Prosjektnummer
Sjømatnæringa: Produktdifferensiering og konkurransefortrinn
Den overordnede målsettingen med dette prosjektet har vært å øke kompetansen om produktdifferensiering i sjømatnæringen. Dette har vært ønskelig for å forbedre næringens muligheter til å utvikle konkurransedyktige differensieringsstrategier. Prosjektet har fulgt et forskningsopplegg hvor ulike studier langs hele verdikjeden har bidratt til ny kunnskap om barrierer og muligheter for differensiering av norsk sjømat.
En studie basert på ukentlig observasjon av flere hundre ulike produkter og priser i åtte britiske supermarkedskjeder i mer enn to år har gitt ny og svært detaljert innsikt knyttet til differensiering av torsk, hyse og laks. Resultatene viser hvordan disse produktene forsøkes differensiert i supermarkedene og ikke minst i hvilken grad de ulike egenskapene oppnår prispremier. Prosjektet har blant annet påvist betydelig prispremie for egenskapen “krokfanget” for torsk og hyse i britiske supermarkeder. Det ble også avdekket betydelige prispremier for opprinnelse (islandsk torsk og hyse og skotsk laks), Marine Stewardship Council (MSC) sin merking og merkenavn. Et interessant resultat er også at de ulike kjedene har helt ulike prispremier for MSC-merking.
Gjennom en studie av oppfatninger av kvalitet/fangstredskap blant en rekke aktører i tre ledd i verdikjeden (kystflåte, fiskekjøper/produsent og eksportør) for fersk torsk og hyse har man påvist at krokfanget torsk og hyse har et svært positivt omdømme i hele verdikjeden. Dette utgjør et viktig konkurransefortrinn for næringen. Disse mulighetene blir imidlertid ikke utnyttet fullt ut. Prosjektet har identifisert og diskutert en rekke forhold ved førstehåndsomsetningen av krokfanget fisk som bidrar til at landingene av krokfanget fisk er nedadgående sammenlignet med garn og snurrevad. Studien gir også forklaringer på hvorfor fisk av dårlig kvalitet ofte oppnår gode priser.
I prosjektet har man også studert barrierer og muligheter for differensieringsstrategier for levendelagret torsk, som i utgangspunktet har en rekke svært positive egenskaper. I motsetning til ved villfangst har bedriftene full kontroll på slaktetidspunktet, noe som gjør at torsk kan leveres når kunden ønsker det. Produsentene har også god kontroll over kvaliteten. Dette produksjonskonseptet har imidlertid ikke på noen måte “tatt av”. Aktørene har imidlertid vært flinke til å utnytte spotmarkedet til å oppnå gode priser på høsten for et beskjedent volum, men dersom denne “næringen” skal vokse må andre strategier vurderes.
I prosjektet har en også studert de nye vakuumpakkede filétproduktene basert på pre-rigor-produksjon av oppdrettslaks, som kan sies å være blant de høyest differensierte produktene fra norsk sjømatnæring. Resultatene av studien av fem nye fersklakskonsepter viser blant annet at disse produktene, med Salma i spissen, har bidratt til en betydelig vekst i kategorien fersk ferdigpakket filét innen norsk dagligvarehandel. Men, de ulike produktene tilbyr mange av de samme egenskapene. Kjedene vil ikke ta inn flere nesten like produkter, noe som tilsier økt konkurranse. Et annet forhold er at Salma – som er et relativt dyrt produkt – har kommet inn på ulike matbarometer i media, noe som bidrar til prispress knyttet til kjedens kamp om å tilby den rimeligste handlekurven.
Nytteverdi av forskningsresultatene fra dette prosjektet antas først og fremst å fremkomme gjennom symbolsk og konseptuell bruk av innsikten som har fremkommet. Konseptuell kunnskap innebærer for eksempel at en bedriftsleder endrer sin oppfatning (kunnskap) av hvordan et spesifikt marked fungerer – for eksempel at britiske supermarkedskjeder har helt forskjellige prispremier for MSC-merket fisk – eller at vedkommende lærer noe nytt når det gjelder hvilke barrierer som eksisterer for en satsing på differensiering av krokfanget torsk og hyse. Symbolsk bruk av forskningsbasert kunnskap innebærer at forskningsresultater benyttes til å få gjennomslag for endringer både internt i bedrifter/organisasjoner og eksternt. For eksempel kan påvisning av en prispremie for krokfanget torsk og hyse i det britiske markedet benyttes internt i Norges råfisklaget i et forsøk på å få gjennomslag for en høyere minstepris for krokfanget torsk enn for torsk fanget med andre redskap, slik tilfellet er for hyse i dag. Videre kan Norges sjømatråd ha nytte av dokumentasjonen av en prispremie på islandsk opprinnelse på fryst hyse dersom de ønsker å få supermarkedskjeder med på tilsvarende merking av norsk fisk.
Mange resultater fra dette prosjektet har stort potensiale for bruk innad i bedrifter og organisasjoner og i deres forhold til både leverandører og kunder. Men anvendelse av innsikten fra prosjektet avhenger også av at brukere er villig til å lese artiklene og ikke minst reflektere over hvordan de kan komme til nytte for den aktuelle bedrift/organisasjon.
Full oversikt over leveranser i prosjektet samt resultater fra prosjektet finnes i Rapport nr 6/2013 fra Nofima: “Produktdifferensiering og konkurransefortrinn: Sluttrapport”.
-
Nyhet: Linefisken løfter ferskfiskprisen
Artikkel i FiskeribladetFiskaren, 15.12.2010, s. 26–27.
-
Populærformidling: Differensiering av linefanget torsk og hyse: Barrierer, muligheter og forslag
Nofima. 2011. Artikkelsamling med diverse populærvitenskapelige artikler, samlet i eget temahefte. Redigert av Geir Sogn-Grundvåg.
-
Populærformidling: Fangstbasert akvakultur av torsk status og markedsstrategier
Artikkel i Matindustrien nr 12/2011. Av Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness, Øystein Hermansen og Thomas A. Larsen (alle ved Nofima).
-
Populærformidling: Har fangstbasert akvakultur av torsk noen konkurransefortrinn?
Artikkel i Økonomisk fiskeriforskning, nr. 1-2012. Av Geir Sogn‐Grundvåg, Finn‐Arne Egeness, Øystein Hermansen og Thomas A. Larsen (alle ved Nofima).
-
Populærformidling: Hvordan går det med fangstbasert akvakultur av torsk?
Artikkel i Norsk fiskeoppdrett nr 1/2012. Av Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness, Øystein Hermansen og Thomas A. Larsen (alle ved Nofima).
-
Populærformidling: Hvorfor kjøper forbrukere miljømerket fisk?
Artikkel i Matindustrien nr 9/2012. Av Sunniva Jonassen Fjelde (siviløkonom) og seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg (Nofima).
-
Populærformidling: Linefisk fanger kunder i Storbritannia
Artikkel i Matindustrien nr 5/2011. Av James A. Young (University of Stirling/Nofima) og Geir Sogn-Grundvåg (Nofima).
-
Populærformidling: Linefiskens omdømme som konkurransefortrinn
Artikkel i Matindustrien nr 3/2011. Av Geir Sogn-Grundvåg og Edgar Henriksen (begge tilknyttet Nofima).
-
Populærformidling: Lønn som fortjent?
Artikkel i Matindustrien nr 1/2012. Av Geir Sogn-Grundvåg og Edgar Henriksen (begge Nofima).
-
Populærformidling: Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk
Artikkel i Norsk sjømat nr 2/2012. Av Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness, Øistein Hermansen og Thomas A. Larsen (alle Nofima).
-
Populærformidling: Markedssvikt på første hånd
Artikkel i Økonomisk fiskeriforsking, nr 1/2011. Av Geir Sogn‐Grundvåg & Edgar Henriksen (begge Nofima).
-
Populærformidling: Oppnår krokfanget fisk prispremie i detaljistmarkedet?
Artikkel i Økonomisk fiskeriforskning nr 1/2012. Av Geir Sogn‐Grundvåg (Nofima), Thomas A. Larsen (Nofima) og James A. Young (Nofima og University of Stirling).
-
Populærformidling: Pris, kvalitet og forhandlingsmakt
Artikkel i Norsk sjømat nr 1/2012. Av Geir Sogn-Grundvåg (Nofima) og Edgar Henriksen (Nofima).
-
Populærformidling: Produktdifferensiering og forbrukeratferd
Artikkel i Norsk sjømat nr 5/2012. Av Geir Sogn-Grundvåg (Nofima) og Sunniva Jonassen Fjelde.
-
Populærformidling: Produktdifferensiering: Muligheter og forutsetninger
Artikkel i Matindustrien (Fisk, industri & marked) nr 5/2010. Av Geir Sogn-Grundvåg, Nofima.
-
Populærformidling: Variabel kvalitet på kystflåtens landinger - hva så?
Artikkel i Norsk sjømat nr 4/2012. Av Edgar Herniksen, Nofima.
-
Populærformidling: Verdien av “krokfanget” og andre egenskaper i britiske supermarkeder
Artikkel i Norsk sjømat nr 3/2012. Av Geir Sogn-Grundvåg (Nofima), Thomas Larsen (Nofima) og James A. Young (University of Stirling/Nofima).
-
Presentasjon: Ettertraktet linefisk
Nofima. Foredrag for Norges råfisklag. 31.03.2011. Av Geir Sogn-Grundvåg, John Roald Isaksen, Edgar Henriksen og Jimmy Young.
-
Presentasjon: Hvordan oppfatter forbrukere miljømerker på fryst fisk?
Nofima. Presentasjon for Domstein Sverige AB. 9.07.2012. Av Sunniva Fjelde & Geir Sogn-Grundvåg.
-
Presentasjon: Hvorfor kjøper forbrukerer miljømerket fisk?
Nofima. Presentasjon for Domstein Sverige AS. 09.07.2012. Av Sunniva Fjelde & Geir Sogn-Grundvåg.
-
Presentasjon: Linefisken fra kystflåten, høyt etterspurt, men kan vi levere? Funn fra forskning i førstehåndsmarkedet og eksportmarkedet
Nofima. Presentasjon på FHFs markedsseminar på Gardermoen. 8.06.2011. Av Edgar Henriksen.
-
Presentasjon: New Marketing Perspectives on Global Seafood Value Chains
Presentasjon på FHFs markedsseminar, Gardermoen 08.06.2011. Av James Young, University of Stirling og Nofima Marked.
-
Presentasjon: Underbetalt kvalitet?
Foredrag for Norges råfisklag. 31.03.2011. Av Geir Sogn-Grundvåg og Edgar Henriksen.
-
Rapport: Barrierer og muligheter for differensiering. Fagrapport 3
Nofima-rapport nr 48/2011. Desember 2011. Av Geir Sogn-Grundvåg.
-
Rapport: Linefisk fra kystflåten: Høyt etterspurt i markedet, men kan vi levere? Fagrapport 2
Nofima-rapport 49/2010. Januar 2011. Av Edgar Henriksen og Geir Sogn-Grundvåg.
-
Rapport: Muligheter og forutsetninger for differensiering av fersk laks og hvitfisk. Fagrapport 1
Nofima-rapport nr 19/2010. Juni 2010. Av Geir Sogn-Grundvåg.
-
Sluttrapport: Produktdifferensiering og konkurransefortrinn
Nofima-rapport 6/2013. Av Geir Sogn-Grundvåg
-
Vit. artikkel: Commoditization in food retailing: Is Differentiation a futile Strategy? (in press)
Journal of Food Products Marketing (in press). 2012. By Geir Sogn-Grundvåg (Nofima) and James A. Young (University of Stirling).
-
Vit. artikkel: Pricing of eco-labels with retailer heterogeneity
Artikkel i Food Policy 53 (2015), pp. 82–93. Av Frank Asche (a), Thomas A. Larsen (b), Martin D. Smith (c), Geir Sogn-Grundvåg (b) og James A. Young (d). a) Department of Industrial Economics, Risk Management and Planning, University of Stavanger, Ullandhaug, 4036 Stavanger, Norway b) Norwegian Institute of Food, Fisheries and Aquaculture Research, Muninbakken 9-13, PBox 6122, 9192 Tromsø, Norway c) Nicholas School of the Environment, Duke University, USA d) Marketing and Retail Division, Stirling Management School, University of Stirling, Scotland FK9 4LA, United Kingdom
-
Vit. artikkel: The influence of human rationality and behaviour on fish quality
av G. Sogn-Grundvåg og E. Henriksen. Artikkel i Ocean & Coastal Management xxx (2013), pp. 1-7
-
Vit. artikkel: The value of line caught and other attributes: An exploration of price premiums for chilled fish in UK supermarkets
Article in Marine Policy, no. 38, 2013, 41–44. By Geir Sogn-Grundvåg (Nofima), Thomas A. Larsen (Nofima), and James A. Young (Stirling Management School, University of Stirling).
• Å auke kompetansen om produktdifferensiering i næringa.
• Å undersøkje korleis ein kan gjennomføre suksessfull produktdifferensiering i sjømatnæringa for utvalde marknader og produktkategoriar.
Delmål
• Å identifisere mogelege differensieringsstrategiar med bakgrunn i fortrinn som kan medverke til å auke lønsemda i norsk sjømatnæring.
• Å kartlegge kor vidt aktuelle differensieringsstrategiar vil kunne løna seg i utvalde marknader og verdikjeder.
• Å føreslå konkrete differensieringsstrategiar.
• Å leggje grunnlaget for å iverksetje differensieringsstrategiar
Prosjektet tek sikte på å levere godt grunnlagsmateriale til FHF i form av møter, korte notat og fagrapportar, for å nå ut til flest mogeleg bedrifter.
Det vil verte skrive minst tre faglege rapportar om problemstillingane:
• Utgreiing om mogelege differensieringsstrategiar på produktnivå og føresetnader for dei aktuelle strategiane.
• Skildring av dei aktuelle marknadene.
• Utgreiing om framgangsmåte og mogelege alternative strategiar for iverksetjing.
Prosjektmedarbeidarane skal så langt det er mogeleg vere med på fagkonferansar og – møter for å presentere resultata frå prosjektet.
Formidling skal også skje via media: resultat vert publisert gjennom heimesidene til Nofima og FHF, og det vert skrive populærvitskapelege artiklar undervegs i bransjetidsskrift som Fisk, industri og marked, Norsk fiskerinæring, Norsk fiskeoppdrett og Norsk Sjømat for å spreie resultata.