Prosjektnummer
900359
Utnyttelse av rogn fra NVG-sild
Studien har avdekket at det er et betydelig inntektspotensial for norsk pelagisk industri i å utnytte biråstoff i større grad. Silderogn til konsumanvendelse har lang tradisjon i flere land, spesielt i Japan basert på tilførsler fra Stillehavssild.
Global handel med silderogn har på topp vært på over 30 000 tonn, men er nå estimert til å være på rundt 15 000 tonn. Japan er historisk sett det største enkeltmarked med årlig konsum i størrelsesorden 10-14 000 tonn.
Singel rogn fra NVG-sild vil for de fleste anvendelser kunne fungere som et alternativ og et substitutt til lodderogn. Rogn med god modenhetsgrad, dvs. med god tekstur, kan selges fryst til Japan og enkelte andre land i Asia til bedre priser enn lodderogn. Det er også et marked i Europa, og spesielt i Øst-Europa, for moden silderogn med god tekstur. I Øst-Europa er det også mulig å få omsatt umoden rogn til lavere priser. Denne benyttes til innblanding med annen rogn i oljebaserte smørbare "salater" pakket på glass.
Norsk industri bør ha som målsetting å produsere et stabilt kvantum på minst 3 000 tonn silderogn per år. Globalt markedspotensial for vår type rogn er estimert til 7 500 tonn, men markedet må erfare stabile tilførsler og kvalitet over tid før en tilbyr for store volum.
Produktene må differensieres i markedet ved at rogn med ulik modenhetsgrad omsettes med ulike kvalitetsgraderinger. Den beste kvaliteten vil da løfte det gjennomsnittlige prisnivå på norske leveranser.
Ytterligere informasjon finnes i rapporten "Utnyttelse av silderogn - markedsforhold og substitutter".
Prosjektet om utnyttelse av rogn fra norsk vårgytende sild (NVG) er forankret i tiltaksplanen for pelagisk sektor som ble vedtatt høsten 2009.
Industrien har tidligere ikke utnyttet rogn (og melke) fra sild til konsumprodukter. Siden det er kjent etterspørsel i flere markeder etter rogn til ulike kaviarprodukter vil pelagisk industri kunne oppnå vesentlig verdiøkning av sild som fileteres i vintersesongen. Dette gjelder også den del av flåten som har egen fabrikkproduksjon om bord. Produksjonsanlegg for silderogn kan også benyttes for lodderognutvinning, slik at anleggskostnadene kan avskrives over en relativt lang produksjonssesong.
Prosjektet vil være todelt
Del 1 vil kartlegge markedspreferanser / produktpreferanser i utvalgte markeder.
Del 2 vil ut fra svar på arbeidet under del 1 prioritere utviklings-oppgaver på teknologisiden, der Sintef har skissert ulike utviklingsoppgaver, og der en styringsgruppe bestående av industrirepresentanter skal ta endelig stilling til hvilke som skal prioriteres.
Del 1 vil kartlegge markedspreferanser / produktpreferanser i utvalgte markeder.
Del 2 vil ut fra svar på arbeidet under del 1 prioritere utviklings-oppgaver på teknologisiden, der Sintef har skissert ulike utviklingsoppgaver, og der en styringsgruppe bestående av industrirepresentanter skal ta endelig stilling til hvilke som skal prioriteres.
Prosjektet er ikke en oppfølging av tidligere prosjekter, men vil på teknologisiden blant annet bygge på tidligere FoU-prosjekt i RUBIN-regi (www.rubin.no) gjennomført av SINTEF.
• Å oppnå en lønnsomhetsforbedring på mer enn 1 prosent.
• Å øke anvendelsen av silderogn fra 3–400 tonn til 3 000 tonn innen 3 år.
Det er forventet at prosjektet vil gi økt kunnskap om utnyttelse av rogn fra NVG-sild både ut i fra muligheter i markedet og mulige teknologiske løsninger. Det vil igjen gi muligheter for økt lønnsomhet i industrien.
Det er opprettet styringsgruppe for prosjektet med fire representanter fra pelagisk industri som i samarbeid med prosjektleder er i ferd med å beslutte gjennomføringen av prosjektet.
Sintef har foreslått flere utviklingsoppgaver for styringsgruppen, hvorav flere er teknologiorienterte. Fra styringsgruppen er det blitt fremhevet at en i første fase bør kartlegge produktkrav og markedspreferanser.
Som et grunnlag for produksjon av testprøver til utvalgte markedskontakter, og som materiale til senere analyser og forsøk på optimalisering av tekstur og kvalitet på råstoffet, har det blitt samlet inn råstoffprøver fra ett anlegg i nord og ett anlegg i sør for å sikre nødvendig bredde i prøvematerialet.
Prosjektet er foreløpig delt inn i tre faser:
Fase 1: Prosjektbeskrivelse relatert til marked. Prosjektleder har engasjert tidligere direktør for Domstein Enghav AS, Bengt Gunnarsson til å lage en beskrivelse av markedet som i dag tradisjonelt benytter rognkjeksrogn og delvis lodderogn i sine produkter (kjøpekriterier, pris og volumer for de ulike segmentene / produsentene). Denne rapporten er avlevert, og vil inngå som et grunnlag for markedsbesøk og markedsanalyser. Styringsgruppen får framlagt et forslag til prosjektbeskrivelse i løpet av mai 2010.
Fase 2: Gjennomføre FoU-arbeidet på markedssiden, og samle styringsgruppen for å vurdere og evaluere resultater og konsekvens for videre valg av utviklingsoppgaver.
Fase 1 og 2 av prosjektet, som består av en ekstern leverandør og en markedsstudie av SINTEF, vil i sin helhet bli ferdigstilt innen 15. august 2010. Leveransen vil bestå av en rapport som vil bli publisert.
Fase 3: Består av en teknologistudie/teknologiutvikling knyttet til silderogn vil bli diskutert i styringsgruppen i mai. SINTEF vil utarbeide en prosjektbeskrivelse av denne fasen avhengig av utfallet i møtet. Det er ikke avklart hvorvidt styringsgruppen vil beslutte at teknologifasen faktisk skal gjennomføres. Prosjektbeskrivelsen vil eventuelt bli avlevert innen 6. juni 2010.
Som et grunnlag for produksjon av testprøver til utvalgte markedskontakter, og som materiale til senere analyser og forsøk på optimalisering av tekstur og kvalitet på råstoffet, har det blitt samlet inn råstoffprøver fra ett anlegg i nord og ett anlegg i sør for å sikre nødvendig bredde i prøvematerialet.
Styringsgruppen består av Per Røys fra Norway Pelagic, Svein Arve Nygård fra Egersund fisk, Henning Grande fra Nergård og Geir Sjøseth fra Modolf Sjøset Pelagiske.
Prosjektet formidler resultatene ved prosjektrapporter, artikler i fagpresse og direkte formidling til næringen gjennom styringsgruppen og foredrag på formidlingskonferanse i regi av Faggruppe Pelagisk.