Standardisert metode for fangst per enhet innsats (CPUE): Et forbedret verktøy for å følge bestandsutviklingen av lange og brosme

Lange og brosme er viktige arter for autolineflåten, og å følge artenes bestandsutvikling er svært viktig for å opprettholde et stabilt langtidsutbytte. Det er ingen vitenskapelige undersøkelse som dekker hovedutbredelsesområdene, og det er derfor data fra fiskeriene som utgjør hovedgrunnlaget for vurdering av bestandsutviklingen. Etter at flåten ble halvert pga. omstruktureringen er fiskepresset betydelig redusert, og det har vært en positiv utvikling i fangst per fartøy og fangst per enhet fangstinnsats (CPUE). Det knytter seg stor usikkerhet til den fangstmetoden som brukes nå og en standardisert CPUE vil være svært viktig for å oppnå et sikrere estimat.

Den stadig voksende flåten fra 1977 til 2000 hadde en tilsynelatende negativ effekt på bestandene av lange og brosme. Bestandsestimatene før 2006 var så bekymringsfulle at lange havnet på Rødlisten som kategori Nær truet (NT). Rødlistingen av lange førte til at en rekke svenske butikkjeder nektet å ta inn lange i sitt varesortiment noe som selvsagt hadde stor og negativ innvirkning på den norske lineflåten. WWF gir også ut lister hvor det blir gitt vurderinger om en art er truet eller ikke. Et av kriteriene som har slått negativt ut for lange er den manglende kunnskapen om biologi, bestandsstørrelse og utkast av undermåls fisk. Mye ny informasjon har man kunnet hente fra Havforskningsinstituttet sin referanseflåte, men det er ennå store hull i kunnskapen som trengs for å markedsføre lange og brosme som bærekraftige ressurser.

Prosjektet bygger på kontinuerlig arbeid på artene siden 1990-tallet. På starten av 90-tallet ble det utført et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som fokuserte hovedsakelig på alder, vekst og resulterte i en felles metode for lesing av alder mellom de ulike laboratoriene i Norden. Prosjektet på 1990-tallet gir et godt sammenligningsgrunnlag for biologiske parametere i forhold til dagens bestandssituasjon. Bestandene har sannsynligvis gjennomgått endringer siden 90-tallet blant annet pga. de store endringene som fiskeflåten har gjennomgått. Disse endringene må kartlegges som ledd i arbeidet mot en standardisert CPUE.

I FHFs handlingsplan står det som målsetting fra og med 2011:
• Belyse hvordan struktureringen innen autoline påvirker fiskemønster og bestandsutvikling på lange og brosme

En prosjektskisse ble laget med bakgrunn i denne teksten. Etter avtale med FHF ble det enighet om å gå videre de delene av skissen som tar for seg utviklingen av en standardisert CPUE.

Det er arbeidsgruppen for dyphavsfiskeri (WGDEEP) i det Internasjonale rådet for havforsking (ICES) som vurderer bestandssituasjonen for artene lange og brosme. I de senere årene har gruppen ytret ønske om en standardisert metode for beregning av CPUE for linefiske. Dette for å få en felles metode for nord Atlanteren slik at CPUE fra de forskjellige landene som fisker disse artene kan kvalitetssikres og sammenlignes.