Prosjektnummer
900411
Pilotanlegg med integrert helautomatisk linehalesystem for 15 meters/50 fots kystfiskefartøy: Hovedprosjekt med bygging og dokumentasjon av anlegg
FHF-prosjekt 900411 har vært en oppfølging av forprosjektet FHF-900165: Utvikling av et kystfartøy under 15 m med integrert helautomatisk linehalersystem. Gjennomføringen har vært delt inn i to aktiviteter; Bygging av pilotanlegg (Topas AS) og dokumentasjon av teknologi i fiske (NFH).
Det ble i løpet av perioden 30.05.–09.12.2011 innhentet dokumentasjon fra banklinefiske fra 4 sjøvær. Reder og mannskaper har i tillegg innhentet erfaringer fra fiske med krabbeteiner i løpet av ettersommeren 2011. Dokumentasjonen fra banklinefisket har lagt vekt på hvordan ALH-systemet har fungert, hvordan arbeidsrutiner deles mellom mannskaper og hvordan helse, miljø og sikkerhet (HMS)-utfordringer er løst ved hjelp av praktiske løsninger for fangst-operasjon og behandling av fangst. Resultatene er i stikkordsform:
• Dokumentasjon av funksjonalitet under operasjon.
• Generell beskrivelse på tekniske løsninger.
• Hvordan ALH-systemet fungerer under skiftene værforhold (bølgehøyde, osv.).
• Tap av fisk (og hvor det skjer i hale-prosessen).
• Haletempo (hvordan det eventuelt påvirker tap av fisk).
Opplegg for effektiv fangstbehandling (bløgging, utbløding og fylling av containere i rommet) har fungert optimalt under forsøkene man har deltatt under. Fartøyet var i stand til å lande fersk fisk av meget høy kvalitet kun få timer etter fangst. Fangsten leveres som bløgget hel fisk lagret i isvann.
Det er ikke avdekket svakheter ved ALH-systemet, men det er påpekt flere forhold som kan effektivisere hale-prosessen. Det er gjennom erfaringene vist at utforming av transportøren og hvordan fisken føres inn mot transportøren for å oppnå optimal virkning, er viktig.
Det nye kystfartøyet MS “Ingvaldson” F-6-BD synes å svare godt i forhold til de forventninger som ble skissert i forprosjektet (FHF-900165). Fartøyet må på dette tidspunktet fremdeles betraktes som inne i en innkjøringsfase, og det vil kreve flere erfaringer fra andre typer line og fiske med garn for å få et fullgodt bilde av de totale egenskapene til fartøyet. Det nye fartøyet beskrives av mannskapene som en god og trygg arbeidsplass der betydelig satsing på HMS vurderes som viktig for å oppnå effektivitet og trivsel.
Det nye kystfartøyet MS “Ingvaldson” F-6-BD synes å svare godt i forhold til de forventninger som ble skissert i forprosjektet (FHF-900165). Fartøyet må på dette tidspunktet fremdeles betraktes som inne i en innkjøringsfase, og det vil kreve flere erfaringer fra andre typer line og fiske med garn for å få et fullgodt bilde av de totale egenskapene til fartøyet. Det nye fartøyet beskrives av mannskapene som en god og trygg arbeidsplass der betydelig satsing på HMS vurderes som viktig for å oppnå effektivitet og trivsel.
-
Rapport: Presentasjon av sluttrapport for FHF prosjekt 900411
-
Sluttrapport: Pilotanlegg med integrert helautomatisk linehalersystem (ALH) for et 15 meters kystfiskefartøy: Hovedprosjekt med bygging og dokumentasjon av anlegg
Universitetet i Tromsø. Av Roger B. Larsen, Ivan Tatone og Øyvind Bolle.
Sommeren 2009 ble det startet opp et forprosjekt der målet var å integrere haleteknologien med ALH-systemet (integrert helautomatisk linehalesystem) som er prøvd på et havgående autolinefartøy ned på et kystfartøy (FHF-prosjekt 900165: Utvikling av kystfiskefartøy under 15 meter med integrert helautomatisk linehalesystem). Dette prosjektet er enda ikke avsluttet, men prosessen har kommet så langt at fiskebåtrederen som deltok i prosjektet ønsker å bygge et nytt fartøy med denne teknologien implementert. Selv om det gjenstår en del før forprosjektet kan avsluttes, mener en at det allikevel er kommet så langt at løsningene kan bestemmes, og at de opplysningene som fremkommer fremover kan tas inn i nybygget på et senere stadium.
1. Å bygge pilotanlegg med integrert helautomatisk linehalesystem (ALH) ombord på 50 fots kystfiskefartøy basert på de erfaringer som fremgår av forprosjektet (jf FHF-900165).
2. Å gjøre en grundig dokumentasjon av funksjonaliteten av dette anlegget under ulike former for linedrift og hvordan denne installasjonen påvirker andre driftsformer.
2. Å gjøre en grundig dokumentasjon av funksjonaliteten av dette anlegget under ulike former for linedrift og hvordan denne installasjonen påvirker andre driftsformer.
Det vil alltid være en risiko forbundet med å teste ut ny teknologi, særlig når inngrepene (i skrog) blir såpass omfattende som i dette tilfellet. Dersom noen går foran vil erfaringene deres være til særlig stor verdi for andre fiskere som er interessert i de samme løsningene.
I dette tilfellet er målet å utvikle og prøve ut et system som eliminerer operasjonen med bruk av klepp (høtting) som er ansett som den mest krevende operasjonen på en linebåt i dag. I tillegg er skader i tykkfisken i form av høttmerker en av de største utfordringene i fangstbehandling i lineflåten. Dersom dette lykkes vil det bidra til et betydelig løft for kystlineflåten i sin helhet.
I dette tilfellet er målet å utvikle og prøve ut et system som eliminerer operasjonen med bruk av klepp (høtting) som er ansett som den mest krevende operasjonen på en linebåt i dag. I tillegg er skader i tykkfisken i form av høttmerker en av de største utfordringene i fangstbehandling i lineflåten. Dersom dette lykkes vil det bidra til et betydelig løft for kystlineflåten i sin helhet.
Gjennomføringen deles inn i to aktiviteter; Bygging av pilotanlegg (Havsvalen AS) og dokumentasjon av teknologi i fiske (NFH).
Bygging av pilotanlegg
Skroget tar utgangspunkt i et vanlig speedsjark-skrog, men i seksjonen der linehaleren skal monteres inn må det senkes ned et trinn i underkant for å få drageluken nært nok til vannlinjen. Dette gjøres ved å forandre støpeformen og legge inn en fordypning (“Recess”) som går i en slak skrå forover og avsluttes i en 90 graders kant akter, total lengde rundt en meter. Dette er tidligere prøvd på andre hurtiggående skrog, da for å skape en viss kavitasjon under skroget for å minske friksjon under fart.
Selve ALH-anlegget bygges etter samme prinsipp som i autolineflåten, men må tilpasses i forhold til vekt og størrelse, samt å kunne demonteres for drift med andre redskaper som garn og teine. Det må også tas høyde for at det blir flere former for linedrift på dette fartøyet, både vanlig bunnsatt line, pålesatt (semipelagisk) line og fløytline. Dette innebærer at løsningen må tilpasses jobben med påler og fløyt, noe som ikke har vært en aktuell problemstilling rundt det anlegget som finnes for autolineflåten, noe som har blitt tilagt stor vekt i forprosjektet.
Dokumentasjon
Dokumentasjon
For å kunne gjøre en relevant dokumentasjon av dette konseptet må det vurderes hvordan det fungerer ved ulike former for linedrift, samt hvordan denne skrogtypen og installasjonen påvirker fartøyets egnethet under drift med andre redskap.
Dokumentasjonen legges derfor opp slik at fartøyet følges gjennom flere etapper i sin første sesong, herunder fiskeri med:
Dokumentasjonen legges derfor opp slik at fartøyet følges gjennom flere etapper i sin første sesong, herunder fiskeri med:
• pålesatt line
• fløytline
• bunnsatt line
• teiner
• garn
• fløytline
• bunnsatt line
• teiner
• garn
For dokumentasjonen i linefiske vil en legge vekt på:
• tap av fisk
• haletempo
• dokumentere problemer under operasjon, og beskrive hvordan disse eventuelt løses underveis
• generelt beskrive løsninger på aktuelle ting som inntak av dregg, avkobling av påler, innhaling av fløytiler, logistikk på stamper og lignende
• hvordan fungerer systemet under skiftene værforhold (bølgehøyde osv.)
• haletempo
• dokumentere problemer under operasjon, og beskrive hvordan disse eventuelt løses underveis
• generelt beskrive løsninger på aktuelle ting som inntak av dregg, avkobling av påler, innhaling av fløytiler, logistikk på stamper og lignende
• hvordan fungerer systemet under skiftene værforhold (bølgehøyde osv.)
Når det gjelder annen drift vil det legges vekt på å vurdere funksjonaliteten til dekksløsningene og hvordan disse blir påvirket av det nye linehalesystemet. Det vil også bli gjort dokumentasjon av selve omleggingsprosessen fra ett redskap til et annet.
Prosjektdelen rundt bygging av pilotanlegget ledes av reder Øyvind Bolle. Bolle er også prosjektets formelle samarbeidspartner. Norges fiskerihøgskole er ansvarlig for faglig dokumentasjon.
Pilotanlegget vil være tilgjengelig for aktører som ønsker å vite mer om det, samt at reder stiller seg til rådighet for spørsmål fra andre fiskere. Det vil bli utarbeidet en rapport som beskriver anlegget, virkemåte, erfaring fra fiske, fiskeeffektivitet og andre relevante forhold, denne inkluderer også foto- og videodokumentasjon. Dette arbeidet utføres av Norges fiskerihøgskole (NFH).