Til innholdet

Prosjektnummer

900634

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900634
Status: Avsluttet
Startdato: 02.05.2011
Sluttdato: 30.11.2011

Verdien av optimal markedstilpasset høsting av NVG-sild

Project results
This research project suggests that more quotas should be allocated to the seasons when the market demand levels are higher and consumers are less price sensitive to more added herring volume. We find that demand for the Norwegian herring are more elastic both at export level and fishermen level between September and December, compared to that between January and February. In the recent years between 2006 and 2010, the demand levels are also higher between September and December. These results indicate that more quotas should be allocated to the months between September and December. Since the quota in a year is fixed, the results also indicate that less of the quota should be allocated to the season between January and February.

The reasons why both the demand levels are higher and consumers are less price sensitive to the quantity between September and December are complex. It is partly explained by the higher quality of herring between September and December. It might also be related to the convention of herring consumption in the importing countries in special holidays, such as Christmas. Something we should keep in caution is that more allocation of quota between September and December does not mean we should harvest herring as much as possible between these months. As illustrated by the case of 2002 in table 5 of section two, too much supply in October and November dragged the prices in these two months much lower than that in January and February. 

By allocating quota optimally, with the average yearly quota of 925 thousand tons between 2006 and 2010, fishermen’s revenue can be increased by 3.7%. The problem of market-oriented becomes more important when the quota is smaller. Our results suggest that when quota is reduced by 10%, and by allocating quota optimally, fishermen’s revenue only decreases by 1%. This result indicates that the industry and the fishermen should think more about how to optimally use the available limited resources. They could both gain from this.

As a byproduct of the research, we found that price adjustment to an external change is smaller in trading companies compared to fishermen. It means when herring harvests increase, export prices decrease less compared to fishermen prices. The exporting companies get an extra margin when the prices in the destination markets do not change in the same pace. It also means that when herring harvests decrease, export prices increase less compared to fishermen prices. The exporting companies get a smaller margin when the prices in the destination markets do not increase correspondingly. Suppose the quota gets smaller over the next years, compared to fishermen, trading companies are hurt more. A smaller quota makes the margins between prices at fisherman level and trade level to shrink.

In order to get a general picture of world demand, the current research does not consider the differences between the consumer markets. For example, since each market has its convention of consuming herring products, consumer behavior in the Russian and Nigeria markets might be quite different from each other. This research also does not consider the interests of the different fishing vessels and the possible reactions taken by the other herring exporting countries (e.g., Iceland and the Faroe Islands) when Norwegian fishermen adjust their harvest seasons. More detailed research can be definitely be explored. 
Høstingsmønsteret av NVG-sild har endret seg de siste 10 årene. Stadig større kvanta blir landet i perioden januar–mars, en periode med relativt dårligere kvalitet, sammenlignet med perioden oktober–januar.
 
Med utsikter til lavere totalkvoter de nærmeste årene vil det være i sildenæringens interesse å maksimere verdiskapningen på den tilgjengelige kvoten. Man er ikke kjent med at det er forsøkt beregnet et slikt verdiskapningspotensial for en pelagisk næring før.

Fase 1
Å avdekke og kvantifisere det økonomiske potensialet som sildenæringen kan ha ved å tilpasse høstingen av NVG-sild til perioder der markedet betaler best pris.

Dersom det økonomiske potensialet skulle vise seg å være betydelig, vil en naturlig fase 2 av dette prosjektet være å se på hvordan en faktisk kan realisere dette potensialet.

Fase 2
Å se på forhold som:
• Er det mulig å foreta en endring i retning av en mer markedstilpasset regulering av fisket?
• Hvilken effekt vil endring i kvoteåret ha på prisdannelsen?
• Hvilken effekt vil det ha dersom slike endringer bare skjer for den norske deltakelsen av fisket etter NVG-sild?
• Hvilke markedsmessige og kostnadsmessige betingelser må være oppfylt for at det økonomiske potensialet skal realiseres for å sikre flåten en sildepris på f.eks. kr 4 og industrien et brutto bidrag på kr 2 i en optimal høstingssituasjon?

En kvantifisering av det økonomiske potensialet for økt verdiskapning kan være kimen til en prosess som fører til et faktisk endret høstingsmønster av NVG-sild.
 
Prosjektet vil dermed være et første steg i en mer helhetlig tenkning rundt verdiskapningen i sildenæringen spesielt, og pelagisk sektor generelt. Dersom prosjektet avdekker store økonomiske fortrinn ved en mer markedstilpasset høsting, vil det kunne være et viktig fundament i retning av å kunne øke verdiskapningen i hele den pelagiske næringen.
 
Denne typen helhetstenkning rundt verdiskapningen i en bio-produserende næring, og effektene av ”policy”-endringer på prisdannelsen i verdikjeden hører naturlig inn under det som kalles ”Baseline”-tankegangen hentet fra den amerikanske landbruksnæringen. Det gjennomføres for tiden et ”Baselineprosjekt” på torsk som Handelshøgskolen i Tromsø deltar i og som det kan høstes erfaringer fra.
Første del i prosjektet vil være å samle inn og bearbeide relevante data for norsk fangst og eksport av NVG-sild, opp mot det globale markedet.
 
Deretter skal importetterspørselen etter sild estimeres ved bruk av økonometriske modeller. Neste del i prosjektet vil være å utvikle en partiell likevekstsmodell (EDM) basert på empiriske funn fra den økonometriske modellen. Fra dette skal det utledes optimalt høstingsmønster, og verdien av et optimalt høstingsmønster skal deretter beregnes.
 
Ettersom beregningene av det økonomiske potensialet kommer fra en statistisk analyse vil det også bli beregnet et sannsynlighetsintervall for dette potensialet. Det næringspolitisk interessante med dette er at en gjennom en vitenskapelig tilnærming kan si at det økonomiske potensialet er statistisk signifikant større enn verdien null (intet økonomisk potensial).
 
I fase 2 av prosjektet vil man se på hvordan det kan være mulig å realisere gevinsten av en optimal høsting. Problemstillinger som skal drøftes er både av markedsmessig, næringspolitisk og kostnadsmessig art.
Utkast til rapport for høring: 30.09.11
Endelig rapport: 31.10.11
Presentasjon på formidlingssamling: 7.–8. desember, 2011
Faktaark utarbeides for levering: 7.–8. desember, 2011
Populærvitenskapelig artikkel: 7.–8. desember, 2011

Forskergruppen ønsker også å formidle funn og resultater av analysen i en vitenskapelig artikkel.
keyboard_arrow_up