Til innholdet

Prosjektnummer

900336

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900336
Status: Avsluttet
Startdato: 02.10.2009
Sluttdato: 15.02.2010

TEKMAR 2009: Teknologisk innovasjon i havbruk

Med sin tittel “Omdømme, beredskap og håndtering av fisk – alltid beredt?”, fikk TEKMAR 2009 satt meget tidsaktuelle tema på dagsorden. Programmet ble ytterligere aktualisert etter at det som følge av lusesituasjonen var et stort ”mediatrykk” på næringen høsten 2009. Den rekordhøye deltagelsen, med over 150 deltagere på arrangementet, dokumenterer behovet for en slik arena, der en kan diskutere næringens felles utfordringer på en uformell, men for den enkelte berikende måte.

Etter å ha arrangert TEKMAR siden 2003, så ser en at det gradvis har skjedd en modning i næringen. Det er nå en større grad av selvkritiske betraktninger, samt at det også i større grad gjøres erkjennelser om at det fortsatt er forbedringsmuligheter. Næringen har nå kommet opp i en slik størrelse at den ikke lenger kan ”gjemme seg” – aktørene må stå for det de gjør, og sammen søke å forbedre de områder der det er forbedringspotensial. Det er spesielt positivt å merke seg det engasjementet som var knyttet til temaet omdømme, et område som en ser nødvendigheten av å ta på alvor.

Når det gjelder beredskap, så ligger det an til store utviklingsmuligheter også innen dette feltet.

Konkretiseringen gjennom eksempelstudier, som spesielt ut fra lakselus-situasjonen ble ytterligere aktualisert, var med på å gi tilhørerne et godt grunnlag for faglige diskusjoner om ”hvor en tror en er og hvor en reelt er”, i dette landskapet. Erfaringene de senere år med bl.a. Pankreassykdom (PD ) og lakselus, men også andre eksterne hendelser, har nok en gang bekreftet at havbruk med sin biologiske produksjon er en sårbar næring. Det er derfor viktig å ligge i forkant med de løsninger som det kan være behov for rundt neste sving – og gjerne ligge på offensiven både med kunnskap og teknologier.

Hovedkonklusjonen fra TEKMAR 2009 er at en i Norge har en meget sterk klynge innen leverandørindustri, oppdrettsselskaper, forskningsmiljøer og myndigheter, som forsterkes år for år. Samtidig ser en at en i fellesskap evner å gripe tak i utfordringene, og at det er vilje til å søke nye innovasjoner for å diversifisere og sikre at havbruket kan utvikles enda bedre i samsvar med samfunnets forventninger.
Bedriftene i klyngen av sjømatprodusenter og teknologileverandører står overfor felles teknologiske utfordringer, og med mange kapitalsvake små og mellomstore bedrifter er det nødvendig å bringe aktørene på banen på en “myk” måte gjennom en arena som TEKMAR​.
 
Den inkluderende tilnærmelsesmåten som ligger i TEKMAR har demonstrert å gi frukter, både ved at havbruksnæringen er åpnet for nye industriaktører, at unike prosjekter har blitt drevet fram, men også at det har bidratt til en “off-the-record”-utvikling av relasjoner mellom kommersielle selskaper.
 
Fagområdet teknologi for marin biomasseproduksjon har de senere år blitt stadig viktigere, og næringsaktørenes synspunkt er at det er påkrevd med et forsterket fokus på denne typen problemstillinger. Dette kan bl.a. motiveres ut fra at havbruket i stadig større grad vil måtte foregå på mer eksponerte lokaliteter for å sikre nye arealer, med tilstøtende utfordringer.

Videre ser en at stadig tyngre teknologi, eksempelvis av merder og brønnbåter, gjør at en i mange tilfeller ikke er i stand til å oppfylle de økte krav til dyrevelferd som stilles fra markedet. For å kunne sette i gang konkrete arbeider, og sikre havbruksnæringen en proaktiv rolle, er det både viktig å sikre at den brede næringen inviteres og at det legges til rette for at de nødvendige samarbeidsforutsetninger bringes på plass. Dette er selve forutsetningen for å kunne motivere næringen selv til aktiv deltagelse, og derigjennom utløse økt innovasjon og verdiskapning. Prosjektet tar følgelig utgangspunkt i å forankre innovasjonen på næringens egne premisser.
 
Samtidig er det klart at norsk havbruksnæring står overfor en rekke utfordringer der det er påkrevd med en betydelig ressursinnsats for å sikre næringen en positiv utvikling. Ved å ta tidlig tak i de utfordringer en møter, vil det være mulig å styrke konkurranseevnen i forhold til andre produkter og andre produsentnasjoner. Løsninger bygd på kompetanse er i den sammenheng et nøkkelord.
 
TEKMAR 2008 adresserte dette ved å legge vekt på hvordan en kan “bli best” på sikkerhet og ansvarlighet, og ved det bidra til utvikling av bedre produkter. TEKMAR 2009 følger opp ved å konsentrere seg om hovedtemaene: 1) Beredskap og 2) Håndtering av laks; begge spilt inn av næringen og tidsaktuelle for den fasen oppdrettsnæringen befinner seg i.
 
En rekke av de utfordringene bedriftene i bransjen står overfor er av prekompetitiv art (for eksempel sikring av verdier på lokalitet, lusebekjempelse, rømmingssikring, biomassekontroll m.v.). Dette innebærer at bedriftene selv og enkeltvis i begrenset grad har mulighet til å opparbeide kunnskap for å møte utfordringene. Det er derfor behov for å etablere fora og mekanismer som kan møte utfordringene og realisere målet om produkter med høyt kunnskapsinnhold. TEKMAR har etter hvert forankret seg som en teknologisk plattform, og danner et godt fundament for å sette norske forskningsutfordringer på dagsorden. De senere år har TEKMAR bidratt i arbeidet med å posisjonere norske FoU-behov overfor den europeiske teknologiplattformen European Aquaculture Technology & Innovation Platform (EATIP) (tidligere EATP) som er etablert, og sørge for at utfordringer innen sjøbasert oppdrett også står på den europeiske forskningsagenda. Med TEKMAR 2009 er målet å forsterke dette arbeidet videre, ikke minst på de tematiske områdene, og da spesielt Thematic Area 2, Technology and Systems.
Å få til en samlende nasjonal retning og satsning på teknologi for marin biomasseproduksjon og drift/operasjon gjennom videreføring av TEKMAR som sikrer norske teknologileverandør- og havbruksselskapers ledende kunnskaps- og konkurranseposisjon i et internasjonalt marked.
 
Delmål
• å forberede, gjennomføre og rapportere resultatene fra TEKMAR 2009
• å drive fram etablering av konsortier for tverrfaglig FoU-arbeid innen temaer som den sjøbaserte havbruksindustrien finner betydningsfullt for videre utvikling.
Teknologi for marin biomasseproduksjon settes på dagsorden
Den primære nytteverdi av prosjektet er at teknologi for marin biomasseproduksjon settes på dagsorden, og at man ved dette bidrar til både produktutvikling, men også til å bedre samarbeid og styrke innovasjons- og forskningskultur innen havbruk i Norge. Videre gevinst er at forholdene legges til rette for å utvikle og anvende teknologi som gjør at norsk havbruksnæring sikres fortrinn, og økt verdiskapning både direkte i form av teknologiproduksjon og indirekte i form av økt biomasseproduksjon. Prosjektet vil medvirke til at bransjeaktørene i økende grad kan få økt kompetansegrunnlag for å sikre framtidig konkurranseevne, og at bevisstgjøringsprosess og holdningsfremmende arbeid styrkes, bl.a. gjennom at en bidrar til erfaringsoverføring fra andre bransjer.
 
Tilrettelegge for innovasjon
Det er nødvendig med aktiviteter i flere faser, der en innledningsvis legger vekt på å tilrettelegge for innovasjon gjennom å bringe bredden av teknologiprodusenter og teknologibrukere til samme arena. Samt videre å etablere konsensus om hva som er de overordnede utfordringer for næringen både på kort (inntil 5 år) og lang (inntil 10 år) sikt. Når konsensus foreligger skal aktørene sette i gang arbeid i form av prosjekter. Historien har også vist at en rekke samarbeidsprosjekter har spunnet ut av TEKMAR som arena.
 
Innovasjonsfremmende
TEKMAR har dokumentert sin posisjon som innovasjonsfremmende, både ved at det er en arena med betydelig deltagelse fra ulike interessenter i havbruksnæringen, i tillegg til at det har blitt et årlig samlingssted for næringen. Programkomiteens brede sammensetning gjør at programmet hvert år er aktuelt og adresserer de utfordringer næringen står overfor. Ved å bringe inn foredragsholdere fra andre industrier gis det ytterligere grunnlag for innovasjoner. En har følgelig fått etablert en metodikk som gjør det mulig for aktørene å ha en god dialog. I dag fremstår TEKMAR som en unik arena også i internasjonal sammenheng hva angår produksjon av laks i sjøbasert oppdrett.
 
Nettsiden te​​kmar.no blir videre brukt som spissteknologi-side for aktører som melder sin interesse for havbruksnæringen. Den har i tillegg en viktig funksjon i formidlingen av kunnskap.

Utnyttelse av resultater i den enkelte bedrift
Endelig utforming av oppgaver og deltagende bedrifter vil fremkomme under TEKMAR. En vet fra tidligere år at bedrifter involverer seg gjennom prosjektdeltakelse. En har også flere eksempler på at bedrifter deltar i utviklingsarbeid, og driver mot kommersielle produkter.

En tilleggsgevinst av TEKMAR er at det gjennom presentasjoner frambringes “tankegods” som er viktig for “holdningsskapende” arbeid, og gjennom det medvirker til å videreutvikle kvaliteter utover direkte FoU-relatert arbeid i bedriftene.
 
Positivt for miljøet
Utnyttelse av resultatene fra FoU-prosjektene forventes i all hovedsak å ha positive miljøkonsekvenser ved at oppmerksomheten rettes mot morgendagens teknologi i havbruk, og ved det kan finne løsninger som vil kunne være med på å redusere rømming, redusere utslipp av begroingshemmende midler, forbedre dyrevelferd i merdkonstruksjoner og fartøy, HMS (helse, miljø og sikkerhet), mv.
 
TEKMAR 2009 fokuserer på beredskap og håndtering av fisk, og vil bidra til å gjøre havbruket mer miljøriktig, og med dette oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets “Strategi for en miljømessig og bærekraftig havbruksnæring”.
 
Øvrige nytteeffekter
Prosjektet vil ha stor nytteverdi for de deltagende bedrifter, ved at det blir lagt vekt på – og i praksis tas tak i – framtidige utfordringer som er felles for næringen. Det forventes at prosjektet skal bidra til forbedring eller nyutvikling av produkter i de deltagende bedrifter.
 
For FoU-miljøene vil prosjektet ha stor verdi gjennom at næringen ”leverer” FoU-utfordringer som den står overfor, og som derved sikrer at kontakten og relevante FoU-oppgaver sikres.
 
Prosjektet vil videre være et referansested for bl.a. offentlige myndigheter, bevilgende myndigheter mv. relatert til hvilke tema som næringen er opptatt av.
 
I tillegg ser en at TEKMAR har en viktig funksjon som verktøy for å bringe problemstillinger som er viktige for norsk havbruk inn mot EU-satsninger, herunder EATIP.

FoU-utfordringer
Under TEKMAR 2009 legges det vekt på:

1) Beredskap (fortrinnsvis andre aspekter enn havari og rømming) og

2) Håndtering av laks. Motivasjonen bak beredskap er at det er store verdier som holdes i anleggene, på enkelte lokaliteter 12.000 tonn, noe som gjør at en er sårbar for eksterne trusler, både i form av algeangrep, oljeutslipp, massedød som følge av sykdom m.v. Spørsmålet er om en har løsningene, og hvorvidt en evner å sette i verk tiltak, innenfor de tidsrammer som gjelder. Store biomasser og enheter er med på å stille spørsmål ved om dagens løsninger for håndtering av fisk er tilfredsstillende. En ser også en utvikling der slakting på merd er under utprøving, noe som vil kunne innebære et paradigmeskifte innen det sjøbaserte oppdrettet. Å få belyst dette temaet vil være viktig for å sikre næringen en offensiv holdning til utviklingen, samt at nye behov kan bli beskrevet og igjen danne grunnlag for nye innovasjoner.

Aktiviteter som gjennomføres i 2009
1. Avholde seminaret TEKMAR 2009: Teknologi for marin biomasseproduksjon.

1.1. Forarbeid til seminaret. Programutarbeidelse, invitere foredragsholdere, organisere praktikaliteter m.v.

1.2. Arrangere seminaret med arrangementsdato 8. til 9. desember 2009 på Rica Nidelven Hotell. Seminaret vil gå over 2 dager, og målsetningen er å gi rom for inntil 150 deltagere. Gjennom dette seminaret vil næringsaktørene kollektivt bli utfordret (primæraktører og sentrale premissgivere), samtidig som en har en bred og inkluderende inngang for aktørene. Hele bredden av næringens aktører vil bli gitt mulighet til å påpeke de spesifikke behov for forskning.

Under TEKMAR 2009 vil en videreutvikle arbeidsmåten "Tema-stasjon" som verktøy for å bedre dialogen mellom aktørene, og derved forhåpentlig frembringe økt innovasjon. Utover "gul lapp"-seanser, innebærer Temastasjoner at deltagerne inviteres til kreativt arbeid rundt tavler, i samspill med tilretteleggere. Hensikten er å koble problemeiere og problemløsere enda tettere, og på den måten å få til enda mer konkret innovasjonsarbeid.

1.3. Etterarbeid: Dette vil inkludere: sammenfatning av seminaret, rapportering og utarbeidelse av prosjektskisser innen prioriterte temaområder; avholde debriefingsmøte med deltakelse fra industriorganisasjonene bak TEKMAR, de institusjonene som finansierer prosjektet og prosjektets ledelse; samt drift av nettsiden tekmar.no.

2. Nettverksarbeid rettet mot etablering og gjennomføring av prosjekter; og samarbeid med industriorganisasjoner og teknologiske fagmiljø. Utvikling og bygging av konsortier. Relasjonsbygging og bidra til å påvirke slik at problemstillinger relevante for norsk industri kan bli satsningsområder i EU forskningen.

Organisering
Prosjektet administreres av SINTEF Fiskeri og havbruk AS med Torgeir Edvardsen som prosjektansvarlig og Leif Magne Sunde som prosjektleder.

Siden TEKMAR startet har SINTEF Fiskeri og havbruk AS påtatt seg kontraktsansvaret overfor finansieringsinstitusjonene. På bakgrunn av at det er svært vanskelig å etablere et konsortium med så mange deltakere som TEKMAR samler, og at det potensielt både kan være motstridene interesser mellom partnergruppene og mellom enkeltbedrifter – hvor en nøytral prosjektansvarlig leder blir viktig – ønskes organisasjonsformen fra de tidligere år videreført.

Resultatene fra arbeidet vil foreligge i rapportform og vil bli gjort tilgjengelig i relevante fagblad og media for øvrig. Det er etablert en internettside (tekm​ar.no) med muligheter for dialog mellom samarbeidspartnerne. Det vil videre være aktuelt å gi presentasjoner på årsmøter i utvalgte bransjeforeninger.
 
Rapporten for TEKMAR 2009 vil bygge på tidligere års rapporter og inneholde synteser og forslag til strategiske prioriteringer.
 
Det foreslås en øket ressursinnsats til etterarbeid og rapportering fra konferansen.
keyboard_arrow_up