Til innholdet

Prosjektnummer

900295

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900295
Status: Avsluttet
Startdato: 01.08.2009
Sluttdato: 31.10.2009

Utvikling av hodekapper og sløyemaskin for brosme og lange om bord i autolinefartøyer

Gjennom arbeid i en prosjektgruppe bestående av representanter fra autolineflåten, utstyrsleverandører og FoU, har en kartlagt og dokumentert behov og krav til ny teknologi for hodekapping og sløying av brosme og lange om bord på autolinefartøy. Bakgrunnen for dette arbeidet er blant annet utfordringer knyttet til maskinell håndtering av disse fiskeartene. Gjennom prosjektet er det etablert krav innenfor temaene HMS, hygiene, lønnsomhet, produktkvalitet og tekniske løsnings- og materialvalg.
 
Det er sendt inn en brukerstyrt prosjektsøknad til NFRs Matprogram 2. september 2009 om finansiering av FoU-arbeidet i fase 2. 


Anslagsvis 75 % av de norske landingene av lange og brosme kommer fra autolineflåten og for denne flåten utgjør disse artene rundt 25 % av volum og fangstverdi. Dagens hodekapping og sløying av linebåtfangst av lange og brosme er i all hovedsak manuell. Utfordringen er disse artenes variasjon i størrelse og form, i tillegg til at levende fisk kan være vanskelig å håndtere. Når det også ofte er vanskelige værforhold med mye slingring, er manuell sløying og hodekapping fysisk belastende. Det eksisterer maskiner i dag (bl.a. Baader 444) som utfører disse arbeidsoperasjonene mekanisk, men de er ikke tilpasset artene lange og brosme. I følge RUBIN rapport nr 4305/145 (2007) gir heller ikke dagens teknologi et optimalt resultat med hensynt til å ta vare på innmaten slik at den kan benyttes til verdifullt biprodukt.
Å utvikle ny teknologi som reduserer manuell håndtering under hodekapping og sløying av lange og brosme for å redusere den fysiske arbeidsbelastningen og samtidig legge til rette for bedre utnyttelse av innmaten.

Automatisering av hodekapping og sløying av brosme og lange vil:
• Redusere tungt, belastende og ubekvemt arbeid i et ellers krevende miljø.
• Øke håndteringskapasiteten på fangster av brosme og lange (som totalt sett utgjør om lag 25 % av fangstene) og ved det også redusere totaltiden for håndtering av hele fangsten.
• Redusere bemanningsbehovet, evt. å bruke ledige ressurser til bedre bevaring av råstoffets kvalitet.
• Redusere skader på fiskeråstoffet og øke utnyttelsen av råstoffet ved bedre håndtering av innmat som for eksempel langerogn.
• Være en del av et effektivt logistikksystem om bord under prosessering av råstoffet for lager/lasterom

Utviklingsløpet fra begynnelse til slutt med en ferdig utviklet løsning som kan implementeres krever mye ressurser, både i tid og penger. For å sikre at det ikke ble satt i gang stor aktivitet før en hadde best mulig grunnlag for utviklingen ble dette prosjektet organisert rundt to faser: Fase 1 med aktiviteter som vist under samt finansieringsplan. Fase 2 omfatter de resterende aktivitetene.

Fase 1:
1. Analyse av situasjon og prosess for hodekapping og sløying om bord.
2. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for hele og deler av prosessen med hodekapping og sløying av brosme og lange.
3. Gjennomføring av en konseptutviklingsprosess for å kartlegge et antall mulige løsninger.
4. Gjøre et valg av det/de beste konseptene.

Fase 2:
5. Utvikle prototyp for uttesting av konsepter og løsningsforslag. 6. Test av prototyp.
7. Verifisering av testresultat og beslutte videre løp.
8. Rapportering

Brukerkonsortiet besto av Åge Uran, deleier ”Urvaag”, Ståle Dyb, ”Loran”, Ken Breivik, adm.dir. i Breivik mek. verksted og Harry Westavik, prosjektleder v/SINTEF Fiskeri og havbruk AS. I tillegg ble det bli tatt inn personressurser i prosjektet fra de ulike aktørene etter behov.

Autolineflåten i Norge består av et lite og åpent miljø, og med mange brukere i referansegruppen, ble resultatene effektivt formidlet innad i miljøet. Videre beskriver sluttrapporten fra prosjektet aktivitet, resultater og behov for videre abeid. 

Det er planlagt at resultatene fra prosjektet under fase 2 vil bli presentert på Nor-Fishing-messen i Trondheim i 2010.

keyboard_arrow_up