Prosjektnummer
900722
Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefaeces hos laks
To generasjoner (10G og 11G) av Atlantisk laks (Salmo salar) ble overvåket gjennom et år i sjø. Det ble utført regelmessige uttak, hver 3. uke i sommerhalvåret og hver 6. uke gjennom vinteren. I uttakene ble tarmforandringer registrert gjennom et scoringsskjema hvor det både ble lagt vekt på vevsforandringer i mage og tarm, og konsistens av og fettinnhold i feces i tarmen. Målet var å avdekke forekomsten av flytefeces, som er feces bestående av ufordøyd fett, samt undersøke mulige sammenhenger mellom flytefeces og miljøforhold eller påvisning av patogener.
Forsøksfôret var sammensatt representativt for en kommersiell diett, og ble produsert for hele forsøksperioden og oppbevart nedfrosset på stasjonen. Fra oppstart til 1. uttak 7 uker etter var det en økning i flytefecesscore og tarmscore hos 11G fisken. Tilsvarende ble det registrert en økning i flytefecesscore hos 10G fisken i samme periode, parallelt med at leverscore økte i begge gruppene. I denne perioden har fisken blitt utsatt for håndtering, lave og nedadgående temperaturer, og et fôrskifte.
De histologiske analysene av ulike vevsbiter fra tarm viser at det akkumuleres fett i enterocyttene, som samsvarer med visuelle funn gjennom tarmscoring. Ved screening for patogener i fisk fra 11G ble det påvist PRV i all screenet fisk.
Fem av 40 fisk fikk også påvist Paranucleospora theridion. Det var derimot ikke mulig å produsere et statistisk gyldig materiale for å undersøke forekomsten av flytefeces relatert til miljøforhold i denne studien. Flytefeces har tidligere vært oppfattet som et sommer/ høstproblem, mens symptomene vedvarte utover den kalde perioden i denne studien.
Forsøksfôret var sammensatt representativt for en kommersiell diett, og ble produsert for hele forsøksperioden og oppbevart nedfrosset på stasjonen. Fra oppstart til 1. uttak 7 uker etter var det en økning i flytefecesscore og tarmscore hos 11G fisken. Tilsvarende ble det registrert en økning i flytefecesscore hos 10G fisken i samme periode, parallelt med at leverscore økte i begge gruppene. I denne perioden har fisken blitt utsatt for håndtering, lave og nedadgående temperaturer, og et fôrskifte.
De histologiske analysene av ulike vevsbiter fra tarm viser at det akkumuleres fett i enterocyttene, som samsvarer med visuelle funn gjennom tarmscoring. Ved screening for patogener i fisk fra 11G ble det påvist PRV i all screenet fisk.
Fem av 40 fisk fikk også påvist Paranucleospora theridion. Det var derimot ikke mulig å produsere et statistisk gyldig materiale for å undersøke forekomsten av flytefeces relatert til miljøforhold i denne studien. Flytefeces har tidligere vært oppfattet som et sommer/ høstproblem, mens symptomene vedvarte utover den kalde perioden i denne studien.
-
Sluttrapport: Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks
Helgeland Havbruksstasjon. 25.11.2013.
Flytefaeces er et problem som assosieres til sommer/høst, og har blitt observert ved ulike anlegg i Nordland både i 2010 og 2011. Flytefaeces er avføring med høyt innhold av fett som flyter opp i merdene og kan se ut som ostepop. De fleste observasjonene av flytefaeces har vært på fisk på 2 år i sjø, men i 2011 ble flytefaeces også observert på nyutsatt smolt.
Flytefaeces har også blitt observert hos smolt i ferskvannsfasen. Hos affisert fisk observeres avvikende tarmmorfologi, og dette ser man også i etterkant av slike episoder. Avvikende tarmmorfologi og nedsatt tarmhelse er også observert uten å være relatert til flytefaeces-problematikk. Flytefaeces ble registrert første gang i 2003/2004, uten at man da fant ut av årsakene. Det har vist seg vanskelig å se klare sammenhenger mellom forekomsten av flytefaeces og nedsatt tarmhelse, og eventuell påvirkning av fôr, miljø eller øvrige sykdommer. I perioden fra 2003/2004 og frem til 2010 er man ikke kjent med innrapporterte tilfeller av flytefaeces. Dette kan skyldes et faktisk fravær av problemet, eller det kan ha forekommet uten å bli oppdaget eller rapportert. Prosjektgruppens erfaring er at tilstanden kan være vanskelig å oppdage, og den tror derfor at flytefaeces er et underrapportert fenomen. Flytefaeces som dukker opp i merdene kan ofte forsvinne like raskt som det oppstår. Andre forhold som gjør tilstanden vanskelig å oppdage er at appetitten ved de berørte lokalitetene ofte er god. Samtidig krever vurdering av tarm erfaring og rutine for å skille normal tilstand fra patologiske forandringer.
Flytefaeces har også blitt observert hos smolt i ferskvannsfasen. Hos affisert fisk observeres avvikende tarmmorfologi, og dette ser man også i etterkant av slike episoder. Avvikende tarmmorfologi og nedsatt tarmhelse er også observert uten å være relatert til flytefaeces-problematikk. Flytefaeces ble registrert første gang i 2003/2004, uten at man da fant ut av årsakene. Det har vist seg vanskelig å se klare sammenhenger mellom forekomsten av flytefaeces og nedsatt tarmhelse, og eventuell påvirkning av fôr, miljø eller øvrige sykdommer. I perioden fra 2003/2004 og frem til 2010 er man ikke kjent med innrapporterte tilfeller av flytefaeces. Dette kan skyldes et faktisk fravær av problemet, eller det kan ha forekommet uten å bli oppdaget eller rapportert. Prosjektgruppens erfaring er at tilstanden kan være vanskelig å oppdage, og den tror derfor at flytefaeces er et underrapportert fenomen. Flytefaeces som dukker opp i merdene kan ofte forsvinne like raskt som det oppstår. Andre forhold som gjør tilstanden vanskelig å oppdage er at appetitten ved de berørte lokalitetene ofte er god. Samtidig krever vurdering av tarm erfaring og rutine for å skille normal tilstand fra patologiske forandringer.
Å kartlegge tarmhelse og forekomsten av flytefaeces hos laks gjennom en sesong i sjø, samtidig som man overvåker ulike miljøparametere, lusepåslag og sykdom.
Delmål
1. Innsikt i hvordan tarmhelsestatus hos laks varierer gjennom et år i sjø når fôret er standardisert i forsøksperioden.
2. Innsikt i sammenhengen mellom nedsatt tarmhelse og forekomsten av flytefaeces i forhold til miljørelaterte stressfaktorer.
3. Innsikt i sammenhengen mellom påslag av lus og påvisning av mikrosporidien Paranucleospora theridion med forekomsten av flytefaeces og nedsatt tarmhelse.
4. Innsikt i sammenhengen mellom påvisning av andre sykdommer og forekomsten av flytefaeces og nedsatt tarmhelse.
Delmål
1. Innsikt i hvordan tarmhelsestatus hos laks varierer gjennom et år i sjø når fôret er standardisert i forsøksperioden.
2. Innsikt i sammenhengen mellom nedsatt tarmhelse og forekomsten av flytefaeces i forhold til miljørelaterte stressfaktorer.
3. Innsikt i sammenhengen mellom påslag av lus og påvisning av mikrosporidien Paranucleospora theridion med forekomsten av flytefaeces og nedsatt tarmhelse.
4. Innsikt i sammenhengen mellom påvisning av andre sykdommer og forekomsten av flytefaeces og nedsatt tarmhelse.
Nedsatt tarmhelse vil gjøre laksen mindre robust ved å påvirke fiskens opptak av næring og vekst, samt mottakelighet for sykdom. En tallfesting på hvordan dette påvirker produksjonen av laks er man ikke i stand til å presentere så lenge problemene ikke er kartlagt. Sammenligner en derimot med andre intensive produksjoner som for eksempel av kylling, gir redusert tarmhelse et produksjonstap i form av blant annet svekket fôrutnyttelse. Et tap som i gjennomsnitt reduserte oppdretterens fortjeneste med en tredjedel, vist gjennom en feltstudie utført av Magne Kaldhusdal ved Veterinærinstituttet. Dette var i likhet med de problemene man ser hos laks, også et tarmhelseproblem som primært ikke knyttes til forøket dødelighet. Det er nærliggende å tro at lakseoppdretterne også lider et tap når det gjelder svekket fôrutnyttelse, i tillegg til de tap som medfølger av økt mottakelighet for sykdom. En kartlegging vil kunne bidra til å redusere tapene.
Helgeland Havbruksstasjon (HHS) er Norges største privateide forsøkssanlegg og står for oppsett og gjennomføring av prosjektet. HHS har de nødvendige ressursene og infrastrukturen med 88 forsøksmerder og personell som daglig er involvert i uttak relatert til fôr og ernæring. Miljøstasjoner plassert i anlegg og merder vil kontinuerlig logge parametere som oksygen, salinitet, strøm og temperatur. Andre parametere som måles er siktedyp, og ved vesentlig endring vil vannanalyser blir foretatt. Alle hendelser som kan medføre miljørelatert stress vil bli daglig loggført, samt observasjoner av flytefaeces og lusepåslag.
For å løse oppgavene relatert til hvert av de fire delmålene er forsøket satt opp i 4 merder med mest mulig like miljøforhold. To av merdene inneholder laks av 2010-generasjon og to med 2011-generasjons laks. Fôr for 1 år er produsert og frosset inn ved forsøksstasjonen for å unngå en fôrvariabel gjennom forsøksperioden. Fôret er produsert etter en fastsatt protokoll og tilnærmet likt et kommersielt fôr i sammensetning. Fôret er produsert i ulike pellet-størrelser.
Standardiserte uttak à 10 fisk tas ut hver 6. uke i vinterhalvåret (oktober til april) og hver 3. uke for sommerhalvåret (april til oktober). Ragnhild Hanche-Olsen ved HHS er fiskehelsebiolog og ansvarlig for helsetilsyn og tarmuttak/tarmscore ved forsøksstasjonen. Det utføres tarmscore etter fastsatt protokoll med fokus på følgende punkter:
• Inflammasjon i magesekk, midt- og baktarm
• Vevsforandringer i mage/tarm
• Fett i blindsekker
• Innslag av fett i faeces (flytefaeces)
• Tilstedeværelse av ufordøyd pellet og eventuelt plassering i tarmsystemet og konsistens
Det vil bli tatt prøver for histologi og mulige sykdomsagens. Histologiske analyser utføres av Michael Penn og Åse Krogdahl ved Norges veterinærhøgskole (NVH). Patogen Analyse utfører screening etter sykdomsagens, og vil i hovedsak gjelde virussykdommer som:
• hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)
• infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV)
• kardiomyopatisyndrom (CMS) (eller hjertesprekk)
Siden området er ansett som PD-fritt utelater man analyser for dette viruset. Det vil også bli utført screening etter mikrosporidien Paranucleospora theridion.
Ressurspersoner fra fôrselskapene Biomar, Ewos og Skretting er med som faglige støttespillere for både planlegging, gjennomføring, uttak og rapportering.
For å løse oppgavene relatert til hvert av de fire delmålene er forsøket satt opp i 4 merder med mest mulig like miljøforhold. To av merdene inneholder laks av 2010-generasjon og to med 2011-generasjons laks. Fôr for 1 år er produsert og frosset inn ved forsøksstasjonen for å unngå en fôrvariabel gjennom forsøksperioden. Fôret er produsert etter en fastsatt protokoll og tilnærmet likt et kommersielt fôr i sammensetning. Fôret er produsert i ulike pellet-størrelser.
Standardiserte uttak à 10 fisk tas ut hver 6. uke i vinterhalvåret (oktober til april) og hver 3. uke for sommerhalvåret (april til oktober). Ragnhild Hanche-Olsen ved HHS er fiskehelsebiolog og ansvarlig for helsetilsyn og tarmuttak/tarmscore ved forsøksstasjonen. Det utføres tarmscore etter fastsatt protokoll med fokus på følgende punkter:
• Inflammasjon i magesekk, midt- og baktarm
• Vevsforandringer i mage/tarm
• Fett i blindsekker
• Innslag av fett i faeces (flytefaeces)
• Tilstedeværelse av ufordøyd pellet og eventuelt plassering i tarmsystemet og konsistens
Det vil bli tatt prøver for histologi og mulige sykdomsagens. Histologiske analyser utføres av Michael Penn og Åse Krogdahl ved Norges veterinærhøgskole (NVH). Patogen Analyse utfører screening etter sykdomsagens, og vil i hovedsak gjelde virussykdommer som:
• hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)
• infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV)
• kardiomyopatisyndrom (CMS) (eller hjertesprekk)
Siden området er ansett som PD-fritt utelater man analyser for dette viruset. Det vil også bli utført screening etter mikrosporidien Paranucleospora theridion.
Ressurspersoner fra fôrselskapene Biomar, Ewos og Skretting er med som faglige støttespillere for både planlegging, gjennomføring, uttak og rapportering.
Resultatene planlegges formidlet gjennom:
• Uttaksrapport midtveis og sluttrapport.
• Publikasjon i vitenskapelig tidsskrift.
• Tarmhelseseminarer arrangert av Helgeland Havbruksstasjon i samarbeid med NCE Aquaculture.
• Populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.
• Foredrag/presentasjon/poster på Havbrukskonferansen 16.–18. april 2012.
• Uttaksrapport midtveis og sluttrapport.
• Publikasjon i vitenskapelig tidsskrift.
• Tarmhelseseminarer arrangert av Helgeland Havbruksstasjon i samarbeid med NCE Aquaculture.
• Populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.
• Foredrag/presentasjon/poster på Havbrukskonferansen 16.–18. april 2012.
-
Sluttrapport: Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks
Helgeland Havbruksstasjon. 25.11.2013.
Medieomtale
Omtale hos NCE Aquaculture
fhf.no