Kartlegging av brukerorienterte FoU-behov for videreutvikling av kystlinefisket

For å få til en målrettet FoU-satsing som kan komme størsteparten av dette flåteleddet til gode var det viktig å samle innspill fra så mange aktører som mulig. Dette ble gjort ved å definere fire sentrale linemiljøer langs kysten og arrangere åpne møter der fiskerne ble invitert til å komme med innspill om hvilke utfordringer de anså som viktigst.

De utvalgte områdene ble Lofoten (Ramberg), Vesterålen (Myre), Troms (Vannøya) og Øst-Finnmark (Båtsfjord). I alt besøkte om lag 60 fiskere, fiskekjøpere og kommunale ressurspersoner disse møtene.

I løpet av prosjektet arbeidet en prosjektgruppe bestående av fiskere fra de ulike miljøene og forskere sammen med administrasjonen i FHF for å frambringe et forslag til videre satsing for å videreutvikle kystlinefisket.

Prosjektet har vært organisert som et samarbeid mellom UIT - Norges fiskerihøgskole, SINTEF fiskeri og havbruk og Nofima Marked. Det ble startet våren 2010 og avsluttet høsten samme år.

Hovedpunkter i FoU-program for kystlinefiske
Kystlinefiske har hatt en svak tilbakegang til tross for at råstoffet fra lineflåten er etterspurt. Et systematisk arbeid med kostnadsreduksjon og bedre pris for fisk av høy kvalitet antas å bidra positivt til utvikling av linefiske.

Økning av fangsteffektivitet har samme effekt pa bunnlinjen som økt pris, og fokuset på økt fangstrate per krok er sterkt. Det er behov for å arbeide med fabrikkert agn (ikke bare for line) og slake mot en halvering av agnkostnad per kg fangst, redusere forbruk av verdifull konsumfisk til agn, lage en "agnkatalog" for å få oversikt over hvilket agnsom er best, hvor og når brukes det og det må utarbeides en grundig gjennomgang av hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt av studier av ulike aspekter ved naturlig og produsert agn.

Fiskerne vil vite hvordan redskapsoppbygging (linerygg, forsyn, snuere, krok) og halehastighet påvirker fangstratene. En systematisk undersøkelse og dokumentasjon av dette vil fungere som et bestillingsverktøy for fiskere som investerer i nytt redskap.

Kystlinefiskeriet foregår i all hovedsak med line som egnes på land i stamper på mellom 250 og 420 krok. På den ene siden gir dette et redskap med nøyaktig egning og gode fangstrater. På den andre siden medfører dette også en hemsko for fleksibiliteten og effektiviteten til hvert enkelt fartøy.

Med tanke på egning, så er det ønskelig å se på mekanisering og effektivisering av arbeidsoperasjoner på land, letting av risikofylte og tunge arbeidsoperasjoner og organisering av egnesentraler i samarbeid med industrien. Dagens autolinesystemer har i noen tilfeller vist seg å ha suksess, men tilbakemeldingene fra kystlineflåten er at det er ønskelig med dokumentasjon som synliggjør forskjeller mellom de ulike systemene og under hvilke betingelser de har sin berettigelse. Det må foretas en evaluering av eksisterende autolineteknologi for den mindre flåten, som kan fungere som beslutningsstøttere til fiskere og avdekke videre utviklingsbehov.

Utvikling av en “intelligent bøye“ for å finne redskapets posisjon på kartplotter anses som viktig for å spare tid på leting. I en oppsummering av dette temaet fra fiskerne ble det konkludert med at arbeidsdagen deres i størst mulig grad skulle tilbringes på feltet i effektivt fiskeri.

Kystlinefisket kjennetegnes ved at fangstmetoden gir høy kvalitet på fangsten og mindre artsseleksjon enn andre redskap. Linefisket fører derfor til at større bredde i ressursgrunnlaget kan utnyttes. Dette fisket er vesentlig for å få landet hyse av høy kvalitet. Det et behov for å få større innsikt i hvordan reguleringen kan brukes for å tilrettelegge for bedre utnyttelse av hele ressursgrunnlaget.

Bedre innsikt i fartøyøkonomien og hvordan strategiske valg påvirker lønnsomhet vil styrke fiskernes mulighet for økonomisk planlegging. Belønning av kvalitet opptar de fleste fiskerne. Bedre innsikt i prisdannelsen i råstoffmarkedet er ønskelig. Det samme gjelder hvordan forholdet mellom pris og kvalitet får betydning for resten av verdikjeden. Det vil være behov for å se nærmere på reguleringssystemer som sikrer at større deler av ressursgrunnlaget til kystflåten blir utnyttet (stimulere fisket etter hyse og sei), markedsstrategier for å utnytte fortrinn ved fangst ulike redskapsgrupper (sporing) og kartlegge driftsøkonomien i ulike driftsformer med sikte på å styrke fiskernes og forvaltningens beslutningsgrunnlag.