Prosjektnummer
900714
Test av ROV-basert høstemetode for kråkeboller og kamskjell
Kråkebolle
En av de største flaskehalsene for utviklingen av en bærekraftig kråkebollenæring i Norge er en pålitelig og økonomisk forsvarlig fangstmetode for kråkeboller. Dette forsøket har hatt som mål å teste ut om det er mulig å fange kommersielle mengder av kråkeboller under vinterforhold i Nord-Norge ved bruk av en modifisert miniubåt (ROV).
Etter 4 ½ dagers fiske ble det fanget til sammen 1,88 tonn kråkeboller ved bruk av ROV. Av denne fangsten var 659,5 kg (34,9 %) av høy eksportkvalitet (>45 mm skall diameter). Ved å sette en nedre grense på 40 mm, som markedet aksepterer, kunne hele 52,1 % (807 kg) av fangsten blitt solgt. Gjennomsnittlig daglig fangst ved bruk av ROV i Båtsfjord (146 kg/dag) var høyere enn det som tidligere er fanget ved dykking (90,9 kg/dag).
Resultatene fra dette forsøket viser at SeabedHarvester sin modifiserte ROV er en effektiv metode for fangst av kråkeboller under krevende vinterforhold i Nord-Norge. Videre er denne metoden trolig den mest effektive fangstmetoden under både sommer- og vinterforhold sammenliknet med dykking. Flere faktorer påvirker fangsteffektiviteten til ROV-en, som for eksempel individtetthet og bunnforholdene. For å få et mest mulig effektivt fiskeri ved bruk av ROV, er det derfor viktig å kartlegge kråkebollebestanden i området som det skal høstes fra i forkant av fangsten.
Kamskjell
En serie med forsøk ble gjennomført for å teste fangsteffektiviteten til en spesialutviklet miniubåt for fangst av stort kamskjell. Det ble gjennomført tre fangstforsøk på Frøya og Helgeland (desember 2011, april 2012 og september 2012) med miniubåten SeabedHarvester (ROV).
Fangsteffektiviteten økte signifikant over tid, som et resultat av økt erfaring hos ROV–piloten og modifiseringer av utstyret mellom hvert forsøk. Maksimal fangsteffektivitet i det siste forsøket var på 46,9 kg/timen. For å få en økonomisk lønnsom innhøsting av store kamskjell ved bruk av ROV må fangstene dobles.
Ut fra erfaringen man har fra disse forsøkene mener prosjektgruppen at ROV har et stort potensial for fangst av stort kamskjell. Fangst ved bruk av ROV er miljøvennlig og det er en bærekraftig fangstmetode som ikke skader dyrene eller miljøet. Nedenfor er det listet opp fordeler ved bruk av ROV sammenliknet med dykking:
Fangsteffektiviteten økte signifikant over tid, som et resultat av økt erfaring hos ROV–piloten og modifiseringer av utstyret mellom hvert forsøk. Maksimal fangsteffektivitet i det siste forsøket var på 46,9 kg/timen. For å få en økonomisk lønnsom innhøsting av store kamskjell ved bruk av ROV må fangstene dobles.
Ut fra erfaringen man har fra disse forsøkene mener prosjektgruppen at ROV har et stort potensial for fangst av stort kamskjell. Fangst ved bruk av ROV er miljøvennlig og det er en bærekraftig fangstmetode som ikke skader dyrene eller miljøet. Nedenfor er det listet opp fordeler ved bruk av ROV sammenliknet med dykking:
• Ved bruk av ROV trengs bare en operatør (sammenliknet med 4 dykkere), noe som gir redusert logistikk-kostnader.
• Utfordringer knyttet til sikkerhet og helse er minimal sammenliknet med dykking.
• Bruk av ROV ved fangst gir ingen dybdebegrensninger under fangst, og den kan operere fra 1 til 100 m.
• Utfordringer knyttet til sikkerhet og helse er minimal sammenliknet med dykking.
• Bruk av ROV ved fangst gir ingen dybdebegrensninger under fangst, og den kan operere fra 1 til 100 m.
På bakgrunn av de innledende forsøkene er forskergruppens konklusjoner og anbefalinger følgende:
• Forsøket har vist at det er mulig å fange stort kamskjell ved bruk av ROV.
• Tilpasningene og modifiseringene gjort under forsøket førte til forbedring i fangsteffektivitet, men flere tilpasninger er nødvendig for å forbedre fangsten.
• For og nå et mål på 800–1000 kg pr dag må fangsteffektivitetene dobles i forhold til dagens nivå.
• Det er behov for større feltforsøk hvor man benytter en erfaren ROV-pilot for å evaluere økonomisk lønnsomhet ved bruk av ROV i fangst av stort kamskjell.
-
Final report, part 1: Test of ROV-based harvesting methods for sea urchins an scallops. Part one: Report on Sea Urchin (kråkebolle) collection trial
Nofima report 13/2012. March 2012. By Philip James and Sten Ivar Silikavuopio.
-
Final report, part 2: Test of ROV-based harvesting methods for sea urchins and scallops. Part two: Report on Scallop (stort kamskjell) collection trials.
Nofima report 30/2012. November 2012. By Philip James and Sten Ivar Silikavuopio.
Kråkeboller
Det finnes store mengder kråkeboller langs Norges kyst. De største forekomstene finnes i de tre nordligste fylker, der de enkelte steder har gjort stor skade på tareskogen med påfølgende negative effekt på andre arter. Disse kråkebollene utgjør imidlertid en betydelig økonomisk ressurs som i dag ikke utnyttes i nevneverdig grad.
Det ble i 2009 gjennomført et forprosjekt hos ScanAqua i samarbeid med Nofima. Her ble det vist at fjernstyrt miniubåt (ROV) kan brukes effektivt i høsting av kråkeboller. Effektiviteten/høsteraten var noe lavere enn for dykker, men dette kan skyldes at dette var første forsøk, samt at dykkerne gav ekstra innsats under testen. Det var videre planlagt et vinterforsøk for å fastslå om ROV kunne benyttes gjennom hele vinteren (i motsetning til dykkere). Dette forsøket ble imidlertid avbrutt og kansellert da ScanAqua gikk konkurs.
Det er to sentrale aspekter ved kråkeboller som ønskes belyst gjennom dette prosjektet:
1: Fastslå om det kan driver kostnadseffektiv høsting av kråkeboller gjennom vinteren for å supplere markedsetterspørselen for et høyt verdsatt nisjeprodukt.
2: Undersøke om det kan gjennomføres effektiv rensing av havområder med skadelig høy populasjon av kråkeboller som beiter ned havbunnen og skader miljøet.
Kamskjell
Kamskjell og haneskjell er en stor ressurs langs kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Denne ressursen utnyttes i dag i liten grad da høstemetodene som brukes (dykking for kamskjell og skraping for haneskjell) setter klare begrensninger til høstemengde, sikkerhet og effektivitet.
Mer effektive høstemetoder vil kunne skape større aktivitet med økning av arbeidsplasser og eksportverdier, samt at sikkerheten for de som utøver fangsten kan forbedres. For kamskjell er det forbundet med stor risiko å dykke etter skjell, og det er også store miljømessige begrensninger for fangsten; bølger, vind, strøm osv. Det er videre en utfordring å skaffe kvalifiserte dykkere for å gjennomføre høstingen, og disse dykkerne har klare begrensninger når det gjelder tiden de kan gjennomføre høstingen.
For haneskjell kan en ikke gjennomføre høstingen ved hjelp av dykkere siden disse skjellene lever på større dyp. Videre er de ofte på steder med sterk strøm. Høstingen foregår derfor ved hjelp av skraper som slepes etter en båt. Denne skrapingen vil forringe kvaliteten på skjellene samt at skjellene må prosesseres og fryses ned om bord i høstefartøyet for å kunne sendes ut på markedet. Dette vil også redusere verdien på produktet. Et fullt utstyrt fartøy for skraping av Haneskjell er en forholdsvis stor investering.
7S-Technology har tidligere gjennomført en kort test av denne type høsteredskap sammen med SeaShell AS på Frøya. Utstyret fungerte godt og var effektivt, men utformingen av munnstykkene som da ble brukt førte til at ca. 30 % av skjellene hadde et for høyt innhold av sand. Det har i ettertid vært produsert et forbedret munnstykke som eliminerte problemene med sand i skjellene, men som ikke hadde god nok effektivitet/høsterate. Det er nå utviklet et nytt munnstykke som kombinerer de to tidligere versjonene.
Faglig forankring hos FHF og Nofima
Prosjektet er i tråd med målsettingene for kategorien Lite utnyttede marine arter og taskekrabbe i FHFs handlingsplan for 2011 og fremover. Aktiviteter på fangst og levende lagring av kråkebolle og kamskjell inngår også som en del av de strategiske planer ved Nofimas senter for fangstbasert akvakultur.
Det finnes store mengder kråkeboller langs Norges kyst. De største forekomstene finnes i de tre nordligste fylker, der de enkelte steder har gjort stor skade på tareskogen med påfølgende negative effekt på andre arter. Disse kråkebollene utgjør imidlertid en betydelig økonomisk ressurs som i dag ikke utnyttes i nevneverdig grad.
Det ble i 2009 gjennomført et forprosjekt hos ScanAqua i samarbeid med Nofima. Her ble det vist at fjernstyrt miniubåt (ROV) kan brukes effektivt i høsting av kråkeboller. Effektiviteten/høsteraten var noe lavere enn for dykker, men dette kan skyldes at dette var første forsøk, samt at dykkerne gav ekstra innsats under testen. Det var videre planlagt et vinterforsøk for å fastslå om ROV kunne benyttes gjennom hele vinteren (i motsetning til dykkere). Dette forsøket ble imidlertid avbrutt og kansellert da ScanAqua gikk konkurs.
Det er to sentrale aspekter ved kråkeboller som ønskes belyst gjennom dette prosjektet:
1: Fastslå om det kan driver kostnadseffektiv høsting av kråkeboller gjennom vinteren for å supplere markedsetterspørselen for et høyt verdsatt nisjeprodukt.
2: Undersøke om det kan gjennomføres effektiv rensing av havområder med skadelig høy populasjon av kråkeboller som beiter ned havbunnen og skader miljøet.
Kamskjell
Kamskjell og haneskjell er en stor ressurs langs kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Denne ressursen utnyttes i dag i liten grad da høstemetodene som brukes (dykking for kamskjell og skraping for haneskjell) setter klare begrensninger til høstemengde, sikkerhet og effektivitet.
Mer effektive høstemetoder vil kunne skape større aktivitet med økning av arbeidsplasser og eksportverdier, samt at sikkerheten for de som utøver fangsten kan forbedres. For kamskjell er det forbundet med stor risiko å dykke etter skjell, og det er også store miljømessige begrensninger for fangsten; bølger, vind, strøm osv. Det er videre en utfordring å skaffe kvalifiserte dykkere for å gjennomføre høstingen, og disse dykkerne har klare begrensninger når det gjelder tiden de kan gjennomføre høstingen.
For haneskjell kan en ikke gjennomføre høstingen ved hjelp av dykkere siden disse skjellene lever på større dyp. Videre er de ofte på steder med sterk strøm. Høstingen foregår derfor ved hjelp av skraper som slepes etter en båt. Denne skrapingen vil forringe kvaliteten på skjellene samt at skjellene må prosesseres og fryses ned om bord i høstefartøyet for å kunne sendes ut på markedet. Dette vil også redusere verdien på produktet. Et fullt utstyrt fartøy for skraping av Haneskjell er en forholdsvis stor investering.
7S-Technology har tidligere gjennomført en kort test av denne type høsteredskap sammen med SeaShell AS på Frøya. Utstyret fungerte godt og var effektivt, men utformingen av munnstykkene som da ble brukt førte til at ca. 30 % av skjellene hadde et for høyt innhold av sand. Det har i ettertid vært produsert et forbedret munnstykke som eliminerte problemene med sand i skjellene, men som ikke hadde god nok effektivitet/høsterate. Det er nå utviklet et nytt munnstykke som kombinerer de to tidligere versjonene.
Faglig forankring hos FHF og Nofima
Prosjektet er i tråd med målsettingene for kategorien Lite utnyttede marine arter og taskekrabbe i FHFs handlingsplan for 2011 og fremover. Aktiviteter på fangst og levende lagring av kråkebolle og kamskjell inngår også som en del av de strategiske planer ved Nofimas senter for fangstbasert akvakultur.
• Å fastslå effektiviteten/høsteraten med ROV-basert høsting av kråkeboller og kamskjell.
• Å fastslå hvorvidt høstingen kan gjennomføres uten at dyrene blir skadet eller at kvaliteten forringes på noen måte.
• Å fastslå de miljømessige utfordringer og begrensninger for denne typen høsting.
Siden prosjektet vil gjennomføres av eksisterende bedrifter med stor kunnskap om det faglige og tekniske innholdet, samt at det som høstes vil inngå i bedriftenes produksjon, vil prosjektet kunne gjennomføres med forholdsvis lave kostnader. Nytteverdien vil imidlertid være svært stor hvis de ønskede resultater oppnås, og en kommersiell utvikling vil kunne gjennomføres raskt både for kråkeboller og kamskjell/haneskjell.
For kråkeboller vil måloppnåelse kunne bety at bedrifter som ønsker å drive med høsting, og eventuelt, oppfôring av kråkeboller, vil kunne gjøre dette uten at operasjonen begrenses av miljømessige faktorer som lys, bølger, temperatur, vind og strøm i motsetning til i dag der dykkere har klare begrensninger for operasjon på feltet. Dette vil videre kunne sikre bedriften høy regularitet på råvarer, samt høy regularitet i leveranse til sine kunder. Dette siste er svært viktig for å sikre gode priser.
For kamskjell vil måloppnåelse vil kunne bety at eksisterende bedrifter innen kamskjellfangst vil kunne drive en sikrere og mer lønnsom fangst samt at de ikke vil være avhengige av bra vær for å gjennomføre denne fangsten. På lengre sikt vil det kunne bety at nye aktører lettere vil kunne komme inn på markedet da de ikke vil være avhengige av å skaffe kvalifiserte dykkere hvilket er både vanskelig og dyrt. Det vil bli mulig å utnytte de eksisterende ressursene på en bedre måte enn det gjøres i dag siden lønnsomheten økes ved at kostnader til personell reduseres betraktelig. Det kan nevnes at kostnadsestimat av høsteutstyr er lavere enn en årslønn for 3 dykkere. Vedlikeholdskostnadene for et slikt system er videre veldig lave.
For haneskjell vil det kunne bety at en næring som i dag er ikke-eksisterende, da det ikke foregår kommersiell fangst, vil kunne revitaliseres og verdiskapningen vil kunne øke betraktelig siden haneskjell høstet med ROV vil kunne selges levende til en betraktelig høyere pris enn frosne, prosesserte skjell.
Prosjektet gjennomføres ved at det benyttes en katamaran som høstebåt og en erfaren ROV-pilot til å operere mini-ubåten Seabed Harvester (SH). På denne måte vil resultatene bli mest mulig realistiske. Hvis det er behov vil det bli produsert en rampe som plasseres på siden av katamaranen for enklere å kunne ta SH om bord for tømming.
For å få et mål på fangsteffektiviteten til SH vil fangstforholdene bli beskrevet (for eksempel værforhold, bestandssammensetning, tetthet, bunnforhold osv.). Disse dataene vil være viktig i lønnsomhetsvurderingen av SH ved innhøsting av kråkeboller/kamskjell under vinterforhold.
For å få et mål på fangsteffektiviteten til ROVen under ulike forhold, vil følgende faktorer bli inkludert:
• Bestandstetthet (høy–lav)
• Vannforhold (vindstyrke, lysforhold, fint versus dårlig vær)
• Havbunn: Næringstoffsammensetning og type (sandbunn, stein, berg, tare, osv.).
• Fangstselektivitet (størrelsesfordeling, bifangst osv.).
• Bestandstetthet (høy–lav)
• Vannforhold (vindstyrke, lysforhold, fint versus dårlig vær)
• Havbunn: Næringstoffsammensetning og type (sandbunn, stein, berg, tare, osv.).
• Fangstselektivitet (størrelsesfordeling, bifangst osv.).
Resultatene fra forsøkene vil bli gitt som vekt (kg) av
kråkeboller / kamskjell i relasjon til fisketid (minutter brukt for å fiske). Data fra disse fangstforsøkene vil gi informasjon om når forholdene for bruk av ROV er optimale, i tillegg til å peke ut når det er ulønnsomt å bruke ROV for fangst.
I tillegg til høsting vil dette prosjektet danne grunnlag for å bruke ROVen som metode for måle bestandstettheten rettet mot fremtidig forvaltningen av denne ressursen.
I tillegg til høsting vil dette prosjektet danne grunnlag for å bruke ROVen som metode for måle bestandstettheten rettet mot fremtidig forvaltningen av denne ressursen.
Det vil være ønskelig å fastslå de miljømessige utfordringer og begrensninger for denne typen høsting. Kunnskap som erverves under prosjektet vil videre kunne vise om høstingen vil være konkurransedyktig i forhold til eksisterende fangstmetoder.
Følgende målekriterier vil bli brukt i evalueringen:
• Høsterate/effektivitet
• Skadeomfang/Sandinnhold
• Miljømessige begrensninger
• Konkurransefortrinn vs. eksisterende metoder
De involverte i prosjektet vil være:
7S-Technology AS som stiller med ROV teknologi og forarbeide/prosjektering på eventuellt utstyr som trengs i tillegg til selve ROV. Vil også delta i rapportskrivingen.
Norway Sea Urchin AS (på testen som omfatter kråkeboller), og SeaShell AS (på testen som omfatter kamskjell); stiller med fangstbåt og mannskap til denne samt ROV-operatør.
Følgende målekriterier vil bli brukt i evalueringen:
• Høsterate/effektivitet
• Skadeomfang/Sandinnhold
• Miljømessige begrensninger
• Konkurransefortrinn vs. eksisterende metoder
De involverte i prosjektet vil være:
7S-Technology AS som stiller med ROV teknologi og forarbeide/prosjektering på eventuellt utstyr som trengs i tillegg til selve ROV. Vil også delta i rapportskrivingen.
Norway Sea Urchin AS (på testen som omfatter kråkeboller), og SeaShell AS (på testen som omfatter kamskjell); stiller med fangstbåt og mannskap til denne samt ROV-operatør.
Norway Sea Urchin AS/SeaShell AS vil gjennomføre selve testen og føre fangstdagbok.
NOFIMA stiller med en kråkebolleforsker/kamskjellforsker og vil utarbeide selve fangstdagboken og sette vitenskapelige retningslinjer for testen. Instituttet bidrar til kvalitetssikring av testrapporten. Det vil også videreføre resultatene fra testen i aktuelle publikasjoner, seminarer o.l., og være hovedansvarlig for endelig rapport.
Resultatet fra denne testen skal formidles ved at det skrives en testrapport som baserer seg på testkriteria satt opp av Nofima.
Norway Sea Urchin, som utfører selve testen, vil føre en fangstdagbok som er satt opp av Nofima. 7S-Technology vil skrive rapport basert på testresultatene og fangstdagboken.
Resultatene vil publiseres/offentliggjøres av Nofima i form av en åpen rapport. Instituttet vil eventuelt bruke resultatene videre på konferanser, internasjonal publisering, seminarer o.l.
Resultatene vil publiseres/offentliggjøres av Nofima i form av en åpen rapport. Instituttet vil eventuelt bruke resultatene videre på konferanser, internasjonal publisering, seminarer o.l.