Effekten av plantevernmiddelet endosulfan i fiskefôr på veksten hos laks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Effekt av endosulfan i fôr på vekst
Prosjektet ble gjennomført fordi det finnes lite informasjon om effekten av endosulfan i fôret til fisk.

Forskning på oppdrettsfisk er nødvendig for å kunne bidra til passende øvre grenseverdier for endosulfan i fiskefôr. EUs gjeldende øvre grenseverdier for endosulfan er ikke basert på faktiske eksponeringsstudier gjennom fôret, men på et føre-var prinsipp, dvs. at det skal være så lavt som mulig. Derfor er den øvre grenseverdien for endosulfan i fiskefôr (5 mikrogram/kg fôr) betraktelig lavere enn for endosulfan i fôr til andre dyr (100 mikrogram/kg fôr), noe som begrenser fôrindustriens valg av planteråstoff. Derfor ble dette prosjektet etablert for å studere effekten av endosulfan i fôret på helsetilstand og vekst til atlantisk laks. Disse dataene er viktig for risikovurdering og risikohåndtering med hensyn til eventuelle endringer av den gjeldende øvre grenseverdi i fiskefôr.

Det er tidligere gjort tre fôringsforsøk på endosulfan i fôr og giftighet og overførsel til spiselig del av laks og dermed betydningen for mattrygghet. Dette FHF-prosjektet er en oppfølging av et tidligere prosjekt finansiert av Forskningsrådet og FHL. Formålet var å undersøke om det er faglig forsvarlig å støtte en økning av EUs nåværende grenseverdi for endosulfan i fiskefôr.

Fôringsforsøk med endosulfan
Det ble gjennomført et fôringsforsøk med stor atlantisk laks som fikk fire ulike mengder av endosulfan i fôret i 95 dager. Det var enten 0 (kontrollgruppen), 5, EUs øvre grenseverdi, eller 10 eller 20 ganger høyere enn grenseverdien, henholdsvis 50 og 100 mikrogram endosulfan per kilo fôr.

For å se om fiskens helsetilstand endret seg, ble blod, plasma, tarm og lever ble undersøkt.

Fiskefôret ble produsert av Skretting og fôringsforsøk ble gjennomført ved GIFAS. NIFES var vitenskapelig ansvarlig for forsøket inklusivt prøvetakning og analyser.

Resultatene
Laksen viste ingen tydelige tegn på endring i helsetilstand (ved kliniske parametere), enten den fikk fôret som inneholdt 0, 5, 50 eller 100 mikrogram endosulfan per kilo fôr. Det var ingen forskjell i leverindeks (LSI) kondisjonsfaktor eller i vekst mellom gruppene, og ingen tegn til leverskader målt som plasma (ASAT) og plasma (ALAT). Fett fordøyelighet var redusert ved den høyeste eksponeringen, men verken energi-, protein- eller glykogen fordøyelighet var forskjellige, og det var heller ikke effekt på fettproduksjon (LPR) eller lipideffektivitets-ratio (lipid efficiency ratio (LER)). Analyser ved mikroskopi viste ingen patologiske endringer på cellenivå i tarm eller lever i fisk i motsetning til tidligere studier.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture Nutrition, og har følgende referanse:
Anne-Katrine Lundebye, Erik-Jan Lock, David Boyle, Kari Ruohonen, and Marc H. Berntssen (2010), ‘Tolerance of Atlantic salmon (Salmo salar) to dietborne endosulfan assessed by haematology, biochemistry, histology and growth’. Aquaculture Nutrition, 16, 549–58. Artikkelen kan bestilles på Wiley Online Library sin portal her. Et sammendrag av artikkelen er åpent tilgjengelig på samme adresse.

Resultatene er også rapportert til Mattilsynet og Europakommisjonen.

Disse og andre publiserte data vil være sentrale i risikovurderingen som forventes gjennomført av de europeiske matmyndighetene European Food Safety Authority (EFSA) som etterspørres av kommisjonen. Kommisjonen er ansvarlig for risikohåndtering med hensyn til eventuelle endringer av den gjeldende øvre grenseverdi for endosulfan i fiskefôr på bakgrunn av risikovurderingen.