og at større kvoter kan påregnes i framtiden, bidrar til å øke behovet for dokumentasjon og kunnskap som kan bidra til å endre måten det høstes fra disse bestandene. Det er også veien å gå for å øke markedsverdien.
Delprosjektet vil gjennomføre en litteraturgjennomgang for å kartlegge hvilke analyser som er gjennomført tidligere på området. Samtidig vil en kartlegge status i dag både når det gjelder bestandssituasjonen for sei og hyse, markedspreferanser, høstingsstrategi og fangstreguleringer. Med basis i denne kartleggingen vil en finne ut hvor problemene er størst og hvilke virkemidler som er best egnet til å løse disse.
2. Evaluering av bifangstordningen i kystflåten
For 2008 ble ordningen med distriktskvoter erstattet av en bifangstordning i kystflåten. Hensikten var å sette av torsk til høstfisket i kystflåten for å “finansiere” en bifangstordning på høsten. Dette ble gjort dels for å flytte noe av torskefisket fra vinteren til høsten – da det tradisjonelt landes lite torsk.
Dessuten ønsket myndighetene å bruke en slik ordning til å gjøre det mulig for kystflåten å gjennomføre et fiske etter hyse og sei på høsten – da det er uunngåelig å fiske disse artene uten en viss innblanding av torsk. Bifangstordningen er derfor særlig viktig i en situasjon hvor det ved årets slutt kan bli stående store kvanta sei og hyse ufisket.
Ordningen er dessuten en del av regjeringens ferskfiskstrategi, hvor hensikten er å øke produksjonen av ferske fiskeprodukter og forbedre evnen til å forsyne markedet gjennom hele året. Ved et slikt reguleringsgrep var det også et ønske å stimulere kystfartøy med kun rettigheter innenfor hvitfisk til mer lønnsom og helårlig drift.
Landingsmønsteret vil bli sammenlignet – på fartøynivå – med tilsvarende landingsmønstre tidligere år. Det vil samtidig bli gjennomført en spørreundersøkelse blant fartøy som utnyttet ordningen og fartøy som valgte å avstå fra å bruke den.
Hensikten er å avdekke fordeler og ulemper med ordningen som kan danne utgangspunkt for hvordan ordningen blir videreført, og vurdere graden av måloppnåelse.
3. Miljømerking og fangstreguleringer
De siste årene har konsumentene blitt stadig mer opptatt av om fisken er fanget innenfor et bærekraftig forvaltningsregime. Dette er blitt aktivt benyttet til å bekjempe salg av ulovlig fanget fisk og fisk som er fanget under reguleringsregimer hvor bestandene overbeskattes. I så måte er fangstreguleringer, og tilstanden til de bestandene som forvaltes, blitt et viktig konkurransefortrinn i matvaremarkedet.
I tillegg til bærekraft er også etisk fangst, økologisk mat og energiforbruk knyttet til fangst trukket inn i kampen om kundene. Kunnskap om hvordan slike forhold kommer til å styre fangstreguleringen vil være viktig – særlig med et markedsbasert perspektiv som ligger til grunn for dette prosjektet. Mange ulike tilnærminger til miljømerking og fangstreguleringer kan tenkes.
I Norge er denne debatten kommet både når det gjelder:
• Redskapsbruk: For eksempel lanseres linefanget fisk som miljøvennlig, mens andre mener at dette vil bidra til kritikk på grunn av at fisken fanges på en skarp krok.
• Arter: Nordøstarktisk torsk er bærekraftig forvaltet, mens kysttorsk, nordsjøtorsk, østersjøtorsk og svart barentshavstorsk er uønsket i butikkene.
• Energiforbruk: Bruk av noen redskaper er mer energikrevende enn andre.
I dette del-prosjektet vil det gjennomføres en innledende kartlegging av ulike dimensjoner ved fangstreguleringene som er trukket inn i matvaremarkedet og miljømerking av sjømat.
I tillegg vil en kartlegge hvordan disse dimensjonene måles. Med basis i en slik kartlegging vil det gjennomføres en analyse av hvem som blir tapere og vinnere i norsk fiskerinæring i forhold til de dimensjonene og de nivåene vi finner i sentrale deler av næringen. Slik kunnskap vil ha verdi både i forhold til å kjenne posisjonene og også ha kunnskap som er viktig for å påvirke utformingen av regimer for kontrollsystemer for redelig/uredelig markedsføring.
4. Aktuelle problemstillinger fra Reguleringsmøtet
En sentral intensjon med prosjektet “Markedsbasert høsting av fiskeressurser” har vært å skaffe til veie kunnskap som er nyttig for beslutninger i aktuelle reguleringssaker. En viktig arena for utforming av de årlige reguleringene er Reguleringsmøtet. Diskusjonene på dette møtet har vært en viktig premissleverandør for hvilke problemstillinger som prosjektet skal være opptatt av.
I forbindelse med reguleringsmøtet er det flere interessante problemstillinger som vil få aktualitet. En av disse er at det åpnes for et loddefiske. Her vil det være viktig å utnytte kunnskapen som er utviklet tidligere i prosjektet, for å få på plass en høstingsstrategi som gjør det mulig å utnytte denne verdifulle ressursen i forhold til markedspotensialet og den nøkkelrollen lodden spiller som matkilde for torsken. En annen aktuell problemstilling som vil komme opp er kvotefastsettelsen for torsk.
I forkant av reguleringsmøtet vil det sannsynligvis slippes en rapport fra en arbeidsgruppe i Fiskeri- og kystdepartementet som har sett på ulike tiltak for å redusere klimagassutslippene i fiskeflåten. Måten fiskeriene er regulert på er viktige drivere for energiforbruket i fiskeflåten. Det er viktig at tiltak knyttet til reduksjon i klimagassutslipp i fiskeflåten blir vurdert opp i mot utforming av fangstreguleringene.
Prosjektgruppen foreslår derfor at det i prosjektet settes av en pott som øremerkes til forskningsaktivitet som har særlig relevans for problemstillinger reist under reguleringsmøtet. Innretningen på denne aktiviteten skjer i etterkant av reguleringsmøtet i nær dialog med referansegruppen.
Forskerteamet deltar også på Reguleringsmøtet og gjennomfører en rekke evalueringer av effekten av ulike reguleringstiltak.
I samarbeid med FHF og Nofima Marked vil det produseres egne informasjonsark som distribueres på samme måte som informasjonsarkene til tidligere Fiskeriforskning.