Prosjektnummer
900782
Lofotteina: Uttesting for anvendelse i kystfiske
Lofotteina er testet ut i områder upåvirket av oppdrett og delvis i områder med kongekrabbe. Lofotteina fanget best av fire teinetyper som ble undersøkt, men fangstratene var for små til å være kommersielt interessante. Fangstratene var imidlertid lave for alle teinetyper sammenlignet med tidligere forsøk. Lofotteina bør derfor testes til andre tider av året, og dette er planlagt gjennomført i en oppfølging i mars 2013. Dette skjer i forbindelse med en utvidelse av FHF-prosjekt 900702: Sammenligning av tokammerteina og Nefoundlandsteina.
Mye fisk vandret inn og ut av Lofotteina, og alternativ kalvutforming bør testes. Lofotteina fanget lite krabbe, og med bunn i teina var krabben nede, mens fisk var oppe. Dette resultatet er lovende med tanke på utvikling av artsselektive teiner.
I opprinnelig form er Lofotteina for stor og tung til å kunne opereres på mindre kystfartøy (< 50 fot), og det anbefales fra fiskerhold å lage mindre versjoner for uttesting. Bygging i plast gir flere fordeler når det gjelder håndtering og produksjonskostnad, og bør også vurderes.
Fangstene var høye og til dels kommersielt interessante nær oppdrettsanlegg. Fra fiskerhold er det stor interesse for Lofotteina, men før dokumentasjon foreligger på fiskelighet i områder med høy tilgjengelighet av fisk, er potensialet størst rundt oppdrettsanlegg. Det er også stor interesse for utprøving av Lofotteina rundt vrak som fungerer som kunstige rev i Nordsjøen.
Mye fisk vandret inn og ut av Lofotteina, og alternativ kalvutforming bør testes. Lofotteina fanget lite krabbe, og med bunn i teina var krabben nede, mens fisk var oppe. Dette resultatet er lovende med tanke på utvikling av artsselektive teiner.
I opprinnelig form er Lofotteina for stor og tung til å kunne opereres på mindre kystfartøy (< 50 fot), og det anbefales fra fiskerhold å lage mindre versjoner for uttesting. Bygging i plast gir flere fordeler når det gjelder håndtering og produksjonskostnad, og bør også vurderes.
Fangstene var høye og til dels kommersielt interessante nær oppdrettsanlegg. Fra fiskerhold er det stor interesse for Lofotteina, men før dokumentasjon foreligger på fiskelighet i områder med høy tilgjengelighet av fisk, er potensialet størst rundt oppdrettsanlegg. Det er også stor interesse for utprøving av Lofotteina rundt vrak som fungerer som kunstige rev i Nordsjøen.
-
Sluttrapport: Lofotteina: Uttesting for bruk i kystfiske
Havforskningen. Rapport nr 5/2013. Januar 2013. Av Odd-Børre Humborstad, Svein Løkkeborg, Anne Christine Utne Palm, Bjørn Totland, Jostein Saltskår, Bente Hoddevik Ulvestad (alle Havforskningsinstituttet), Kjell Øyvind Midling og Sten Siikavuopio (begge Nofima).
Teine har flere egenskaper som er gunstige i henhold til minimal bunnpåvirkning, lavt oljeforbruk og høy kvalitet på fangsten. Per i dag er imidlertid effektiviteten for lav, og dette er det viktigste hinder for lønnsomhet og økt anvendelse av teiner.
Fiske med teiner etter torsk har ett begrenset omfang i Norge. En teine (heretter kalt “Lofotteina”) er utviklet for fangsting nær oppdrettsanlegg av oppdretter og oppfinner Ole Vegar Mosseng. Lofotteina er rigid og konstruert av strekkmetall og aluminiumsrør. Dimensjonene er store med ett volum på ca. 22 m3. I FHF prosjektet “Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg” (FHF-900501), har denne teina vært prøvd ut ved ett oppdrettsanlegg i Lofoten med svært overbevisende resultater både for sei og torsk (Kasparas 2010). Den største fangsten under forsøk der Havforskningsinstituttet deltok var på 687 sei (ca. 1,3 tonn) i en teine på 2 dagers ståtid. Oppfinneren har tidligere også fått store fangster på mer en 500 kg torsk i en teine.
Oppdrettsanlegg tiltrekker seg fisk, og adferd og fangsteffektivitet kan ikke uten videre overføres til områder som ikke er påvirket av oppdrett. Det er mange faktorer som skiller en oppdrettslokalitet fra tradisjonelle fiskefelt, for eksempel spørsmål knyttet til håndtering, stabilitet og ikke minst fiskeadferd. Man ønsker å eskalere forskning rundt denne teinetypen med tanke på kommersiell anvendelse i kystfiske.
En økt interesse ses nå for kombinasjon av kongekrabbe- og torskefiske i Varanger. Over 450 mindre båter deltar i dag i kongekrabbefiske på Finnmarkskysten og har derfor utstyr for håndtering av teine og ofte system for levendelagring av fangst. Fiske etter torsk i kongekrabbeområder setter spesielle krav til teineutforming. Lofotteina vil tiltrekke krabber som lett vil gå inn i nedre kammer, men pga innerkalvutforming er det usikkert om den klarer å gå opp i øvre kammer slik torsk gjør. På denne måten kan det tenkes at begge arter kan fiskes samtidig, men holdes adskilt i teinen.
Prosjektet vil først prøve ut om Lofoteina også har gode fangstegenskaper i områder upåvirket av oppdrettsanlegg. Forsøk vil bli utført både i områder med og uten kongekrabbe. Basert på disse innledende forsøkene vil modifikasjoner og tilpasninger gjøres for å optimalisere teinen.
Å teste og videreutvikle Lofotteina for fiske på kystlokaliteter upåvirket av oppdrett
Delmål
• Å teste Lofotteina i kystområder i Lofoten og Finnmark; fiskeforsøk og adferdsobservasjoner.
• Å teste teinen i områder med og uten kongekrabbe.
• Å teste egnethet for fangstbasert akvakultur.
• Å identifisere forbedrings- og utviklingspotensial basert på fangstsammenligning med tokammerteine, atferdsobservasjoner og egenskap/praktisk anvendelse på fiskefelt.
• Å teste Lofotteina i kystområder i Lofoten og Finnmark; fiskeforsøk og adferdsobservasjoner.
• Å teste teinen i områder med og uten kongekrabbe.
• Å teste egnethet for fangstbasert akvakultur.
• Å identifisere forbedrings- og utviklingspotensial basert på fangstsammenligning med tokammerteine, atferdsobservasjoner og egenskap/praktisk anvendelse på fiskefelt.
Utvikling av effektive teiner vil gi garn- og linefiskere et alternativt redskap for fangst av torsk. Økt lønnsomhet vil kunne oppnås gjennom reduserte agn- og egnekostnader, lavere drivstofforbruk, bedre kvalitet og levendefangst. En større anvendelse av teine vil bidra til et mer miljø- og ressursvennlig norsk fiskeri.
Forsøkene vil bli koordinert med tilstøtende prosjekt på uttesting av Newfoundlandteina. Informasjonsutveksling er sikret gjennom overlapp i prosjekt- og styringsgruppe for begge prosjektene, der kunnskap ervervet kan brukes strategisk videre i fortsettelsen av begge prosjekter.
Ved prosjektstart påbegynnes produksjon av en teine i Mortsund i nært samarbeid med Ole Vegar Mosseng. Denne teinen vil produseres i seksjoner slik at den lett kan demonteres og transporteres til andre steder. Dette vil også gjøre modifikasjoner enklere i ettertid. Samtidig startes arbeid med instrumentering av teiner for adferdsobservasjoner.
I Lofoten med utspring fra Mortsund vil forsøk med å sette Lofoteina på gode fiskefelt kunne starte umiddelbart ved prosjektinngåelse ved å bruke teiner som i dag brukes ved oppdrettsanlegg. Standard tokammer fisketeiner vil også bli satt i samme område for referanse. Disse første forsøkene vil gi indikasjoner på om det kreves større modifikasjoner for å kunne sette dem på eksponerte kystlokaliteter.
I juni gjennomføres ett tokt på returtorsk kystnært i Vest-Finnmark. løpet av en 10 dagers periode vil fangst i Lofotteine bli sammenlignet med standard tokammerteine. I disse forsøkene vil man i tillegg få utført adferdsobservasjoner ved bruk av undervannskamera. Vurdering av fisk for anvendelse av fisk i fangstbasert akvakultur vil også bli gjennomført.
En mindre studie på egnethet i områder med kongekrabbe vil bli utført i september der base for forsøkene vil være Bugøynes. Forsøkene i Varanger vil være av kvalitativ art med fokus på adferdsobservasjoner av både krabbe og fisk. Lofotteina er i sin utforming ikke egnet for bruk på tradisjonelle kongekrabbefartøy, men kunnskap ervervet omkring Lofotteina vil kunne brukes i utvikling av artsselektive teiner bygd på videreutvikling av tradisjonelle kongekrabbeteiner.
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet i Bergen, faggruppe Fangst. Denne avdelingen har lang erfaring med utvikling av ressurs- og miljøvennlige redskaper for norsk fiskerinæring. Prosjektet styrkes videre gjennom å samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur ved Nofima i Tromsø.
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet i Bergen, faggruppe Fangst. Denne avdelingen har lang erfaring med utvikling av ressurs- og miljøvennlige redskaper for norsk fiskerinæring. Prosjektet styrkes videre gjennom å samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur ved Nofima i Tromsø.
Prosjektet vil presenteres fortløpende i prosjektperioden og i etterkant i relevante fora for oppdragsgiver, næring og forskning. Prosjektet vil legge vekt på jevnlig kontakt og involvering fra styringsgruppen. I tillegg til foredrag på møter, seminarer og lignende, vil Internettprofilering (imr.no, nofima.no og fhf.no) være med på å øke brukerkontakten.