Prosjektnummer
Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014
Det er i prosjektet utarbeidet analyserapporter over tilgang og anvendelse av marint restråstoff for årene 2012, 2013 og 2014.
Mengde restråstoff som er tilgjengelig fra norsk fiskeri og havbruksnæring har i årene 2012–2014 vært fra 867 000 til 929 000 tonn. Kvantumet følger det totale fiskekvantumet men påvirkes også av graden av bearbeiding (filetering) for de ulike ressursene. Nedgang i sildekvote, og dermed mindre filetering av pelagisk fisk er det som har påvirket variasjonen mest. I 2014 var det 341 000 tonn restråstoff tilgjengelig fra hvitfisksektoren, 162 000 tonn fra pelagisk sektor, 11 000 tonn fra skalldyrproduksjon og 370 000 tonn fra havbruk.
Det er i hvitfisksektoren (samt fra skalldyr) at utnyttelsesgraden er lav (33–40 %). For hvitfisk, så er dette råstoff som ikke bringes i land fra fiskeflåten. Det er imidlertid en økning av landbasert sløying fra kystflåten, samt økt interesse for utnyttelse av restråstoff om bord i havfiskefartøyer. Av uutnyttede fraksjoner utgjør hoder, slo og lever fra hvitfisk det største kvantumet. I pelagisk sektor er det full utnyttelse, og i havbruk er det kun blodet fra bløgging av fisken, som ikke utnyttes.
Det later til å være stor etterspørsel etter råstoffer for produksjon av fôringredienser. Ca. 75 % av alt råstoff anvendes til fôr. 11–14 % anvendes til konsumprodukter, noe som kan indikere en økende tendens. 11 % benyttes til produksjon av biogass (kategori 2-råstoff fra havbruk).
Over 40 % av råstoffet ensileres som en konserveringsmåte, før videre prosessering til fôringrediens. For havbruksbasert råstoff har det vært en økning i direkte prosessering av ferskt råstoff (fra 12 til 20 %) til protein- og oljeprodukter. Ca. 23 % av råstoffet anvendes til “tradisjonell” mel-/oljeproduksjon. Oljeprodukter utgjør 28 % av produktvekt fra marint restråstoff i 2014.
Av den totale anvendelse til fôr utgjør fiskefôr 50–60 %. Laksenæringen i Norge ønsker mer tilgang til fôringredienser fra villfanget fisk, og ingredienser fra lakseråstoff anvendes gjerne til fiskefôr for andre arter, i andre land. Fôr til pelsdyr er ellers et viktig marked.
Disse rapportene sammen med analyser av marin ingrediensindustri, jf prosjektet “Verdiskaping, struktur og lønnsomhetsutvikling i norsk marin ingrediensindustri 2007–2013” (FHF-901019) viser at denne industrien spiller en helt vesentlig rolle i anvendelsen av restråstoff i sjømatnæringen. Industrien er i stor grad en integrert del av den totale næringen, og har betydelig interaksjon og sammenkobling mellom fangst, fiskeindustri og fiskeoppdrett.
-
1 Rapport: Analyse marint restråstoff, 2014: Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge
SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Rapport A26863. 8.06.2015. Av Roger Richardsen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse), Gunn Strandheim (Kontali Analyse) og Andrea Viken (Kontali Analyse).
-
Memorandum: Analysis of marine by-products in Norway 2013: English summary
SINTEF Fisheries and Aquaculture. Attachment to SINTEF report no. A26097 (in Norwegian). 6 May 2014. By Trude Olafsen (SINTEF Fisheries and Aquaculture), Roger Richardsen (SINTEF Fisheries and Aquaculture), Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse AS), Gunn Strandheim (Kontali Analyse AS), and Jan Petter Kosmo (Kontali Analyse AS).
-
Populærformidling: Maritimt restråstoff i 2013
Norsk Fiskerinæring nr. 5/2014. Juni 2014. Av Roger Richardsen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Trude Olafsen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse AS).
-
Presentasjon: Tilgang og anvendelse av marint restråstoff
SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Foredrag om rapporten “Analyse marint restråstoff, 2012” på Fagdag om marint restråstoff, 28.11.2013. Av Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS og Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS.
-
Rapport: Analyse av marint restråstoff, 2013: Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge
SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Rapport A26097. 6.5.2014. Av Trude Olafsen (SINTEF Fiskeri og havbruk AS), Roger Richardsen (SINTEF Fiskeri og havbruk AS), Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse AS), Gunn Strandheim (Kontali Analyse AS) og Jan Petter Kosmo, (Kontali Analyse AS).
-
Rapport: Analyse marint restråstoff 2012: Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Rapport A24531. 21.06.2013. Av Trude Olafsen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Roger Richardsen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse), Gunn Strandheim (Kontali Analyse), Jan Petter Kosmo (Kontali Analyse).
Stiftelsen RUBIN ble avviklet i juni 2012. FHF har overtatt den rollen som RUBIN hadde tidligere når det gjelder initiering, koordinering og finansiering av FoU-prosjekter innen marint restråstoff, på vegne av fiskeri- og havbruksnæringen. FHF vil få utarbeidet en oversikt over tilgang og anvendelse av marint restråstoff. Denne analysen skal ha høyere detaljeringsgrad enn tidligere utførte varestrømsanalyser. FHFs faggruppe for marint restråstoff ønsker dette arbeidet prioritert.
1) tilgang til marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring og
2) varestrøm for anvendelse av råstoffet.
• Å gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette.
• Å frembringe informasjon gjennom analysen om
1) tilgang på råstoff; råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke type fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet, og
2) varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
• Å gi analysen detaljeringsgrad som gir reell beslutningsstøtte for konkret aktivitet.
• Å etablere en metodikk og et dataverktøy som gir en effektiv, sporbar, repeterbar analyse.
• Å presentere analysen på en effektiv og attraktiv måte.
• Det skal utarbeides en rapport per år (2012, 2013, 2014) over tilgang på og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring. Spesifikasjon og detaljeringsgrad for analyse og rapport er beskrevet i kapittel Arbeidsbeskrivelse i FHFs forespørsel om tilbud ved konkurranseutsettelse.
• Metode for datainnsamling, bruk av data og analyse skal dokumenteres i rapport. Manual for bruk av analyseverktøy skal lages.
• Sammendrag av rapport som et presentasjonsvennlig faktaark skal lages og leveres årlig. Sammendrag samt presentasjon av resultater i form av tall og figurer skal også skrives på engelsk.
• Analyse og resultater skal presenteres årlig for næringen på minst et relevant møte. Dette gjøres i samråd med FHF.
• Analyseverktøy for innmating av data og generering av statistisk analyse som lages i egnet dataprogram beregnet for allment bruk.
• Sammendrag av rapport som et presentasjonsvennlig faktaark skal lages og leveres årlig. Sammendrag samt presentasjon av resultater i form av tall og figurer skal også skrives på engelsk.