Prosjektnummer
900444
Britiske forbrukeres oppfatning av fersk og tint filet fra torsk
Delmål 1.
De assosiasjonene til fersk og fryst fisk som kom fram i fokusgruppene var ikke ulike de Nofima kjenner fra før: Fisk er sunt, fersk fisk er bekvemt i forhold til fryst, i sær hvis man tar med tinetiden. Samtidig var det lettvint å ha fisk tilgjengelig i hjemmefryseren. Fersk fisk ble oppfattet å være saftig, velsmakende og ha god tekstur. Fryst hadde mindre smak, var mindre sunn og hadde mindre god tekstur. Deltagerne mente at det fantes en større produktbredde i fryst-kategorien, og da særlig innenfor kategorien av videreforedlede produkter. Fryst fisk ble også oppfattet å være billigere enn fersk. Noen gjorde et poeng av at den fryste fisken måtte være eldre enn den ferske, samtidig var det uklart hvor “gammel” den ferske fisken maksimalt kunne være. Dette ble også knyttet opp til næringsverdi. Sjøfryst fisk (frozen at sea) mente man hadde like god næringsverdi som fersk fisk, mens fisk som var “gammel” før innfrysing hadde lavere næringsverdi.
I Storbritannia er det svært stor omsetning av brettpakkede fiskeprodukter. Disse selges fra kjøledisk (chilled counter). På de fleste brettpakkede produktene finnes det ofte mye informasjon utover fiskeslag, pris og “siste forbruksdag”, men de aller fleste deltagerne sa at det var nesten utelukkende nevnte informasjon de så på/vurderte ved kjøp. Et par så også etter oppskrifter og en var opptatt av bærekraftighet og merking med dette. Kun en av deltagerne hadde fått med seg at fisken i pakningen kan ha vært fryst.
“Chilled” er et begrep som ofte brukes om produkter som selges i britiske kjøledisker. Det var derfor relevant å se hva deltagerne assosierte med “chilled”. Kanskje særlig for å se om de hadde andre oppfatninger om fisk kjøpt fra ubetjent kjøledisk enn fra manuell ferskfiskdisk. Et flertall av deltagerne assosierte “chilled” med fersk, mens noen assosierte det med brettpakket. Ingen uttrykte negative assosiasjoner til “chilled”. En person hadde notert seg at det stod “may have been previously frozen” på pakningene og denne personen oppfattet derfor ikke disse produktene som ferske.
Assosiasjoner knyttet til tint (thawed) var “tidligere fryst” eller “ikke fersk”. Videre forventet de at den tinte fisken ville ha uønsket tekstur, de var usikre på hvor lenge den hadde vært tint, flere påpekte at den ikke kan fryses på nytt og at den måtte brukes med en gang. De aller fleste mente at de ikke ville kjøpe slik fisk og de ville i hvert fall ikke betale mer enn for fryst fisk. Generelt var de enige om at tint fisk ikke var særlig vanlig, men kanskje mer vanlig på markeder eller i restaurantsektoren. Det var heller ingen av deltagerne som mente at “chilled” var synonymt med “thawed”. “Chilled” var derimot synonymt med “fresh”!
Deltagerne fikk så presentert brettpakkede tinte fiskeprodukter og ble bedt om å studere pakningsteksten nøye. Når de fant informasjonen om at fisken “May have been previously frozen”, eller på norsk “kan ha vært fryst”, var overraskelsen stor. “Dette må merkes tydelig på forsiden av pakken” mente en og de andre var enige i dette.
Usikkerheten rundt kvaliteten til tint fisk kom tydelig fram når deltagerne ble bedt om å rangere begrepene “tint”, “fersk”, “kjølt” og “fryst” i henhold til kvalitet. Alle hadde “fersk” som det beste alternativet, og alle hadde “tint” på siste eller nest siste plass. Flere mente de ikke ville kjøpe denne fisken i framtiden nå som de visste at den hadde vært fryst. En person kunne fortelle at hun hadde latt være å kjøpe et lignende produkt tidligere, nettopp på grunn av denne informasjonen. På tross av dette hadde flere forståelse for at fisk som var fanget langt borte trengte en eller annen form for konservering for å kunne transporteres til Storbritannia. Alle var også enige om at det var bedre å gi familien middag basert på tint fisk enn ingen fiskemiddag.
Delmål 2
Delmål 2
Råstoffvalget er kritisk i slike undersøkelser. For det første må man være sikker på at de forskjellene man finner kun skyldes at fisken er fersk eller fyst, og ikke forskjeller som skyldes redskap, ulik håndtering osv. Nofima brukte derfor levendelagret torsk (ufôret) for å ha full kontroll. Filetering skjedde i en vanlig produksjonslinje for fersk og fryst filét. Ved ankomst England ble den fryste fisken tint og lagret en dag før servering. Ideelt sett skulle denne vært tint noen dager tidligere, men logistikken bød på uventede utfordringer. Den ferske torskefileten var 9 og 10 dager ved servering, noe som antas å være vanlig for fersk fisk i England.
136 personer deltok i undersøkelsen, ca 70 % kvinner og 30 % menn. Alle spiste torskefilet og hadde helt eller delvis ansvar for innkjøp og middagstilberedning. Prøvene ble servert kokt, naturell, dvs. usaltet. Deltagerne fikk tre sett med prøver, og hvert sett bestod av en bit av fersk og en bit av tint torskefilét. Første sett ble servert uten informasjon, andre sett ble merket korrekt med fersk og fryst og det tredje paret ble merket ukorrekt, det vil si at den ferske var merket fryst og motsatt. Etter å ha smakt, skulle forbrukerne svare på hvor godt de likte hver prøve på en skala fra 1 (dårligst) – 7 (best) og hvilket av de to de helst ville kjøpt i butikk. Sistnevnte “tvang” forbrukerne til å gjøre et valg mellom de to produktene. I tillegg svarte de på et spørreskjema hvor de blant annet skulle vurdere hvilken kvalitet de assosierte med 4 ulike påstander.
I prøveparet uten informasjon ble fryst vurdert som mye bedre enn fersk (63 % kjøp mot 37 % ikke kjøp). Med informasjon var det liten forskjell uavhengig av om informasjonen var sann eller falsk (52 % mot 48 % med korrekt informasjon og 51 % mot 49 % med ukorrekt informasjon). Når man tolker disse resultatene må man ha i mente at det er tint fisk de aller fleste i England er vant til å spise.
Tidligere forskning og erfaring viser at den smaken man som forbrukere er vant til også er den mest foretrukne. Resultatene fra de to siste parene kan forklares ved at både den ferske og den fryste fisken i denne testen var av så god kvalitet at forbrukerne mente begge var “gode nok”.
Tidligere forskning og erfaring viser at den smaken man som forbrukere er vant til også er den mest foretrukne. Resultatene fra de to siste parene kan forklares ved at både den ferske og den fryste fisken i denne testen var av så god kvalitet at forbrukerne mente begge var “gode nok”.
Når det gjaldt budskapet rundt prosessering scorer “Fresh, never frozen” og “Frozen at sea” høyest. Forbrukerne synes mer skeptiske til kvaliteten på et produkt som kan ha vært fryst, selv om man garanterer optimal tining. Et produkt som egner seg til innfrysing hjemme scorer bedre enn et tint produkt, men ikke så godt som et genuint ferskt produkt eller et produkt merket med “frozen at sea”.
Konklusjonen til Nofima blir at det er bred aksept for at fisken kan ha vært fryst, forutsatt at spisekvaliteten er god. Videre viser resultatene at det er viktig hvilket budskap man ønsker “å flagge”. Genuint fersk og “frozen at sea” oppfattes å være av bedre kvalitet enn “may have been previously frozen”.
Delmål 3
Delmål 3
Svaret på delmål 3 ble forsøkt oppnådd ved å gjennomføre en såkalt con joint analyse. Dette er en metode som “tvinger” forbrukerne til å prioritere viktigheten av ulike informasjonselementer når man skal velge et produkt framfor et annet.
Gjennomføringen kan skje på mange måter, men Nofima valgte å la forbrukere rangere en bunke kort med et bilde av en pakke med torskefilet, og hvor produktinformasjonen var ulik på hvert kort. Rangeringen skjer ved at forbrukerne sorterer kortene og legger kortet med den mest attraktive informasjonskombinasjonen øverst, den nest beste kombinasjonen nest øverst osv. Ved å mate rekkefølgen som hver enkelt forbruker har lagt kortene i inn i et dataprogram, kommer man ut med et informasjonshierarki. Hierarkiet viser hvordan de ulike informasjonselementenes viktighet er vurdert av forbrukerne.
Analysen viser i korte trekk at det viktigste informasjonselementet var “condition”. Fersk var klart best, mens det er negativt at fisken har vært fryst (Previously frozen) og enda mer negativt at fisken kan ha vært fryst (May have been previously frozen). “Condition” var også klart viktigere enn pris. (Pris anbefales å alltid inkluderes i slike undersøkelser, men det er betydelig faglig uenighet i hvordan prisinformasjonen skal brukes). Den nest viktigste faktoren var “catching method”. Linefanget er positivt - man bør unngå å skrive at fisken er trålfanget dersom den er trålfanget. Bærekraftighet var, i denne undersøkelsen, viktigere enn opphavsland. Av opphavsland var Island mer favorisert enn Norge
Delmål 4
Delmål 4
Inneværende prosjekt har tidsmessig delvis sammenfalt med prosjektet “Hva skjer i de store markedene for hvitfiskfilet? Bytter britene fra ferskt til fryst? Kan det samme skje på andre siden av kanalen?” (FHF-prosjekt 900430) Dette har Nofima dratt nytte av, især ved kunnskapsformidlingen gjort gjennom foredrag.
Populærvitenskapelige framstillinger
Nøstvold, B., J. Østli, T. Altintzoglou (2010): Smakstesting av fersk og fryst torsk: Hva var best? Matindustrien/Fisk, industri og marked nr 10, s. 44–45
Nøstvold, B., J.Østli (2010): “Chilled is not frozen and frozen is not fresh. Hva mener engelske konsumenter om fersk, fryst og tint fisk?” Matindustrien/Fisk, industri og marked nr 10, s. 52–53.
Foredrag
Foredrag
Egeness, Finn-Arne: Råstoff fra lineflåten. Nye muligheter i etablerte kanaler for fersk fisk. Linekonferansen Måløy. 29.–30.3.2011
Egeness, Finn-Arne: Fryst blir ferskt. Ny trend i Europa? Sjømatdagene på Hell. 18.–19.1.2011
Nøstvold, Bjørg: Forbrukeroppfatning av fersk og tint torskefilet i UK. Medlemsmøte i FHL-Hvitfisk, Tromsø 29. oktober 2010
Østli, J., B. Nøstvold, T. Altintzoglou, M. Carlehög (2010): ”Chilled” versus ”frozen” torsk. Fokusgrupper og forbrukertest i UK. Noen foreløpige resultater. Foredrag for ledere i Domstein, Måløy 8. september
Egeness, F.-A.; Heide, M.; Nøstvold, B. H.; Østli, J.: Hvitfisk i det britiske markedet. Ferske vs. tinte filetprodukter av hvitfisk i britiske supermarkedskjeder. FHF. Hammerfest 02.06.2010
Østli, J., B. Nøstvold, T. Altintzoglou, M. Carlehög (2010): ”Chilled” versus ”frozen” torsk. Fokusgrupper og forbrukertest i UK. Noen foreløpige resultater. Foredrag for ledere i Domstein, Måløy 8. september
Egeness, F.-A.; Heide, M.; Nøstvold, B. H.; Østli, J.: Hvitfisk i det britiske markedet. Ferske vs. tinte filetprodukter av hvitfisk i britiske supermarkedskjeder. FHF. Hammerfest 02.06.2010
Egeness, F.-A.; Heide, M.; Nøstvold, B. H.; Østli, J.: Hvitfisk i det britiske markedet. Ferske vs. tinte filetprodukter av hvitfisk i britiske supermarkedskjeder. FHF. Stamsund. 03.06 2010
Vitenskapelig publisering
Altintzoglou, T., Nøstvold, B. H., Carlehög, M., Østli, J. and Egeness, F.-A.(in prep): The influence of labelling on consumers’ evaluations of fresh and thawed cod fillets in England.
Nøstvold, B. et al (planned): Con-joint analysis.
-
Sluttrapport: Britiske forbrukeres oppfatning av fersk og tint filet fra torsk: Oppfattes produktene forskjellig og hva består i såfall forskjellene av?
Nofima-rapport 18/2011. Av Jens Østli og Bjørg Nøstvold.
Tradisjonelt sett har to kategorier filetprodukter av hvitfisk vært dominerende i det britiske markedet, fersk og fryst filet. Ferske produkter distribueres gjennom manuelle fiskedisker eller brettpakkede, selvbetjente produkter. Fryste produkter finner man i frysedisken. Et alternativ til “genuint” ferske fileter, er “tilsynelatende” ferske fileter, dvs. tinte fileter produsert av ferskt råstoff eller fryst rundfisk. I følge informanter i norsk filetindustri og Storbritannia, er utbredelsen av “tilsynelatende” ferske filetprodukter betydelig. Siden de tilbys i samme form som genuint ferske produkter, kan det være liten tvil om at produktene konkurrerer. Hva som imidlertid er mer usikkert er utbredelsen og markedsposisjonen. Det er også usikkert i hvor sterk grad britiske konsumenter har preferanser for det ene eller andre av produktvariantene. Likeledes er det usikkert hvordan budskapet om at produktet er tint formidles og oppfattes. Her vil lovverket legge føringer, men man antar også at ulike salgskanaler vektlegger informasjonselementene ulikt.
Situasjonen i dag er dermed at britiske forbrukerne kan velge mellom tre typer filetprodukter fra hvitfisk; fersk, fryst og tint. Innen disse kategoriene er det mulig å tilby produkter med ulike egenskaper når det gjelder holdbarhet, spisekvalitet og pris. Fra tidligere vet man at forbrukere, blant annet i Norge kan ha (svært) ulike oppfatninger om ferske og fryste hvitfiskprodukter. En nylig utkommet studie fra Seafish (2010) viser at britiske forbrukere oppfatter fersk fisk som lettere og raskere å tilberede, mer naturlig, har bedre kvalitet og ferskhet og er mer næringsrik enn fryst fisk. Fryst fisk oppfattes som billigere, den har bedre innpakning og merking, den har bedre pakningsstørrelse og er mer bekvemmelig enn fersk fisk. Samtidig oppfattes fryst fisk å ha “større verdi”, more value for money. Disse resultatene er meget interessante sett i lys av den økende tilgjengeligheten av tinte filetprodukter. Hvordan plasserer de “tilsynelatende ferske” produktene seg i forhold til “genuint ferske” og fryste produkter? Det finnes, så langt Nofima har undersøkt, få eller ingen studier som har tatt for seg dette.
Et moment som bidrar til å forme forbrukernes oppfatning er informasjonen som følger produktet. Kategorimessig omtales begge produkttyper som “chilled”, når de selges fra kjøledisk. Hvordan de konkret merkes i kjøledisk finnes det liten informasjon om. Et mulig resultat av introduksjon av de tinte produktene er at supermarkedskjeden Marks & Spencer en periode valgte å merke sine genuint fersk produkter med “fresh never frozen”. I dag er det uklart hvordan de ulike salgskanalene profilerer slike produkter, men en antar at terminologien legger føringer på kvalitetsoppfattelsen til forbrukeren. Et produkt merket med “refreshed” kan kvalitetsmessig oppfattes som annerledes enn “defrosted”, “thawed” eller “previously frozen”.
FHF-prosjektet “Hva skjer i de store hvitfiskmarkedene (FHF-900430)” vil kartlegge ferske og tinte filetprodukter i de britiske supermarkedene. Denne informasjonen vil gi grunnlag for videre undersøkelser om hva merkingen betyr for forbrukernes oppfatning av disse produktene.
For eksperter er det vanligvis en smal sak å påvise at torskefilet har vært fryst eller ikke. Et tint produkt er vanligvis tørrere og vil gjerne framstå som mer fibrete når det spises. Det er usikkert i hvor stor grad britiske konsumenter evner å skille mellom “genuint ferske” og “tilsynelatende ferske” produkter. Og hvis de oppfatter at det er forskjeller, er dette noe som i så tilfelle vektlegges? Er det eksempelvis ulik betalingsvillighet?
For norsk fiskeindustri som i dag produserer filet er det viktig å få kunnskap om hvordan tint filet oppfattes av markedet. En større forbrukeraksept og dermed salg av denne kategorien kan påvirke fremtidens strategiske beslutninger for norsk filetindustri.
Situasjonen i dag er dermed at britiske forbrukerne kan velge mellom tre typer filetprodukter fra hvitfisk; fersk, fryst og tint. Innen disse kategoriene er det mulig å tilby produkter med ulike egenskaper når det gjelder holdbarhet, spisekvalitet og pris. Fra tidligere vet man at forbrukere, blant annet i Norge kan ha (svært) ulike oppfatninger om ferske og fryste hvitfiskprodukter. En nylig utkommet studie fra Seafish (2010) viser at britiske forbrukere oppfatter fersk fisk som lettere og raskere å tilberede, mer naturlig, har bedre kvalitet og ferskhet og er mer næringsrik enn fryst fisk. Fryst fisk oppfattes som billigere, den har bedre innpakning og merking, den har bedre pakningsstørrelse og er mer bekvemmelig enn fersk fisk. Samtidig oppfattes fryst fisk å ha “større verdi”, more value for money. Disse resultatene er meget interessante sett i lys av den økende tilgjengeligheten av tinte filetprodukter. Hvordan plasserer de “tilsynelatende ferske” produktene seg i forhold til “genuint ferske” og fryste produkter? Det finnes, så langt Nofima har undersøkt, få eller ingen studier som har tatt for seg dette.
Et moment som bidrar til å forme forbrukernes oppfatning er informasjonen som følger produktet. Kategorimessig omtales begge produkttyper som “chilled”, når de selges fra kjøledisk. Hvordan de konkret merkes i kjøledisk finnes det liten informasjon om. Et mulig resultat av introduksjon av de tinte produktene er at supermarkedskjeden Marks & Spencer en periode valgte å merke sine genuint fersk produkter med “fresh never frozen”. I dag er det uklart hvordan de ulike salgskanalene profilerer slike produkter, men en antar at terminologien legger føringer på kvalitetsoppfattelsen til forbrukeren. Et produkt merket med “refreshed” kan kvalitetsmessig oppfattes som annerledes enn “defrosted”, “thawed” eller “previously frozen”.
FHF-prosjektet “Hva skjer i de store hvitfiskmarkedene (FHF-900430)” vil kartlegge ferske og tinte filetprodukter i de britiske supermarkedene. Denne informasjonen vil gi grunnlag for videre undersøkelser om hva merkingen betyr for forbrukernes oppfatning av disse produktene.
For eksperter er det vanligvis en smal sak å påvise at torskefilet har vært fryst eller ikke. Et tint produkt er vanligvis tørrere og vil gjerne framstå som mer fibrete når det spises. Det er usikkert i hvor stor grad britiske konsumenter evner å skille mellom “genuint ferske” og “tilsynelatende ferske” produkter. Og hvis de oppfatter at det er forskjeller, er dette noe som i så tilfelle vektlegges? Er det eksempelvis ulik betalingsvillighet?
For norsk fiskeindustri som i dag produserer filet er det viktig å få kunnskap om hvordan tint filet oppfattes av markedet. En større forbrukeraksept og dermed salg av denne kategorien kan påvirke fremtidens strategiske beslutninger for norsk filetindustri.
Å framskaffe mer kunnskap om britiske forbrukeres preferanser for, oppfatning av og kunnskap om ferske og tinte filetprodukter generelt og av torsk spesielt. Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvilken posisjon tinte produkter har i markedet og hvilken påvirkning dette kan ha for framtidig salg av ferske/fryste produkter fra Norge. Kunnskapen fra det britiske markedet vil også ha overføringsverdi til andre europeiske markeder.
Delmål
1. Å kartlegge britiske forbrukeres kunnskaper om og oppfatning av ferske og tinte filetprodukter generelt og torsk spesielt. Her vil man også se på forhold som tilberedning, naturlighet, kvalitet og ferskhet, næringsinnhold, pris, innpakning og merking, pakningsstørrelse og bekvemmelighet.
2. Å foreta forbrukertest av tinte og ferske filetprodukter av torsk. Denne vil omfatte oppfattet spiskvalitet på fersk og tint fisk. Kjenner forbrukerne forskjell og har de i så fall preferanse for den ene eller andre produktvarianten?
3. Å manipulere med produktinformasjon, slik at man kan rangere hvilke informasjonselementer som er viktigst i kjøpsøyeblikket. Dette er avgjørende for å forstå hvordan budskapet om at et produkt er ferskt vurderes i forhold til budskapet om at produktet er tint.
1. Å kartlegge britiske forbrukeres kunnskaper om og oppfatning av ferske og tinte filetprodukter generelt og torsk spesielt. Her vil man også se på forhold som tilberedning, naturlighet, kvalitet og ferskhet, næringsinnhold, pris, innpakning og merking, pakningsstørrelse og bekvemmelighet.
2. Å foreta forbrukertest av tinte og ferske filetprodukter av torsk. Denne vil omfatte oppfattet spiskvalitet på fersk og tint fisk. Kjenner forbrukerne forskjell og har de i så fall preferanse for den ene eller andre produktvarianten?
3. Å manipulere med produktinformasjon, slik at man kan rangere hvilke informasjonselementer som er viktigst i kjøpsøyeblikket. Dette er avgjørende for å forstå hvordan budskapet om at et produkt er ferskt vurderes i forhold til budskapet om at produktet er tint.
4. Å formidle resultatene til norske produsenter og eksportører av hvitfisk.
Informasjon om britiske forbrukeres preferanser, kunnskaper og oppfatninger vil kunne gjøre norske filetbedrifter bedre rustet til å møte nye utfordringer i markedet, tilpasse produksjon, bedre konkurranseevnen og legge til rette for økt lønnsomhet.
Kunnskap om hvordan forbrukerne oppfatter ulike filetprodukter vil også være viktige innspill for produktutvikling og utvikling av nye strategier for å møte fremtiden.
Kunnskap om hvordan forbrukerne oppfatter ulike filetprodukter vil også være viktige innspill for produktutvikling og utvikling av nye strategier for å møte fremtiden.
For å nå de delmål som er beskrevet over, ønsker Nofima å benytte et knippe av kvalitative og kvantitative metoder. Nofima og forhenværende Fiskeriforskning har gjennom mange tidligere prosjekter opparbeidet seg kunnskaper om oppsett, gjennomføring og analyser ved bruk av disse metodene.
Forbrukertest
Forbrukere, som regelmessig kjøper, tilbereder og spiser torskefilet forhåndsrekrutteres til en test hvor de gjennom å se, berøre og smake skal vurdere ferske og tinte produkter av torskefilet. Resultatet vil vise i hvor stor grad forbrukerne mener det ene er bedre enn det andre.
Produkter til forbrukertest
Fiskeprodukter er svært sårbare for feil behandling. Det gjør at man må være nøye med å velge produkter til forbrukertesten, slik at man reduserer mulige kvalitetsforskjeller mest mulig. Ideelt skulle man hatt to kategorier produkter hvis eneste forskjell var at det ene var ferskt og det andre tint. Dette gjør det etter prosjektgruppens mening uaktuelt å kjøpe slike produkter i britisk dagligvare fordi en har små muligheter til å kontrollere at kvalitetsvariasjonen er innenfor akseptable grenser. Prosjektgruppens forslag er derfor at produktene lages av en norsk filetbedrift med utgangspunkt i samme type råstoff. Tinetid, tinemetode og tid fra ferdig tint til forbrukertest må tilpasses forsøksfasilitetene og forsøksoppsettet.
Conjointanalyse
Når en kjøper varer i butikken, er det sjelden en enkelt produktegenskap som utløser kjøpet. Man må foreta en avveining mellom eksempelvis pakningsstørrelse, pris, fersk/tint, stykningsdel osv. Conjointanalyse er en metode som avdekker hvilke produktegenskaper som er de viktigste ved kjøp. Metoden innebærer at forbrukerne på en systematisk måte blir tvunget til å gjøre avveininger mellom de ulike produktegenskapene. Ved å bruke de demografiske dataene som blir samlet inn, vil metoden også kunne si om man ser forskjell i bruk av disse egenskapene avhengig av alder, inntekt osv.
Fokusgruppe
Fokusgruppe er en strukturert diskusjon rundt temaer/begreper som kan være uklare eller ulne. I dette prosjektet vil fokusgrupper kunne brukes til å avdekke holdninger og oppfatninger rundt dette med ferske, fryste og tinte fiskeprodukter. Hvor plasserer egentlig sistnevnte seg i forhold til de førstnevnte? Oppfatter man eksempelvis at det er forskjeller relatert til tilberedning, naturlighet, kvalitet og ferskhet, næringsinnhold, pris, innpakning og merking, pakningsstørrelse og bekvemmelig?
Spørreundersøkelser
For å støtte opp under de resultatene som genereres av de over nevnte metoder, vil det gjennomføres spørreundersøkelser. Disse vil kunne bidra til at man i større grad kan kvantifisere de eventuelle forskjeller som de kvalitative metodene avdekker. De vil også bidra til at resultatene av forbrukertesten kan segmenteres, dvs. at man kan avdekke hvorvidt deler av befolkningen har sterkere preferanser for et av testproduktene.
Fiskeprodukter er svært sårbare for feil behandling. Det gjør at man må være nøye med å velge produkter til forbrukertesten, slik at man reduserer mulige kvalitetsforskjeller mest mulig. Ideelt skulle man hatt to kategorier produkter hvis eneste forskjell var at det ene var ferskt og det andre tint. Dette gjør det etter prosjektgruppens mening uaktuelt å kjøpe slike produkter i britisk dagligvare fordi en har små muligheter til å kontrollere at kvalitetsvariasjonen er innenfor akseptable grenser. Prosjektgruppens forslag er derfor at produktene lages av en norsk filetbedrift med utgangspunkt i samme type råstoff. Tinetid, tinemetode og tid fra ferdig tint til forbrukertest må tilpasses forsøksfasilitetene og forsøksoppsettet.
Conjointanalyse
Når en kjøper varer i butikken, er det sjelden en enkelt produktegenskap som utløser kjøpet. Man må foreta en avveining mellom eksempelvis pakningsstørrelse, pris, fersk/tint, stykningsdel osv. Conjointanalyse er en metode som avdekker hvilke produktegenskaper som er de viktigste ved kjøp. Metoden innebærer at forbrukerne på en systematisk måte blir tvunget til å gjøre avveininger mellom de ulike produktegenskapene. Ved å bruke de demografiske dataene som blir samlet inn, vil metoden også kunne si om man ser forskjell i bruk av disse egenskapene avhengig av alder, inntekt osv.
Fokusgruppe
Fokusgruppe er en strukturert diskusjon rundt temaer/begreper som kan være uklare eller ulne. I dette prosjektet vil fokusgrupper kunne brukes til å avdekke holdninger og oppfatninger rundt dette med ferske, fryste og tinte fiskeprodukter. Hvor plasserer egentlig sistnevnte seg i forhold til de førstnevnte? Oppfatter man eksempelvis at det er forskjeller relatert til tilberedning, naturlighet, kvalitet og ferskhet, næringsinnhold, pris, innpakning og merking, pakningsstørrelse og bekvemmelig?
Spørreundersøkelser
For å støtte opp under de resultatene som genereres av de over nevnte metoder, vil det gjennomføres spørreundersøkelser. Disse vil kunne bidra til at man i større grad kan kvantifisere de eventuelle forskjeller som de kvalitative metodene avdekker. De vil også bidra til at resultatene av forbrukertesten kan segmenteres, dvs. at man kan avdekke hvorvidt deler av befolkningen har sterkere preferanser for et av testproduktene.
Resultatene skal være tilgjengelig for alle relevante aktører i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Følgende leveranser er planlagt i prosjektet:
• Foredrag på relevante bransjemøter / konferanser (Hvitfiskkonferansen).
• Populærvitenskapelig formidling i relevant fiskeripresse.
• Samlet rapportering ved prosjektslutt.
• Populærvitenskapelig formidling i relevant fiskeripresse.
• Samlet rapportering ved prosjektslutt.