Til innholdet

Prosjektnummer

900430

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900430
Status: Avsluttet
Startdato: 01.03.2010
Sluttdato: 17.12.2010

Hva skjer i de store markedene for hvitfiskfilet? Bytter britene fra fersk til fryst? Kan det samme skje på andre siden av kanalen?

I forbindelse med prosjektet har Nofima utarbeidet to rapporter. En rapport som oppsummerer resultatene fra det britiske markedet, og en rapport som oppsummerer resultatene fra det franske markedet.
 
Markedsendringer i britiske supermarkedskjeder.
Rapporten viser at tinte produkter har erstattet fersk fisk i britiske supermarkeder. Endringen er særlig tydelig i kategorien brettpakkede produkter, men endringen er også observert i de betjente fiskediskene. Supermarkedskjeden Morrisons, har som eneste aktør differensiert seg fra denne utviklingen, og tilbyr forbruker genuint ferske fiskeprodukter.
 
Rapporten viser til det Nofima har observert og samlet inn av data i britisk dagligvare, en kanal hvor halvparten av fisken i det britiske markedet omsettes. Man har lite kunnskap om hva som skjer i de britiske hotell, restaurant og catering-segmentene, og kan dermed ikke generalisere endringen Nofima har sett i britisk dagligvare til å gjelde hele det britiske markedet.

Hvorfor har disse endringene skjedd? Rapporten forklarer at bedre lønnsomhet, større forutsigbarhet, stabil tilgang på råvarer og flere produktalternativer er blant hovedårsakene til den observerte endringen. Parallelt må man anta at forbruker har akseptert produktendringene, og oppfatter at tint fisk har god nok spisekvalitet. En annen viktig forklaring for endringen man har sett er at kjedene har overlatt valget av råstoff i de brettpakkede produktene til sine leverandører. Disse aktørene er selvstendige økonomiske aktører, som naturlig vil maksimere sin fortjeneste på lang sikt. Så lenge det ikke er noen sammenheng mellom utsalgspris i butikk og tidligere behandling av råstoffet, vil de antagelig velge det råstoffet som gir størst fortjeneste. Siden det ofte er lavere kostnader forbundet med å tilby tinte produkter enn genuint ferske produkter, kan vi anta at dette ”skiftet” har kommet for å bli.
 
I dag får norske selskaper en mye høyere pris på sine ferske produkter enn på fryste produkter. En utfordring blir dermed å kunne oppnå høyere priser på de fryste produktene.

I Norge er det i dag et begrenset antall bedrifter som produserer ferske filetprodukter av torsk. Den totale verdien på fersk norsk torskefilet i 2009 var på rundt 400 millioner, mens eksporten til Storbritannia kun utgjør 36 millioner eller omkring 9 %. Prisen de oppnår i det britiske markedet er lavere enn prisen de får i for eksempel det franske markedet. Det kan dermed ikke være noen målsetning å eksportere ferske produkter til Storbritannia, dersom en oppnår bedre priser og bedre lønnsomhet i andre markeder (Gripsrud, 1987).

Som et resultat av markedsendringen i det britiske markedet har minst en norsk bedrift begynt å tine rund fisk i Norge, filetere og sende den til Storbritannia. Produsent (i Norge) og mottaker (i Storbritannia) kan dermed operere med en forutsigbar filettilgang og effektivisere sin produksjon. Samtidig kan den norske produsenten kjøpe inn råstoff etter spesifikasjoner / prognoser gitt av britisk mottaker. Man har ikke tilgang til verdiskapningstall i dette produktkonseptet, men det viser at det kan være muligheter for å øke verdiskapningen av fryst fisk i Norge, og utnytte det komparative fortrinnet vi har med nærhet til markedene.
 
Selv om denne markedsendringene skaper nye muligheter, finnes det også trusler. Næringen må være oppmerksom på at en kan møte konkurranse fra andre europeiske aktører som kan tine fryste fiskeprodukter, (eventuelt videreforedle) og pakke dem og sende dem til konsummarkeder i Europa. Dette vil kunne skje eksempelvis i dagens Polen eller andre tidligere Østblokkland. Deres geografiske beliggenhet gjør at de kan være bedre posisjonert mot Tyskland, Frankrike, Italia og Spania enn Norge representert ved Vestlandet og Nord-Norge. I en slik situasjon kan kanskje mer og tydeligere bruk av opphavsinformasjon bidra positivt for norsk produksjon og skape grunnlag for differensiering.
 
På ferske kvalitetsprodukter av hvitfisk er Island og Danmark i praksis de viktigste konkurrentene til Norge. Island har den fordel at det er nært til Storbritannia, men samtidig er det bare båt og fly som kan brukes til sende produktene ut i markedet. Danmark er godt plassert til å betjene det europeiske ferskfiskmarkedet, ofte med produkter som kommer fra Norge. For Island sin del er transportkapasiteten til det kontinentale Europa begrenset, i hvert fall med fly. Fergetransport til Storbritannia er derimot meget viktig og frakt av fersk, superkjølt filet i spesialcontainere er antagelig utbredt. Islandske aktører flyr også inn ferske filetprodukter med fly. I tillegg kan Island betjene USA med flyfraktede ferske produkter. Flyfraktede, ferske hvitfiskprodukter fra Norge til USA er antagelig mindre attraktivt, både på grunn av kostnader og begrenset flykapasitet.
 
Samlet kan dette innebære at ferske fiskeprodukter fra Island har sitt største markedspotensial i Storbritannia. Nofima har pr i dag ingen informasjon om hvorvidt eller hvordan Island eventuelt har tilpasset seg økt bruk av tint fisk i engelsk dagligvare. Hvis man antar at bruken av tint fisk øker, vil det ikke være unaturlig for islendingene å ekspandere inn i de kanalene som kun etterspør fersk fisk i Storbritannia. Dette gjør at framtidsutsiktene for norsk ferskfisk til Storbritannia kan virke enda dystrere. 

Det franske markedet for hvitfisk
Studier av det britiske markedet har vist at tinte filetprodukter av torsk og hyse har erstattet genuint ferske produkter i deler av det britiske dagligvaremarkedet. Endringen er særlig tydelig i kategorien brettpakkede produkter. Derfor er det naturlig å stille spørsmålet om norske aktører kan oppleve den samme endringen i Frankrike? Rapporten viser at tinte produkter av torsk, hyse og sei ikke finnes i det franske markedet, men bildet må nyanseres mer enn som så. Hva forteller rapporten og hvilke konklusjoner er det mulig å trekke?
 
I forbindelse med butikkstudier i de største supermarkedskjedene i Frankrike (Auchan, Carrefour, Super U, Casino, Leclerc, Monoprix, Intermachè) fant Nofima ikke noen torske-, hyse- eller seiprodukter som var merket tint og solgt som fersk, slik man for eksempel så med pangasius. Samtaler med ledere franske selskaper som arbeider med import, distribusjon og salg av hvitfisk antyder heller ikke at det er tilfellet. Hvorfor?
 
Det kan tyde på at tilgangen på ferske produkter er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Imidlertid er begrepet hvitfisk bredere definert i det franske enn det britiske markedet. Hvitfisk inneholder kanskje så mange som 12 forskjellige arter i Frankrike. Funn i rapporten tyder også på at forbruker ofte ikke har bestemt seg for hva han eller hun skal kjøpe før de kommer til fiskedisken. De tar gjerne i mot råd og veiledning fra betjeningen. Hvis det er en stor grad av substitusjon mellom de ulike artene som inngår i begrepet ferskfisk, kan det bety at daglige leveranser ikke er like kritisk som i Storbritannia. Skulle torsk mangle noen dager i året, er det alltids andre produkter av hvitfisk som kan erstatte torsken.
 
Salgs- og promoteringskampanjer for villfanget torsk utgjør en stor del av det totale sjømatsalget i flere franske supermarkedskjeder. Andelen som selges i disse periodene varierer mellom 30–50 %. Når supermarkeder har brukt mye penger på forberedelser og gjennomføring av slike salgskampanjer er en sikker og forutsigbar råvaretilgang avgjørende. Ser vi på det norske landingsmønsteret for torskeprodukter, landes store deler av torsken i månedene februar, mars og april. Et slikt konsentrert landingsmønster vanskeliggjør et stabilt salg av ferske torskeprodukter fra Norge til Frankrike.
 
Frankrike kjøper imidlertid torsk fra flere ulike leverandører og nasjoner, hvor landingene er spredt mer ut over året. Parallelt er det svært liten informasjon til forbruker på produktene som selges i dagligvarekjedene. Informasjonen begrenser seg ofte til art, produktform, pris, holdbarhetsdato (pakkedato) og fangstområde. Fangstområdet er gjerne så generelt beskrevet som Nordøst-Atlanteren (FAO 27). Dermed kan franske aktører bruke torsk fra både Norge, Island, Færøyene, Danmark og lokale fangster, uten å endre informasjonen på pakningen. Dette gir en stor fleksibilitet for franske aktører når en skal kjøpe inn råstoff.
 
Tilførsel av villfanget fersk fisk er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig i forbindelse med de store salgskampanjene. Supermarkedskjeden Intermàche reklamerte høsten 2010 med salg på torskeloins, men skriver at den enten er fanget i Nordøst-Atlanteren eller oppdrettet i Norge. Prisen er den samme, enten det er oppdrettstorsk eller villfanget. Et slikt eksempel viser at kjeden bruker oppdrettstorsk for å sikre tilgangen på torsk i perioder med stort salg innenfor et begrenset tidsvindu. Hos Carrefour fant vi også oppdrettstorsk i samme emballasje som vill fanget torsk, men her var prisen på oppdrettstorsken høyere enn på villfanget torsk.
 
Pangasius har vokst fram de siste årene, og er blitt en stor suksess i det franske markedet. Den oppdrettes og prosesseres i Vietnam, før den sendes fryst til Frankrike. Filetene tines før salg. De viktigste konkurransefortrinnene til pangasius har vært lav pris, hvitt fiskekjøtt og skinn og beinfrie fileter. For industrielle aktører har de viktigste fortrinnene vært gode marginer (stor forskjell mellom innkjøpspris og utsalgspris) og forutsigbar tilførsel.

Basert på suksessen til pangasius kan det derfor framstå som et paradoks at en ikke bruker tinte fileter for å sikre tilgangen på torsk, i hvert fall i forbindelse med store salgskampanjer. Industrielle aktører har jo allerede erfart fordelene med tinte produkter. Anvendelsen av tinte torskefileter vil generere større profitt i verdikjeden, gitt at forbruker har lik betalingsvilje for slike produkter. Fersk fisk har imidlertid en høy status i det franske markedet og det kan tenkes at forbruker oppfatter genuint fersk fisk som mye bedre enn tint fisk. Suksessen til pangasius kan derfor kanskje forklares med at den rett og slett er et billig og tilgjengelig alternativ for franske forbrukere som ønsker å kjøpe rimelig fisk. 
 
Holdningen til å bruke tinte fileter av torsk varierer mellom ulike aktører i Frankrike. Mange er klar over muligheten, men ingen har foreløpig forsøkt en slik løsning. Enkelte aktører har vurdert å selge tinte produkter i perioder med liten tilgang og stor etterspørsel, mens andre mener at det er nok hvitfisk til å dekke etterspørselen. Flere aktører Nofima snakket med, mente også at det ikke er etisk riktig å selge tint fisk som fersk.
 
Med bakgrunn i utviklingen i det britiske markedet er det allikevel viktig at norske aktører fortsatt følger med på utviklingen i Frankrike. Forbrukerundersøkelser vil kunne gi oss en bedre forståelse for hvordan franske forbrukere oppfatter tinte produkter sammenlignet med ferske produkter. Hvis tinte fiskeprodukter av torsk skulle få innpass i etablerte kanaler for fersk fisk, er det naturlig å anta at dette først skjer i forbindelse med lavpriskampanjer i regi av ett eller flere av de store dagligvarekjedene.
En viktig kategori produkter fra norsk fiskerinæring er ulike filetprodukter av hvitfisk. I 2008 eksporterte norske aktører ferske fileter av torsk, sei og hyse for kr 466 millioner, mens eksportverdien på fryste fileter av de samme artene var på kr 1,220 milliarder. Til sammen utgjorde eksportverdien av fryste og ferske fileter av hvitfisk kr 1,686 milliarder, eller rundt fire prosent av den totale eksportverdien av norsk sjømat.

På bakgrunn av det som synes å skje i noen europeiske markeder, er det behov for å kategorisere produktene nærmere og da regner man kun inn de produktene som har sitt utgangspunkt i ferskt råstoff. Tint rundfisk som fileteres og fryses holdes dermed utenom.

Den ferske fisken kan landes i ukjølt, kjølt eller superkjølt tilstand. I første tilfelle vil havtemperatur og årstid være avgjørende for hvilken temperatur fisken har ved landing. Ved ising vil tid fra fangst til levering bestemme hvor kald fisken er, mens ved superkjøling om bord er ambisjonene at man hurtigst mulig etter fangst bringer fiksekjøttet ned til en temperatur på fra -1 til -1,5 °C. Det er hevet over enhver tvil at temperatur er meget viktig for å redusere kvalitetstapet fra fangst til konsum. Dette betyr at hurtig nedkjøling og vedlikehold av lav temperatur (0 °C) gir en fiskemuskel som i fersk tilstand har bedre spisekvalitet på en gitt dag etter fangst sammenlignet med fisk som har vært oppbevart ved høyere temperatur.

Hvis fisken skal fileteres er dette utfordrende hvis man betrakter de ulike temperaturalternativene gitt foran. En ”varm” fisk går hurtigere gjennom dødsstivheten enn en kald fisk. Og for den landbaserte filetindustrien er det ikke noe annet alternativ til å filetere fisken post rigor, det vil si etter at den har gjennomløpt dødsstivheten. Dette skyldes at filetmaskinene ikke gir den kvalitet og det utbyttet man er avhengig av dersom fisken fileteres når den er dødsstiv. Praksis blir at fisken svært ofte fileteres 2-3 dager etter at den er fanget. Man mister dermed 2-3 dager holdbarhet i forhold til å kunne filetere fisken umiddelbart etter fangst. En måte å kompensere for kortere holdbarhet kan være å transportere fisken til markedet i den tiden fisken bruker for å gå gjennom dødsstivheten. Dette er en praksis som er tidvis utbredt i deler av landet, men i liten grad i Troms og Finnmark.

For fabrikktrålerflåten og landbaserte anlegg som kan bruke levende fisk som råstoff, så kan man filetere fisken før den har blitt dødsstiv, såkalt pre rigor filetering. Dette er heller ikke uproblematisk da man med en slik praksis kan få en filet med avvikende utseende (krympet), ruglete overflate og økt drypptap.

For produksjon av fersk filet er kombinasjonen av lavest mulig temperatur (superkjøling) og pre rigor prosessering det alternativet som gir lengst spisemessig holdbarhet forutsatt at produktet lagres ved de angitte temperaturbetingelse fram til konsum. Dette alternativet gir også flest salgsdager fordi man ikke taper de lagringsdagene som må til før fisken er ute av rigor.

Det alternativet med kortest holdbarhet er dårlig kjølt fisk og filet prosessert post rigor. Hvis dette skjer på 4 °C vil fisken ha omtrent halve holdbarheten sammenlignet med samme vare oppbevart på 0 °C. Forsøk gjennomført hos Nofima viser at torskefilet produsert av hurtig nedkjølt vintertorsk (0 °C 3 timer etter fangst), prosessert post rigor og lagret på 0 °C, hadde utmerket spisekvalitet 13 dager etter fangst. Tilsvarende forsøk for superkjølt og prerigor produsert torsk har foreløpig ikke vært gjennomført. Som påpekt kan selv ”små” temperaturavvik kunne redusere holdbarheten dramatisk.

Et annet alternativ er frysing. Dette forsinker nedbrytingsprosessene, men kvaliteten på den opptinte og spiseklare varen er avhengig av en rekke faktorer relatert til råstoffet, innfrysingsteknikk, opptiningsteknikk og oppbevaringstemperatur etter tining. Eksempelvis synes det alminnelig akseptert at sjøfrosset filet har meget god spisekvalitet. Forsøk gjennomført hos Nofima viser at holdbarhet etter tining kan forlenges ved å velge riktig innfrysingsteknikk.

For den som skal tilby fiskeprodukter i konsumentmarkedet, er det dermed en rekke alternativer man står ovenfor. Grovt sett kan de deles i ferske, fryste og tinte produkter, men innen hver av disse vil det være mulig å framby produkter med ulike spisekvaliteter og holdbarhet før konsum. Det er heller ingen tvil om at forbrukernes preferanser til de ulike kategoriene varierer, ikke bare mellom markeder og segmenter, men også relatert til anledningen produktene skal konsumeres i.

Fersk filet er en krevende produktform fordi man har et begrenset tidsvindu. Overskrides dette må produktene kasseres, hvilket innebærer en kostnad som må gjenspeiles i prisingen av de produktene som blir omsatt før kassering. I tillegg er anskaffelse (sourcing) av fersk fisk en betydelig utfordring. Tar man som eksempel torskefilet, kan den hentes fra mange nasjoner og produsenter til ulike tider av året. I tillegg kan kvaliteten variere så mye at man må behandle hvert parti separat. For utsalgssteder som ønsker å strømlinjeforme produktflyten slik at man til enhver tid har tilstrekkelig bredde og dybde i ferskfiskutbudet, så er transaksjonskostnadene mye høyere enn for fryste fiskeprodukter. 
 
Ønsket om å tilby flere fiskeprodukter i selvbetjent kjøledisk stiller ekstra store krav til kvalitet, håndtering og kjøling fordi den som legger produktet i forbrukeremballasjen, må merke dette med en gitt (og endelig) holdbarhet. Når man da vet hvilke utfordringer det er på tilførselssiden, det gjelder både å skaffe tilstrekkelig produktmengde av riktig kvalitet til riktig tid, så synes alternativet med å erstatte ferske produkter med tinte, å være forlokkende.  For konsumentene presenteres produktene som ”tilsynelatende” ferske. Her brukes dette uttrykket fordi det synes å herske ulik praksis når det gjelder merking av opptinte varer. I noen markeder er dette svært tydelig, mens man i andre markeder må finlese etikettene for å finne om varen er genuint fersk eller tint.

For å eksemplifisere ytterlighetene, så vil fersk filet fra Norge til Frankrike være en produktkategori som man tidvis kan levere mye av, dog basert på et begrenset antall arter. Uansett vil leveranser, volum og kvalitet være nærmest umulig å forutse før fisken er kommet på land. Dette skaper stor usikkerhet, ikke minst fordi produktprisen ikke har så mye med lokale landinger å gjøre, men også hvordan landingene er på Island, Skottland etc. I andre enden kan en se for seg anlegg som pakker singelfryste fileter/biter i forbrukeremballasje. Fileten tiner i emballasjen (på vei fra pakkested til butikk) og legges ut i selvbetjent kjøledisk som ferskvare. Ved å bruke fryste produkter som input, reduseres transaksjonskostnadene relatert til anskaffelse, man kan strømlinjeforme og planlegge produksjonen i god tid, inklusive markedsføringskampanjer. Ved å kjøpe produkter med en gitt standard kan man også operere med en standardisert prosedyre for holdbarhet og produktrullering. Usikkerheten rundt dette konseptet er mye lavere enn for fersk fisk.

I markeder med høy forbrukeraksept for tinte produkter, kan man se for seg at omsetningen av fersk fisk sluses gjennom manuelle disker i supermarkeder eller hos fiskehandlere. Fryst fisk distribueres som før, mens de selvbetjente kjølediskene i større og større grad vil bestå av tinte produkter (til erstatning for genuint ferske produkter). Hvordan volumutviklingen og produkttilbudet er i de to nevnte kanalene er det behov for å se nærmere på, også hvordan prisingen foregår. Noen foreløpige observasjoner fra Frankrike tyder på at tilapia/pangasius i mindre grad har funnet veien inn i de manuelle fiskediskene, men de er svært utbredt i selvbetjente kjøledisker (som tint filet). Her finner en også torskefilet, men prisdifferansen sett i forhold til manuell disk er betydelig, 150-200% høyere pris hos sistnevnte synes vanlig.
 
Fra norsk side er det derfor et sterkt behov for å se på hvordan de ulike konsumentmarkedene for filet utvikler seg, og her er det særlig viktig å skaffe til veie informasjon om utbredelsen av tint filet. Hvis viktige aktører i europeiske markeder ser for seg at mer av det som i dag omsettes i fersk tilstand erstattes med fryst/tint, er dette et viktig signal til norsk filetindustri.
Å undersøke industrielle kjøperes preferanser for ulike typer hvitfiskfileter i det britiske og franske markedet. Med slik kunnskap kan en analysere hvorfor eksporten av fryste fileter av torsk og hyse øker på bekostning av ferske fileter i det britiske markedet, samt vurdere om næringen kan oppleve de samme endringene i det franske markedet.
 
Delmål
Delmål 1: Samtaler med norske aktører (produsenter og eksportører) om hvordan de oppfatter sine produkter, inkludert positive og negative egenskaper og hvordan de vurderer produktenes posisjon i de ulike europeiske markedene nå og i framtida.
Delmål 2: Analyse av importstatistikker og endringer i statistikken for ulike typer hvitfiskfileter til det britiske og franske markedet.
Delmål 3: Intervjuer med britiske aktører om hvordan de oppfatter de ulike filetproduktene.
Delmål 4: Intervjuer med britiske aktører for å få en større forståelse for hvorfor de fryste filetene har økt sin markedsandel på bekostning av ferske fileter og hvilke faktorer som har påvirket denne endringen.
Delmål 5: Intervjuer med franske aktører for å få en større forståelse for om de endringene man ser i det britiske markedet også kan gjøre seg gjeldene i det franske markedet.
Delmål 6: Kartlegging og analyse av prisen på utvalget filetprodukter i ulike super- og hypermarked i det franske og britiske markedet.
Delmål 7: Analysere hvordan det europeiske filetmarkeder vil utvikle seg i perioden som kommer og vurdere hvordan norske aktører kan tilpasse seg.
Delmål 8: Formidle kunnskapen til norske produsenter og eksportører av hvitfisk.
Kunnskap om markedsforhold, og hvordan sentrale aktører oppfatter de ulike filetproduktene, vil kunne gjøre norske filetbedrifter bedre i stand til å møte utfordringer i markedet, tilpasse produksjonen, bedre konkurranseevnen og legge til rette for økt lønnsomhet.

Kunnskap om hvordan utenlandske aktører vurderer kvaliteten til de ulike filetproduktene vil også være viktige innspill i arbeidet med å identifisere forbedringspotensial i norsk filetindustri.
Tilnærming
Hensikten med denne delen av prosjektbeskrivelsen er både å redegjøre for den vitenskapelige metoden som er benyttet for å undersøke industrielle kjøperes preferanser for ulike typer hvitfiskfileter i det britiske markedet, og forklare hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. Kunnskapen som kommer fram skal brukes til å analysere hvorfor fryste og tinte fileter av torsk og hyse vokser på bekostning av ferske fileter av torsk og hyse i det engelske markedet og vurdere om de samme endringene kan skje i det franske markedet. 
 
Benytte eksplorerende forskningsdesign
Siden prosjektgruppen ikke er kjent med at det er utført forskning omkring dette temaet tidligere, har man funnet det naturlig å benytte et utforskende eller eksplorerende design (Yin, 1989). Et slikt valg gir flere fordeler. Det er fleksibelt og åpent for det nye. Videre gir et eksplorerende design muligheten til å få kjennskap til nye felt, definering av sentrale begrep og utvikling av interessante forskningsspørsmål.
 
I dette prosjektet har en valgt samtaleintervju som datainnsamlingsteknikk. Et slikt valg gir både nærhet og personlig kontakt med intervjuobjektet. Teknikken er fleksibel og en får dermed muligheten til å følge opp elementer i samtalen på en helt annen måte enn i for eksempel i et surveyintervju. Noe som er helt avgjørende når man beveger seg inn på områder som det tidligere har vært gjort lite forskning omkring.
 
Nesten uansett type forskningsopplegg, vil en måtte foreta utvalg av enheter på en eller annen måte fra en større populasjon av enheter. Det er i praksis ikke mulig å intervjue alle i målgruppen. Utvelging av informanter i prosjektet vil i hovedsak være styrt av problemstillingen, men også av tilgjengelighet, siden mange av de ansatte i de store multinasjonale dagligvarekjedene og svært opptatt og har begrenset tid til andre gjøremål.
 
Yin (1989) argumenterer for at det er vanskelig å komme fram til en generell regel om hvor mange som samtaleintervju som er nødvendig for å trekke en konklusjon. Alt fra ett til flere hundre intervjuer kan rettferdiggjøres alt etter hva som skal studeres.
En regel er å intervjue til det ikke kommer ut noe nytt og de samme fenomenene går igjen. Denne regelen vil, innenfor rammene som er gitt i prosjektet, styre antall aktører som vil bli intervjuet.
 
I forkant av intervjuene vil det bli utarbeidet en intervjuguide som vil være et hjelpemiddel under samtaleintervjuene. Her er hovedutfordringen å formulere spørsmål som gir svar på spørsmål og ikke er ledende. En sentral utfordring er å stille spørsmål som er mer i retning av temaområder enn spørsmål. Intervjuguiden vil imidlertid være under kontinuerlig endring, og vil justeres etter de første intervjuene er gjennomført.
 
Dersom intervjuobjektet ikke motsetter seg det, vil alle samtalene bli tatt opp på bånd. Dermed kan intervjuene kan skrive ut ordrett i etterkant av samtalen.

Dette vil også øke troverdigheten til studien. Samtalene med de engelske aktørene vil foregå på engelsk. I det franske markedet må en imidlertid vurdere behovet for en tolk dersom intervjuobjektet ikke har tilstrekkelige engelskkunnskaper.
 
Gjennomføringsfaser
Første del av dette prosjektet vil være å gjennomføre samtaler med norske produsenter og eksportører av hvitfiskfileter. Her vil en få en større forståelse for hvordan produsentene og eksportørene oppfatter sine produkter og deres positive og negative produktegenskaper. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for intervjuguiden som skrive i forbindelse med samtaleintervjuene med engelske og franske aktører.
 
Etter samtaler med norske aktører vil fokuset bli rettet mot det britiske markedet. Her vil det gjennomføres samtaler med industrielle innkjøpere som kjøper inn fisk til de store supermarkedkjedene. Filetforum og deres kontakter vil være viktige støttespillere for å få tilgang til nøkkelinformantene. Ellers vil man benytte kontakter til Eksportutvalget for fisk (EFF) og kontakter som Nofima Marked allerede har etablert, enten direkte eller gjennom sine samarbeidspartnere. Men primært vil kjeder slik som Tesco, Asda, Sainsburry, Marks & Spencer og Metro være av størst interesse.
 
Fokuset i intervjuene vil være å få en større forståelse for hvordan de vurdere de ulike filettypene, deres styrker og svakheter, og hvorfor fryste og tinte fileter vinner markedsandeler på bekostning av fersk filet.
 
Når en har gjennomført samtaler med engelske aktører, inntil det ikke kommer fram nye opplysninger, vil neste trinn være å analysere informasjonen som har kommet fram i disse intervjuene. Analyse av tekstmateriale består av tre sammenfallende prosedyrer; dataredusering, dataframvisning og verifisering av konklusjoner. Denne prosessen er krevende, først og fremst fordi det er få etablerte og aksepterte regler for analyser av kvalitative data. Mye avhenger av forskerens egen tenkning sammen med en tilstrekkelig forståelse av fenomener og forsiktige betraktninger av alternative tolkninger (Yin, 1989).
 
Konklusjonene fra det britiske markedet vil bli tatt med til intervjuene med franske aktører. Her veil en forsøke å avdekke om de samme endringene kan skje i dette markedet, basert på forklaringene på hvorfor fryste og tinte fileter vinner markedsandeler på bekostning av ferske fileter i det britiske markedet. I det franske markedet vil en forsøke å få tilgang til kjeder slik som Castorama, Darty, Intermache, Carrefour, Casion, Auchan, Leclerc, Cora og System U. Endringer må imidlertid påregnes etter hvem som har mulighet til å snakke med oss.
Resultatene skal være tilgjengelig for alle relevante aktører i norsk fiskeri- og havbruksnæring.
 
Følgende leveranser er planlagt i prosjektet:
• Prosjektrapport
• Populærvitenskapelig artikkel i Fisk, industri og marked
• Foredrag på relevante bransjemøter / konferanser
• Powerpoint-presentasjon
• Artikkel til Økonomisk fiskeriforskning
 
Resultater vil også formidles gjennom nettsiden til FHF. 
keyboard_arrow_up