Prosjektnummer
900732
Kvalitetsstabilisering av lettsaltet og fullsaltet torsk: Videreføring av storskala uttesting av fosfat som prosesshjelpemiddel og tilsetningsstoff
Målsetningen med prosjektet var å dokumentere hvilke effekter fosfater brukt som tilsetningsstoff eller som prosesshjelpemiddel har på lettsaltet og fullsaltet torsk under prosessering og lagring.
Resultatene er beskrevet i to rapporter:
Rapport MA 13-08 “Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff”
Her oppsummerer Møreforskning konklusjonene som følger:
Rapport MA 13-08 “Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff”
Her oppsummerer Møreforskning konklusjonene som følger:
• To salteforsøk ble gjort med tilsetning av ulike konsentrasjoner av fosfatet Carnal 2110 (0, 2, eller 4 %). I det første på fryst trålråstoff ble direktesløyd torsk sammenlignet med godt utblødd fisk, i det andre forsøket ble fersk garn- og linefanget torsk sammenlignet.
• Fosfatet forbedret saltfiskfarge noe både for både bløgget og direktesløyd trålråstoff, men effekten var størst for bløgget råstoff. Fosfatet ser i liten grad ut til å reparere kvalitetsfeil (rød misfarging) på grunn av direktesløying.
• Fosfatet forbedret saltfisk farge kun i liten grad for fersk line og fersk garnfangst, som ble vurdert som mørkere og gulere enn saltfisk fra line. Den lave effekten av fosfat på ferskt råstoff kan komme av råstoffet. En annen forklaring kan være at lave mengder fosfat kan ha blitt tilført fisken på grunn av ustabilt trykk på lakesprøyte under injisering.
• Utbytteøkning på 8–9 % for bløgget trålråstoff (77–83 % utbytte) og 8–11 % for direktesløyd råstoff (78–87 % utbytte) ved bruk av fosfat. Effekt av å øke fosfatkonsentrasjonen fra 2 til 4 % for direktesløyd råstoff, men ikke for bløgget råstoff.
• Utbytteøkning fra 70 til 72 % ved behandling av ferskt lineråstoff med 4 % fosfat. Utbytteøkning fra 71 til 72,5 % ved behandling av ferskt garnråstoff med 4 % fosfat.
• Lavt utbytte på ferskt råstoff kan komme av lav tilførsel av fosfat noe som ble bekreftet av analyser av restfosfat i fisken. Restfosfat i saltfisk lå på 0,11–0,13 g P2O5/100g for line og 0,15–0,21 g P2O5/100g for garn for alle grupper (0, 2 og 4 % fosfat).
• Fosfat medfører ikke økt vannbinding (redusert væskeslipp) under lagring av saltfisk.
• Restfosfat i fryste grupper økte fra 0,13 for saltfisk i gruppen kontroll til 0,19–0,21 g P2O5/100g i fosfatbehandlet saltfisk for bløggede grupper og 0,17–0,24 g P2O5/100g for tilsvarende direktesløyde grupper.
• Jevnført med tidligere forsøk ser det ut til at saltfisk fra ferskt råstoff gir lavere utbytteøkning enn saltfisk fra fryst råstoff ved bruk av fosfat.
• Fosfatet ser ut til å redusere graden av mørkning under lagring av saltfisk mer enn at det gjør saltfisken hvitere.
• Både saltfisk produsert fra ferskt og fryste råstoff var i svært liten grad oksidert for alle grupper. Det ser dermed ut til at den mørke/gule fargen som registreres ikke kommer av fettoksidasjon.
• Fosfatet som ble tilsatt var di- og trifosfat mens restmengdene som ble målt i saltfisken fra ferskt råstoff forelå kun som monofosfat. For fryst råstoff ble det registrert lave restverdier av trifosfat i saltfisk.
• Fosfatet forbedret saltfiskfarge noe både for både bløgget og direktesløyd trålråstoff, men effekten var størst for bløgget råstoff. Fosfatet ser i liten grad ut til å reparere kvalitetsfeil (rød misfarging) på grunn av direktesløying.
• Fosfatet forbedret saltfisk farge kun i liten grad for fersk line og fersk garnfangst, som ble vurdert som mørkere og gulere enn saltfisk fra line. Den lave effekten av fosfat på ferskt råstoff kan komme av råstoffet. En annen forklaring kan være at lave mengder fosfat kan ha blitt tilført fisken på grunn av ustabilt trykk på lakesprøyte under injisering.
• Utbytteøkning på 8–9 % for bløgget trålråstoff (77–83 % utbytte) og 8–11 % for direktesløyd råstoff (78–87 % utbytte) ved bruk av fosfat. Effekt av å øke fosfatkonsentrasjonen fra 2 til 4 % for direktesløyd råstoff, men ikke for bløgget råstoff.
• Utbytteøkning fra 70 til 72 % ved behandling av ferskt lineråstoff med 4 % fosfat. Utbytteøkning fra 71 til 72,5 % ved behandling av ferskt garnråstoff med 4 % fosfat.
• Lavt utbytte på ferskt råstoff kan komme av lav tilførsel av fosfat noe som ble bekreftet av analyser av restfosfat i fisken. Restfosfat i saltfisk lå på 0,11–0,13 g P2O5/100g for line og 0,15–0,21 g P2O5/100g for garn for alle grupper (0, 2 og 4 % fosfat).
• Fosfat medfører ikke økt vannbinding (redusert væskeslipp) under lagring av saltfisk.
• Restfosfat i fryste grupper økte fra 0,13 for saltfisk i gruppen kontroll til 0,19–0,21 g P2O5/100g i fosfatbehandlet saltfisk for bløggede grupper og 0,17–0,24 g P2O5/100g for tilsvarende direktesløyde grupper.
• Jevnført med tidligere forsøk ser det ut til at saltfisk fra ferskt råstoff gir lavere utbytteøkning enn saltfisk fra fryst råstoff ved bruk av fosfat.
• Fosfatet ser ut til å redusere graden av mørkning under lagring av saltfisk mer enn at det gjør saltfisken hvitere.
• Både saltfisk produsert fra ferskt og fryste råstoff var i svært liten grad oksidert for alle grupper. Det ser dermed ut til at den mørke/gule fargen som registreres ikke kommer av fettoksidasjon.
• Fosfatet som ble tilsatt var di- og trifosfat mens restmengdene som ble målt i saltfisken fra ferskt råstoff forelå kun som monofosfat. For fryst råstoff ble det registrert lave restverdier av trifosfat i saltfisk.
Rapport MA13-02 “Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff. Delrapport: Storskala forsøk med lettsalting”
Møreforskning oppsummerer resultatene som følger:
Møreforskning oppsummerer resultatene som følger:
Fryst trål- og lineråstoff av torsk ble etter tining og filetering lettsaltet der laken var tilsatt 0, 1 eller 2 % fosfat (Carnal 2110). Etter injisering ble fisken fryst inn og glasert før fryselagring i 2 måneder ved -23 °C. Etter tining ble tinetap, instrumentell farge, sensorisk kvalitet, pH og utbytte registrert, samt at fiskemuskel ble analysert kjemisk.
Resultatene viste at:
Resultatene viste at:
• Lineråstoff gav lysere fileter med mindre blod enn trålråstoffet.
• Tinetapet ble ikke nevneverdig påvirket av fosfatbehandlingen, alle gruppene tapte mellom 10,0 og 11,6 % vekt under tining.
• Fargemålingene viste små forskjeller mellom gruppene, men en trend var at fosfatbehandling så ut til å redusere utviklingen av gulfarge.
• Sensorisk ble det ikke funnet store forskjeller i kvalitet. Ved sammenligningen av gruppene var det en tendens til at fosfatet reduserte omfanget av røde buker, men dette kan også ha sin årsak i varierende råstoffkvalitet.
• pH ble ikke påvirket av fosfatet. Behandling med 2 % fosfat gav økt utbytte for lettsaltet filét både fra trålråstoff (4,2 %) og lineråstoff (6,3 %). Lettsaltede produkter inneholdt mindre fosfat (0,32 g/100g)enn råstoffet (0,36-0,39 g/100g). I lettsaltet filét behandlet med fosfat lå fosfatinnholdet i muskel til 0,42- 0,44 g P2O5/100g.
• Tinetapet ble ikke nevneverdig påvirket av fosfatbehandlingen, alle gruppene tapte mellom 10,0 og 11,6 % vekt under tining.
• Fargemålingene viste små forskjeller mellom gruppene, men en trend var at fosfatbehandling så ut til å redusere utviklingen av gulfarge.
• Sensorisk ble det ikke funnet store forskjeller i kvalitet. Ved sammenligningen av gruppene var det en tendens til at fosfatet reduserte omfanget av røde buker, men dette kan også ha sin årsak i varierende råstoffkvalitet.
• pH ble ikke påvirket av fosfatet. Behandling med 2 % fosfat gav økt utbytte for lettsaltet filét både fra trålråstoff (4,2 %) og lineråstoff (6,3 %). Lettsaltede produkter inneholdt mindre fosfat (0,32 g/100g)enn råstoffet (0,36-0,39 g/100g). I lettsaltet filét behandlet med fosfat lå fosfatinnholdet i muskel til 0,42- 0,44 g P2O5/100g.
Konklusjon
Lettsaltet torskefilet av lineråstoff hadde vesentlig lysere overflate og mindre blod enn lettsaltede produkter laget av trålråstoff. Behandling med fosfat påvirket i liten grad fargen på produktet etter en to måneders lang fryselagring. Det ble heller ikke registrert redusert tinetap ved tilsetning av fosfat, men utbyttet ble høyere ved fosfatbehandling (1 og 2 %) for både line og trålråstoff. Økningen var på inntil henholdsvis 6,2 % og 4,2 % for line og trål.
Lettsaltet torskefilet av lineråstoff hadde vesentlig lysere overflate og mindre blod enn lettsaltede produkter laget av trålråstoff. Behandling med fosfat påvirket i liten grad fargen på produktet etter en to måneders lang fryselagring. Det ble heller ikke registrert redusert tinetap ved tilsetning av fosfat, men utbyttet ble høyere ved fosfatbehandling (1 og 2 %) for både line og trålråstoff. Økningen var på inntil henholdsvis 6,2 % og 4,2 % for line og trål.
-
Faktaark: Anbefalinger ved bruk av fosfat i saltfiskproduksjon (torsk)
Møreforsking. Oktober 2013. Av Ingebrigt Bjørkevoll.
-
Faktaark: En-siders oppsummering av AP 3: Fullskala lettsalting
Møreforsking. Mai 2013. Av Ingebrigt Bjørkevoll.
-
Faktaark: En-siders oppsummering av AP1 og AP2: Foreløpige resultater
Møreforsking. Mai 2013. Av Ingebrigt Bjørkevoll.
-
Nyhet: Begrenset fosfatbruk er nyttig
FiskeribladetFiskeren, s. 34 og 35. 15.08.2012. Av Einar Lindbæk.
-
Presentasjon: Hvitere saltfisk og økt utbytte: – Resultater fra innledende forsøk – Resultat fra storskalaforsøk
Nofima, Presentasjon i Svolvær 11.05.2012. Av Sjúrður Joensen (Nofima) og Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking).
-
Presentasjon: Kvalitetsstabilisering av saltfisk ved bruk av fosfat
Møreforskning. Presentasjon på FHF-møte i Tromsø 1. oktober 2012. Av Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Trygg Barnung (Møreforsking), Kristine Kvangarsnes (Møreforsking), Sjurdur Joensen (Nofima), Bjørn Gundersen (Nofima) og Leif Akse (Nofima).
-
Rapport: Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff
Møreforskning. Rapport MA 13-08. 14.04.2013. Av Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Trygg Barnung (Møreforsking), Kristine Kvangarsnes (Møreforsking), Turid Fylling (Møreforsking), Sjurdur Joensen (Nofima), Bjørn Gundersen (Nofima), Ulf Erikson (SINTEF Fiskeri og havbruk) og Morten Bondø (SINTEF Fiskeri og havbruk).
-
Rapport: Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff. Delrapport: Storskala forsøk med lettsalting
Møreforskning. Rapport MF 13-02. 6.02.2013. Av Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Trygg Barnung (Møreforsking), Kristine Kvangarsnes (Møreforsking), Turid Standal Fylling (Møreforsking), Sjurdur Joensen (Nofima) og Bjørn Gundersen (Nofima).
Resultatene fra arbeidet med fosfat i prosjektene “Hvitere saltfisk og økt utbytte” (FHF-900508) og “Kvalitetsstabilisering av lettsaltet og fullsaltet torsk: Uttesting av fosfat som prosesshjelpemiddel/tilsetningsstoff” (FHF-900592) har hatt som utgangspunkt å undersøke om fosfat bør defineres som et prosesshjelpemiddel eller tilsetningsstoff. Mattilsynet sin holdning har vært at fosfat ikke kan defineres som prosesshjelpemiddel og våren 2011 satte EU ned forbud mot bruk av polyfosfat som prosesshjelpemiddel
Resultatene fra forsøkene indikerer at fosfatet påvirker oksidasjonsprosessene under lagring, noe som kan være med på å forklare hvorfor fisken virker lysere på farge. Utbyttet øker mens blodmengden i muskel (jern), ut fra de begrensede data man har til nå, ser ut til å være uforandret. Dette bør det fremskaffes mer data om. Tilsatt Carnal 2110 (di- og trifosfat) ser ut til å brytes raskt ned i fisken under prosesseringen og kan ikke detekteres i sluttproduktene. Likevel kan tilsatt fosfat måles som en økning i monofosfat som beregnes som P2O5 nivå. Fosfatet ser ut til å påvirke produktet på flere måter, samt at det på dette tidspunkt kan måles forhøyede verdier av totalt fosfat, som har en grenseverdi på 5 g/kg (eksempelsvis for fryst filet). Man har i øyeblikket for lite dokumentasjon til å dra sikre slutninger om fosfatet bør defineres som tilsetningsstoff og ikke prosesshjelpemiddel. Å fremskaffe dette vil være en viktig målsetning med det videre arbeidet.
Alle nevnte resultater er det viktig å få en mer omfattende dokumentasjon på, for å kunne fastslå potensialet og begrensningen til fosfatet Carnal 2110. For det første er dokumentasjonen viktig for å fastslå hvordan fosfat mest optimalt kan brukes ved forskjellige typer produkter og produksjoner. For det andre vil det være avgjørende for utfallet av en eventuell søknad om godkjenning av fosfat som tilsetningsstoff, at en helhetlig dokumentasjon av effektene ved de omsøkte produktene og produksjonene kan fremlegges.
Å videreføre arbeidet med å få en mer omfattende og helhetlig dokumentasjon av potensialer og begrensninger til fosfatet Carnal 2110 brukt som prosesshjelpemiddel og tilsetningsstoff på lettsaltet og fullsaltet torsk ved storskala produksjon.
Delmål
1. Å dokumentere effekten av fosfat på muskelfarge og blodmengde i sluttproduktene og hvordan dette påvirkes av råstoffbehandling, råstofftype og fangstredskap.
2. Å dokumentere hvordan lagringsstabiliteten til sluttproduktene påvirkes av fosfattilsetning spesielt med omsyn til utbytte og farge for de ulike råstoffvariantene, henholdsvis råstoffbehandling, råstofftype og fangstredskap.
3. Å kartlegge hvilke typer og mengder restfosfat som finnes i sluttproduktene avhengig av råstoffbehandling, råstofftype og fangstredskap.
1. Å dokumentere effekten av fosfat på muskelfarge og blodmengde i sluttproduktene og hvordan dette påvirkes av råstoffbehandling, råstofftype og fangstredskap.
2. Å dokumentere hvordan lagringsstabiliteten til sluttproduktene påvirkes av fosfattilsetning spesielt med omsyn til utbytte og farge for de ulike råstoffvariantene, henholdsvis råstoffbehandling, råstofftype og fangstredskap.
3. Å kartlegge hvilke typer og mengder restfosfat som finnes i sluttproduktene avhengig av råstoffbehandling, råstofftype og fangstredskap.
God hvithet og et godt utbytte er en forutsetning for å være med i konkurransen med andre saltfiskprodusenter. Fosfatet vil potensielt kunne øke både utbytte og kvalitet. For en mellomstor bedrift som produserer 2000 tonn saltfisk vil en utbytteøkning på 1 % medføre en gevinst på anslagsvis 500.000 kr/år. I tillegg kommer økt inntjening gjennom høyere andel superior fisk dersom fosfatet gir en forbedret farge.
Prosjektet er delt inn i 4 arbeidspakker:
AP 1: Storskala uttesting av fosfat på ferskt råstoff
Denne arbeidspakken omfatter hel, flekket saltfisk produsert fra ferskt torskeråstoff. Man tar sikte på å
• Teste ut effekten av fosfat på to ulike typer råstoff, line og garn ved saltfiskproduksjon i storskala. En til to ulike saltemetoder blir studert og tre ulike styrker av fosfat blir undersøkt, eksempelvis 0, 1 og 2 % fosfat.
• Dokumentere kvalitet ved bestemmelse av instrumentell lyshet, pH, vekt, sensorisk evaluering og kjemiske analyser på sluttprodukt (4 ukers salting) og etter lagring (3–6 måneder).
• Teste ut effekten av fosfat på to ulike typer råstoff, line og garn ved saltfiskproduksjon i storskala. En til to ulike saltemetoder blir studert og tre ulike styrker av fosfat blir undersøkt, eksempelvis 0, 1 og 2 % fosfat.
• Dokumentere kvalitet ved bestemmelse av instrumentell lyshet, pH, vekt, sensorisk evaluering og kjemiske analyser på sluttprodukt (4 ukers salting) og etter lagring (3–6 måneder).
AP 2: Storskala uttesting av fosfat på fryst trålråstoff
Denne arbeidspakken omfatter hel, flekket saltfisk produsert fra fryst torskeråstoff. Her vil man
• Teste ut typer trålråstoff (direktesløyd og godt utblødd før sløying på fosfattilsatt saltfisk i storskala.
• Dokumentere kvalitet ved bestemmelse av instrumentell lyshet, pH, vekt, sensorisk evaluering og kjemiske analyser på sluttprodukt (4 ukers salting) og etter lagring (3–6 måneder).
AP 3: Storskala uttesting av fosfat på lettsaltet torsk
Denne arbeidspakken omfatter fileter av saltfisk produsert fortrinnsvis fra ferskt torskeråstoff. Her vil man:
• Teste ut to typer trålråstoff: Et mest mulig feilfritt råstoff (eksempelvis lineråstoff) og et råstoff av mindre god kvalitet basert på mengde blod i råstoffet (eksempelvis garnfanget råstoff). Fileter blir injisert med lake slik at saltinnholdet er ca. 2–3 %. Tre ulike styrker av fosfat blir undersøkt, eksempelvis 0, 0,8 og 1,6 % fosfat.
• Dokumentere kvalitet ved bestemmelse av instrumentell lyshet, pH, vekt, sensorisk evaluering og kjemiske analyser på sluttprodukt (4 ukers fryselagring) og etter lagring (3–6 måneder fryselagring).
AP 4: Prosjektkoordinering og rapportering
Denne arbeidspakken omfatter rapportering av alle arbeidspakker samlet i en sluttrapport. Resultatene vil også bli presentert i faktaark etter hvert som resultatene foreligger
Planene for formidling omfatter:
• Foredrag på seminarer til faggruppe konvensjonell 2012/2013
• Eventuelle artikler i infoheftet klippfisk/saltfisknytt 2012/2013
• Rapportering underveis etter hver AP/sluttrapport
• Tiltaksplan og implementering: Tabell med oversikt over hvordan fosfat kan brukes
• Vitenskapelig artikkel
• Foredrag på seminarer til faggruppe konvensjonell 2012/2013
• Eventuelle artikler i infoheftet klippfisk/saltfisknytt 2012/2013
• Rapportering underveis etter hver AP/sluttrapport
• Tiltaksplan og implementering: Tabell med oversikt over hvordan fosfat kan brukes
• Vitenskapelig artikkel