Britiske forbrukeres oppfatning av fersk og tint filet fra torsk

Tradisjonelt sett har to kategorier filetprodukter av hvitfisk vært dominerende i det britiske markedet, fersk og fryst filet. Ferske produkter distribueres gjennom manuelle fiskedisker eller brettpakkede, selvbetjente produkter. Fryste produkter finner man i frysedisken. Et alternativ til “genuint” ferske fileter, er “tilsynelatende” ferske fileter, dvs. tinte fileter produsert av ferskt råstoff eller fryst rundfisk. I følge informanter i norsk filetindustri og Storbritannia, er utbredelsen av “tilsynelatende” ferske filetprodukter betydelig. Siden de tilbys i samme form som genuint ferske produkter, kan det være liten tvil om at produktene konkurrerer. Hva som imidlertid er mer usikkert er utbredelsen og markedsposisjonen. Det er også usikkert i hvor sterk grad britiske konsumenter har preferanser for det ene eller andre av produktvariantene. Likeledes er det usikkert hvordan budskapet om at produktet er tint formidles og oppfattes. Her vil lovverket legge føringer, men man antar også at ulike salgskanaler vektlegger informasjonselementene ulikt.

Situasjonen i dag er dermed at britiske forbrukerne kan velge mellom tre typer filetprodukter fra hvitfisk; fersk, fryst og tint. Innen disse kategoriene er det mulig å tilby produkter med ulike egenskaper når det gjelder holdbarhet, spisekvalitet og pris. Fra tidligere vet man at forbrukere, blant annet i Norge kan ha (svært) ulike oppfatninger om ferske og fryste hvitfiskprodukter. En nylig utkommet studie fra Seafish (2010) viser at britiske forbrukere oppfatter fersk fisk som lettere og raskere å tilberede, mer naturlig, har bedre kvalitet og ferskhet og er mer næringsrik enn fryst fisk. Fryst fisk oppfattes som billigere, den har bedre innpakning og merking, den har bedre pakningsstørrelse og er mer bekvemmelig enn fersk fisk. Samtidig oppfattes fryst fisk å ha “større verdi”, more value for money. Disse resultatene er meget interessante sett i lys av den økende tilgjengeligheten av tinte filetprodukter. Hvordan plasserer de “tilsynelatende ferske” produktene seg i forhold til “genuint ferske” og fryste produkter? Det finnes, så langt Nofima har undersøkt, få eller ingen studier som har tatt for seg dette.

Et moment som bidrar til å forme forbrukernes oppfatning er informasjonen som følger produktet. Kategorimessig omtales begge produkttyper som “chilled”, når de selges fra kjøledisk. Hvordan de konkret merkes i kjøledisk finnes det liten informasjon om. Et mulig resultat av introduksjon av de tinte produktene er at supermarkedskjeden Marks & Spencer en periode valgte å merke sine genuint fersk produkter med “fresh never frozen”. I dag er det uklart hvordan de ulike salgskanalene profilerer slike produkter, men en antar at terminologien legger føringer på kvalitetsoppfattelsen til forbrukeren. Et produkt merket med “refreshed” kan kvalitetsmessig oppfattes som annerledes enn “defrosted”, “thawed” eller “previously frozen”.

FHF-prosjektet “Hva skjer i de store hvitfiskmarkedene (FHF-900430)”  vil kartlegge ferske og tinte filetprodukter i de britiske supermarkedene. Denne informasjonen vil gi grunnlag for videre undersøkelser om hva merkingen betyr for forbrukernes oppfatning av disse produktene.

For eksperter er det vanligvis en smal sak å påvise at torskefilet har vært fryst eller ikke. Et tint produkt er vanligvis tørrere og vil gjerne framstå som mer fibrete når det spises. Det er usikkert i hvor stor grad britiske konsumenter evner å skille mellom “genuint ferske” og “tilsynelatende ferske” produkter. Og hvis de oppfatter at det er forskjeller, er dette noe som i så tilfelle vektlegges? Er det eksempelvis ulik betalingsvillighet?

For norsk fiskeindustri som i dag produserer filet er det viktig å få kunnskap om hvordan tint filet oppfattes av markedet. En større forbrukeraksept og dermed salg av denne kategorien kan påvirke fremtidens strategiske beslutninger for norsk filetindustri.