Økonomiske og ressursmessige konsekvenser ved fangst av taskekrabbe utenom hovedsesong

Den norske taskekrabbenæringen har hatt en positiv utvikling de siste 10–15 år. Etter hvert som næringen har utviklet seg, har fisket ekspandert nordover hvor det nå foregår et lønnsomt fiske langs kysten av Nordland. Dette skyldes ikke minst Hitramat AS sin nye prosesseringsfabrikk som tar i mot og omsetter over halvparten av de norske landingene, og rundt 80 % av landingene fra områdene nord for Stad.

Etter en stadig tidligere oppstart og større uttak under krabbefiske i Midt-Norge og på Helgeland, er det stilt spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan ha for krabberessursen og det økonomiske aspektet i fiskeriet. På den andre siden ønsker næringen et stadig større volum for å dekke markedets etterspørsel og for å holde “hjulene i gang” både med hensyn til arbeidsfolk og for å utnytte investeringer i fabrikker og utstyr. Dette gjelder både i hovedsesongen fra august til oktober hvor det i hovedsak fiskes etter kjøttfylte og rognfylte hunnkrabber, men også i utenom sesong hvor matfylden er dårligere.

Helårsfisk (utenskjærs, utenfor grunnlinjen)
Tidspunkt for fisket etter taskekrabbe varierer, både internasjonalt og geografisk langs Norskekysten. I området rundt de britiske øyer er det et helårsfiske etter taskekrabbe. Helårsfiske ved de britiske øyer foregår utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen med spesialbygde fartøy. Krabben oppbevares levende i bulk med gjennomstrømmende sjøvann. Ved landing leveres de til spesialbygde trailere som frakter krabben levende i sjøvann til det europeiske kontinentet. Muligheten for et slikt fiskeri i Norge har blitt utredet. En utredning fra 2003 (Woll, Dyb og Albrigtsen) trakk frem fire viktige momenter for et slikt fiskeri:
1. Fangstforholdene langs norskekysten er forskjellig fra forholdene ved de britiske øyer hvor kontinentalsokkelen er vidstrakt med dybder for det meste grunnere enn 200 meter. Erfaringer fra fiskeriet tilsier at dette er nedre grense for et brukbart taskekrabbefiske. Den norske kontinentalsokkelen er smal og i helhet dypere. Aktuelle områder er begrenset til en del banker utenfor Lofoten, Vesterålen, Røst, Trøndelag og Møre samt norsk sone i Nordsjøen.

2. Kvaliteten på krabben under helårsfiske rundt de britiske øyer er dårligst i vintermånedene og kan kun nyttes i “levendemarkedet”. Observasjoner av krabbe som bifangst under det norske garnfisket tyder på at mengden har økt de siste årene, men at kvaliteten generelt er dårlig også i våre farvann. Bunntemperaturene på de gode fangstfeltene nordvest for Irland var i gjennomsnitt per måned 2–4 °C høyere enn på de norske bankene i årene 1995 til 1999. Tidligere studier har vist at temperatur har betydning for krabbens appetitt. Den lave temperaturen i norske farvann indikerer lavere matinntak og dermed dårligere kvalitet.

3. Generelt vanskelige værforhold vinterstid langs norskekysten stiller krav til fartøytype som kan drive et slikt fiskeri. Det vil derfor være behov for utvikling/tilpasning av utstyr og redskaper for å kunne drive krabbefisket på disse områdene.

4. Rapporten pekte også på at krabbe som fiskes innenfor grunnlinjen, men “utenskjærs” i kantene ned mot dypere vann hvor bifangst under garnfiske er stort i vinterhalvåret. Dette er utradisjonelle fangstfelt ikke minst fordi områdene er værutsatt. Områdene har derfor vært dårlig egnet for fartøy i den norske sjarkflåten.

Pris og etterspørsel på “levendemarkedet” på kontinentet har vært nedadgående de siste årene. Det vil derfor være feil strategi for det norske krabbefisket å satse på et helårsfiske utenskjærs.

Fiske i kystnære farvann utenom sesong
I Rogaland fiskes det krabbe hele året, men fangst og innsats er lav i vintersesongen fra januar til og med mars. Fisket tar seg opp i løpet av april. Kvaliteten er dårlig om vinteren, men markedet ønsker ferske krabbeskjell. I liten målestokk gir fisket derfor en viss fortjeneste samtidig som markedet opprettholdes.

I Midt-Norge er også krabbens matfylde dårlig i vinterhalvåret. En liten bedrift kan på tross av dette ha en mindre produksjon av krabbeskjell og oppnå noe fortjeneste.

Dersom en større produksjonsbedrift som Hitramat skal opprettholde en produksjon av ferske krabber utenom sesong, er de avhengig av et større volum krabbe for å holde produksjonshjulene i gang. Vinteren 2000–2001 gjennomførte Hitramat et forsøksfiske etter krabbe i egen regi. To lokale fiskere leverte krabbe til bedriften gjennom hele vinteren og våren fra området rundt Frøya og Hitra. Det var store mengder med krabbe, i hovedsak såkalte halvhårde krabber som fremdeles ikke hadde oppnådd tilstrekkelig matfylde etter skallskifte. Den dårlige kvaliteten gjaldt både hunn- og hankrabber. Utbytte av klør var f.eks. lavere enn 20 %, vurdert ut fra kokeprosess hvor de med dårlig matfylde fløt opp etter koking. Først i mai begynte matfylden å øke slik at det var mulig å prosessere med noe fortjeneste.

I samarbeid med Hitramat ble det også planlagt vinterfangst på Helgelandskysten med oppstart i desember 2004. Fangster ble levert til Hitramat til og med januar 2005. Igjen var det store mengde med krabbe i fangstene, men kvaliteten var så dårlig at forsøket ble stoppet. Hitramat konkluderte etter dette med at det ikke var økonomi for fabrikken å ta i mot krabbe før tidligst i mai.

Problemstillinger
I sesongen 2011 opplevde flere krabbefiskere i Midt-Norge og Nordland et sviktende krabbefiske på forsommeren, samt at krabben generelt var av dårligere kvalitet i hovedsesongen.

Følgende spørsmål ble stilt:
• var sesongvariasjonen i 2011 naturlig eller menneskeskapt?
• har fangst av krabbe i en utvidet sesong medført mindre tilgang på god krabbe i hovedsesong?
• kan sesongvariasjonen i mengde og kvalitet ha sammenheng med temperaturvariasjoner i sjøen?
• hva med utvidet vårsesong, er der områder med alternative krabbepopulasjoner som kan nyttes?

Det planlagte prosjektet er i tråd med FHFs Handlingsplan for 2012. Prosjektet er også i tråd med Møreforsking Marin sine strategier og satsningsfelt. Det samme gjelder Havforskningsinstituttet som er det rådgivende organ for forvaltningen av krabbe.